Jobbinnvandrere er viktig for norsk økonomi, men utgjør bare en liten del av alle sysselsatte i Norge. I 2021 utgjorde utenlandske pendlere om lag 5 prosent av alle sysselsatte, mens tilvarende tall for arbeidsinnvandrere i 2020 var omtrent 6 prosent. Utenlandske pendlere, som har en mindre formell tilknytning til Norge enn bosatte arbeidsinnvandrere, er særlig utsatt for konjunktursvinger. Fra 2007 til 2021 har det vært en vekst på om lag 290 000 sysselsatte (11,5 prosent), der jobbinnvandrere har stått for nesten halvparten av denne veksten.
Vi skiller mellom to typer jobbinnvandrere:
- Utenlandske pendlere som arbeider i Norge uten å være formelt bosatt. Disse omtales også som ikke-bosatte lønnstakere eller lønnstakere på korttidsopphold.
- Arbeidsinnvandrere som er personer bosatt i Norge og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre betegnes som innvandrere. Hvis de har oppgitt «arbeid» som innvandringsgrunn betegnes de som arbeidsinnvandrere.
I denne artikkelen ser vi på hvordan utviklingen i sysselsettingen av utenlandske pendlere har vært sammenliknet med arbeidsinnvandrere, samt hvilken betydning koronapandemien har hatt for denne utviklingen.
Alle tall for arbeidsinnvandrere er hentet fra statistikken sysselsetting blant innvandrere, som er per 4. kvartal, mens utenlandske pendlere har hele året som referanseperiode med mindre annet er nevnt.
Utenlandske pendlere, også kalt ikke-bosatte lønnstakere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Utenlandske pendlere omfatter:
Sterk økning i arbeidsinnvandringen
Norden har i lang tid vært et felles arbeidsmarked der arbeidsinnvandring til Norge fra de andre nordiske nabolandene ikke har vært regulert. Til tider var det også betraktelige flyttinger av norske statsborgere til andre nordiske land. Fram til 1975 var det også forholdsvis lett for utlendinger å flytte til Norge. På 60- og 70-tallet var det for eksempel en merkbar innflytting fra Jugoslavia, Pakistan og Tyrkia. Utenlandske pendlere i Norge bestod for det meste av personer fra andre nordiske land, spesielt personer fra Sverige som deler en lang grense med Norge.
Først med utvidelsen av EU i 2004 ble det en anselig mengde utenlandske pendlere fra resten av verden og da spesielt fra Øst-Europa. Opphør av restriksjoner på innvandringen fra nye EU-land i 2009 bidro videre til en økning i arbeidsinnvandrere og i utenlandske pendlere. Figur 1 viser utviklingen i sysselsatte innvandrere fra 2001 til 2020, etter innvandringsgrunn. Arbeidsinnvandrere er innvandrere som har oppgitt «arbeid» som innvandringsgrunn. Annen innvandringsgrunn omfatter familieinnvandring, flukt, utdanning samt de med ukjent innvandringsgrunn.
Fordi informasjon om innvandringsgrunn mangler for alle med nordisk statsborgerskap har vi gjort antagelsen om at alle sysselsatte fra Norden har kommet for å arbeide. I tillegg mangler vi innvandringsgrunn for de som innvandret før 1990. Vi har ikke tall for arbeidsinnvandrere for 2021, fordi informasjon om innvandringsgrunn foreløpig ikke er tilgjengelige.
Figur 1 viser at fra et nivå på rundt 40 000 sysselsatte arbeidsinnvandrere i 2001 økte arbeidsinnvandringen til om lag 180 000 i 2014. I 2015 var det en liten nedgang, før den økte videre til snaut 199 000 i 2019. Arbeidsinnvandringen falt noe fra 2019 til samme kvartal året etter på grunn av pandemien som startet våren 2020. I 4. kvartal 2020 var det likevel nesten frem ganger så mange arbeidsinnvandrere som i 2001. Nedgangen i arbeidsinnvandringen fra 2014 til 2015 kan skyldes det kraftige oljeprisfallet som inntraff sommeren 2014. Men det er brudd i statistikken mellom 2014 og 2015 på grunn av ny datakilde, og endringer mellom 2014 og 2015 må derfor tolkes med forsiktighet.
Hvor mange pendler fra utlandet til arbeid i Norge?
Offisiell statistikk har hittil kun tall om utenlandske pendlere per kvartal, det vil si en referanseuke i midtmåneden i kvartalet. For å kunne fange opp alle som pendler til Norge for å jobbe i løpet av året har vi endret referanseperioden fra én uke til hele året i denne artikkelen. Dette gjøres for å fange opp personer som jobber her kun kortere perioder, for eksempel sesongarbeidere om sommeren. I tillegg jobber mange utenlandske pendlere i Norge en kortere eller lengre periode av gangen med påfølgende friperiode i hjemlandet. De som har friperiode i sitt hjemland erstattes ofte av andre utenlandske pendlere. Dette tar vi hensyn til når vi teller alle utenlandske pendlere én gang uansett hvor kort eller lenge man har jobbet i Norge i løpet av et kalenderår. Det har altså ingen betydning om man har jobbet her for eksempel kun én måned, to måneder eller alle månedene i kalenderåret. Ved å benytte hele året som referanseperiode tar vi hensyn til at det er mange flere som jobber her i løpet av et år enn det som fremkommer av de offisielle kvartalstallene som kun måler en uke i midtmåneden i kvartalet.
Antall utenlandske pendlere varierer mellom 73 000 og 104 000 i perioden 3. kvartal 2015 – 3. kvartal 2021. Antall pendlere fra utlandet i 2021 dobler seg når vi går fra å telle 3. kvartal, det vil si én referanseuke i august, til hele året. Dette viser at Norge er betydelig mer avhengig av utenlandske pendlere enn det kvartalsstatistikken viser. Vi har i figur 2 valgt å sammenligne årstallene med 3. kvartal fordi dette er kvartalet med flest utenlandske pendlere.
Figur 3 viser utviklingen i antall utenlandske pendlere for perioden 2007-2021, der referanseperioden altså er utvidet til hele året. Det har vært en betydelig økning i antall pendlere fra utlandet i denne perioden, fra om lag 121 000 i 2007 til i underkant av 145 000 i 2021. Fra året før koronapandemien inntraff og til 2021, falt antall pendlere fra utlandet med 21 prosent. I de siste årene har andelen kvinner blant utenlandske pendlere ligget på omtrent 20 prosent. Denne andelen har holdt seg stabilt også under pandemien.
Både konjunkturutviklingen i Norge og situasjonen på arbeidsmarkedet i landene som arbeidsinnvandrerne kommer fra, påvirker arbeidsinnvandringen til Norge. Finanskrisen høsten 2008 førte til en lavkonjunktur i Norge og nedgang i antall utenlandske pendlere i 2009 og 2010. Fra 2011 snudde konjunkturene og det var en kraftig vekst i pendlere fra utlandet, fra om lag 127 000 i 2010 til 170 000 i 2015. Det kraftige fallet i oljeprisen fra sommeren 2014 førte norsk økonomi inn i en ny nedgangskonjunktur. Dette ga imidlertid ikke et veldig stort utslag i antall utenlandske pendlere.
Høsten 2016 gikk norsk økonomi mot en forsiktig konjunkturoppgang, og antall pendlere fra utlandet økte med 11,5 prosent fra 2016 til 2019. I 2019 var det om lag 184 000 utenlandske pendlere som jobbet i Norge. Korona-pandemien førte til et kraftig fall i antall utenlandske pendlere i 2020, med en nedgang på nesten 16 prosent. Fra 2020 til 2021 var det en ytterligere nedgang på 6,3 prosent.
Fra og med 2015 bygger registerbasert sysselsettingsstatistikk på et nytt datagrunnlag for lønnstakere kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Dette nye datagrunnlaget medfører at vi får tall om arbeidsforhold og inntekt hver måned, noe som har ført til at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. Dette innebærer også at antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Se mer informasjon i artikkelen Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk. Kvalitetsforbedringene i statistikken er særlig store for kvartalstallene for utenlandske pendlere. Betydningen er ikke like stor for årstallene, som i hovedsak blir benyttet i dette kapittelet, men endringen i datakilde gjør at endringer mellom 2014 og 2015 må tolkes med forsiktighet.
Hvem er det som jobber i Norge, men bor i utlandet?
Den største gruppen av utenlandske pendlere, omtrent 60 prosent, er fra EU-land i Øst-Europa. Det er også denne gruppen som har hatt den sterkeste veksten i perioden 2007 – 2021. I 2007 var det omtrent 47 000 pendlere fra EU-land i Øst-Europa. Dette øker til drøyt 55 000 i 2008, for deretter å falle noe i de påfølgende årene på grunn av finanskrisen. Fra 2010 til 2019 øker antall utenlandske pendlere kraftig, til nesten 112 000 i toppåret 2019.
Den nest største gruppen kommer fra Norden, som stod for 23,4 prosent av alle utenlandske pendlere i 2021. Men som vi ser av figur 4 har utviklingen i antall utenlandske pendlere fra Norden vært forskjellig fra den de fra EU-land i Øst-Europa har hatt. Det var en økning i pendlere fra Norden fra 2007 til 2008, og deretter en utflating på rundt 60 000 frem til 2012. Fra toppåret 2013, hvor det arbeidet 68 000 pendlere fra Norden i Norge, har det gått jevnt nedover frem til 2021, hvor antall utenlandske pendlere fra Norden var snaut 34 000. Norden omfatter også i underkant av 8 000 norske statsborgere bosatt i Sverige og som pendler til arbeid i Norge. Nedgangen i pendlere fra Norden er særlig stor blant svensker. Lønnsforskjeller og situasjonen på arbeidsmarkedet i Sverige kan være mulige forklaringer på denne utviklingen. I perioden 2007 – 2013 steg norske lønninger relativt til de svenske (valutasvingninger inkludert) samtidig som arbeidsledigheten i Sverige var mye høyere enn i Norge. I perioden 2016 – 2019 ble disse forskjellene betydelig mindre.
Pendlere fra Norden fordeler seg noe jevnere utover næringene enn de fra EU-land i Øst-Europa. Mens pendlere fra EU-land i Øst-Europa i stor grad jobber i bygg- og anlegg og utleie av arbeidskraft, jobber mange pendlere fra Norden også i næringene helse- og sosialtjenester samt transport og lagring.
Utelandspendlerne fordelt etter landbakgrunn viser at de største enkeltlandene i 2021 var Polen (31 prosent), Litauen (14 prosent) og Sverige (13 prosent). I 2007 stod svensker for 28 prosent av alle utenlandske pendlere i Norge. Tilsvarende tall for pendlere fra Polen og Litauen var da henholdsvis 25 og 8 prosent.
Stor andel pendlere leies ut til andre næringer
Over en femtedel av de som jobber i næringen forretningsmessig tjenesteyting i 2020 er utenlandske pendlere, se figur 5. Den største næringen er formidling og utleie av arbeidskraft, som vil si at mange av disse personene egentlig utfører arbeid i andre næringer.
I tillegg til forretningsmessig tjenesteyting utgjør pendlere fra utlandet en stor andel av de sysselsatte i primærnæringene (18,5 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (15,4 prosent). Til sammenligning utgjør utenlandske pendlere i alle næringer i underkant av 6 prosent av alle sysselsatte.
Hvis vi ser på jobbinnvandrere, som omfatter både arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere, blir det enda tydeligere hvor avhengig noen næringer er av innvandring. I forretningsmessig tjenesteyting er over 1 av 3 personer enten arbeidsinnvandrere eller utenlandsk pendlere. I bygge- og anleggsvirksomhet er andelen 30 prosent, mens den er 24 prosent i primærnæringene.
En av fire sysselsatte i overnatting- og serveringsvirksomhet var jobbinnvandrere i 2020. I denne næringen er det imidlertid svært mange sysselsatte innvandrere som ikke har innvandringsgrunn «arbeid». Overnatting- og serveringsvirksomhet er sammen med forretningsmessig tjenesteyting de eneste næringene hvor andelen blant øvrige bosatte, altså de uten innvandringsbakgrunn, er under 50 prosent.
I helse- og sosialtjenester utgjør utenlandske pendlere en svært liten andel av de sysselsatte med kun 1,2 prosent. De fleste i denne næringen har ingen innvandringsbakgrunn (83,4 prosent) eller er innvandrere med en annen innvandringsgrunn enn «arbeid» (11,4 prosent). En del av de som jobber i forretningsmessig tjenesteyting vil være utleid til helse- og sosialtjenester. Den reelle andelen utenlandske pendlere i denne næringen vil derfor antagelig være litt høyere enn 1,2 prosent.
Sterk vekst i utenlandske pendlere i bygg og anlegg
Den største veksten av utenlandske pendlere finner vi i bygge- og anleggsvirksomhet, som har økt med drøyt 46 prosent fra 2008 til 2021, se figur 6. I samme periode har det vært også vær en økning i forretningsmessig tjenesteyting med 10,5 prosent.
Hvis vi tar utgangspunkt i 2015, er det flere næringer som har hatt et betydelig fall i antall utenlandske pendlere til 2021. I primærnæringene var nedgangen på snaut 40 prosent i denne perioden. Fallet kommer i hovedsak etter 2019 og har sammenheng med pandemien og større problemer med å krysse landegrensene. I helse- og sosialtjenester har det vært en jevn nedgang fra 2015, hvor det var drøyt 10 000 utenlandske pendlere i denne næringen, til 2021 hvor det var i underkant av 5 900, en nedgang på over 43 prosent. Det er en del svensker som jobber i helse- og sosialtjenester, og som omtalt tidligere har det over tid vært en stor nedgang i antall pendlere fra Sverige som jobber i Norge. Selv om dette er en relativt stor gruppe utgjør utenlandske pendlere en svært liten andel av sysselsatte i alt i denne næringen.
Fra 2019, året før pandemien, til 2021 har det vært en nedgang i alle de største næringene med unntak av transport og lagring. I denne næringen har det vært en liten økning fra omtrent 8 900 til 9 200 utenlandske pendlere. Dette kan henge sammen med at regjeringen ga unntak fra begrensninger i innreiseregler for varetransport, slik at denne næringen dermed er mindre påvirket av pandemien.
Effekten av stengte grenser
Den viktigste årsaken til den sterke nedgangen i utenlandske pendlere er tiltakene som ble iverksatt i forbindelse med pandemien i 2020 og 2021. Tiltakene har ført til store endringer i sysselsettingen i mange næringer fordi det til tider var vanskelig å krysse grensen til Norge. Det har medført relativt større og mer varige endringer for utenlandske pendlere enn for andre grupper av sysselsatte.
Utviklingen vi ser i figur 7 gjenspeiler utviklingen i tiltakene som ble gjennomført under pandemien. De første tiltakene ble annonsert 12. mars 2021. Korona-viruset og tiltakene hadde således ingen betydning på sysselsettingen i 1. kvartal 2020, og vi ser at alle de tre gruppene av lønnstakere; innvandrere, utenlandske pendlere og øvrige bosatte økte i dette kvartalet i forhold til samme kvartal året før. Fordi vi mangler tall for sysselsatte etter kvartal, omfatter tallene for bosatte innvandrere og øvrige bosatte omfatter kun lønnstakere. Det betyr at selvstendig næringsdrivende ikke er inkludert. Vi har som nevnt ikke innvandringsgrunn for 2021. Derfor omtaler vi her innvandrere, som omfatter alle innvandrere uansett innvandringsgrunn.
I 2. kvartal 2020 slo tiltakene fullt ut i arbeidsmarkedet med en nedgang i antall lønnstakere i forhold til samme kvartal året før på 2,8 prosent, som tilsvarte i underkant av 74 000 personer. Antall innvandrete lønnstakere, uansett innvandringsgrunn, falt med i underkant av 8 000 personer og antall utenlandske pendlere falt med i underkant av 18 000 personer. Fallet blant innvandrere utgjorde kun 1,9 prosent av innvandrete lønnstakere, men hele 19,8 prosent blant utenlandske pendlere. Korona-tiltakene hadde altså en umiddelbar sterk effekt på utenlandske pendlere, mens innvandrete lønnstakere og den øvrige befolkningen var noe mindre påvirket.
Utover 2020 og gjennom hele 2021 minket forskjellen i antall lønnstakere i forhold til tilsvarende kvartal i 2019. I 3. kvartal 2021 var antallet for første gang høyere enn tilsvarende kvartal i 2019. Denne utviklingen gjorde seg også gjeldende for innvandrere, men ikke for antallet pendlere fra utlandet som fortsatt lå en god det under 2019-nivået.
Innreiserestriksjoner ble gradvis strammet inn gjennom pandemien etter hvert som man anså det viktig å begrense importsmitte. Til å begynne med var, for eksempel, EØS-borgere som skulle arbeide i Norge unntatt fra reiserestriksjonene. De viktigste tiltakene for å kontrollere importsmitte var etter hvert testing og karantene av innreisende. De gradvise innstrammingene førte til at nedgangen i antall utenlandspendlere fortsatte frem til 3. kvartal 2021. Først i 4. kvartal 2021 var det tegn til en oppgang i antallet utenlandske pendlere.
Arbeidsinnvandrerne tilbake i 4. kvartal 2021
Mot slutten av 2021 var det en overraskende sterk økning i innvandrere i jobb. I 4. kvartal 2021 var antall innvandrete lønnstakere 7,4 prosent høyere enn i 4. kvartal 2019, mens antall utenlandske pendlere var 17,3 prosent lavere. Øvrige bosatte lønnstakere hadde da økt med 1,3 prosent i forhold til 4. kvartal 2019. Den kraftige økningen i innvandrere i jobb i 2021 må blant annet sees på bakgrunn av en sterk økning i de næringene som ble spesielt rammet av koronatiltakene. Dette gjelder næringer som overnatting- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, hvor innvandrere har hatt en sterkere økning i antall lønnstakere enn øvrige lønnstakere. I likhet med innvandrere, økte sysselsettingen blant unge under 25 år i 3. og 4. kvartal 2021 til nivåer som var høyere enn før pandemien inntraff.
Antall ledige stillinger har ligget på et høyt nivå gjennom 2021 med en topp i 2. kvartal. I 3. og 4. kvartal har antallet sunket noe, men var i 4. kvartal 2021 fremdeles 44 prosent høyere enn i tilsvarende kvartal 2020 og 35 prosent høyere enn i 4. kvartal 2019. Noe av dette kan tenkes å være forbundet med jobber som tidligere ble gjort av utenlandske pendlere. Det er imidlertid lite som tyder på at veksten blant unge har erstattet nedgangen blant utenlandske pendlere. Unge under 25 år og utenlandske pendlere jobber i liten grad i de samme næringene. I tillegg blir ikke nedgang i utenlandske pendlere møtt med tilsvarende økning for unge under 25 år. Omtrent halvparten av utenlandske pendlere arbeider enten innen bygge- og anleggsvirksomhet eller innen forretningsmessig tjenesteyting i 4. kvartal 2021, mens bare 16 prosent av unge under 25 år jobber i disse næringene. På den annen siden var vel 17 prosent av de unge ansatt i helse- og sosialtjenester og om lag 24 prosent i varehandel, mens tilsvarende tall for utenlandske pendlere var henholdsvis 3,9 og 4,2 prosent. Det er i tillegg vanskelig å vite hva slags jobber de som registreres som ansatt innen forretningsmessig tjenesteyting egentlig utfører fordi størstedelen av disse blir videreformidlet til andre næringer. Det kan tenkes at det høye antallet ledige stillinger vil tiltrekke seg flere innvandrere og utenlandske pendlere nå som de norske reiserestriksjonene er blitt opphevet.
Hvor sterk er tilknytningen til norsk arbeidsliv?
Tilknytningen til norsk arbeidsliv måles ved å se på om personen arbeider i Norge også året etter, og om personen har skiftet status fra utenlandsk pendler til å bli registrert som bosatt. Dersom man har skiftet status til bosatt antas det at man har en sterkere tilknytning til Norge. En økning i utenlandske pendlere som etter hvert velger å bosette seg i Norge, vil isolert sett øke antall innvandrere og minke antall utenlandske pendlere.
Er det slik at flere bosatte seg i Norge og dermed endret status som arbeidsinnvandrere? Har andelen utenlandske pendlere blitt redusert, eller har de blitt igjen i hjemlandet? For å belyse dette ser vi på hvilken status utenlandske pendlere har henholdsvis ett og to år etter årene 2015 – 2020. Det vil si om de fremdeles pendler fra utlandet, har skiftet status til bosatt eller ikke har tilknytning til Norge.
I 2015 var det 170 000 pendlere fra utlandet. Figur 8 viser at av disse var 53,4 prosent fremdeles pendlere i 2016, mens 13,1 prosent hadde skiftet status til bosatt, enten i løpet av 2015 eller 2016. Det betyr altså at to av tre pendlere fra utlandet i 2015 var i Norge også året etter.
Blant de som har skiftet status til bosatt var de fleste sysselsatt (ca. 80 prosent), mens noen er registrert helt ledig (mellom 3 til 6 prosent). Om lag 15-16 prosent var bosatt året etter, men verken som lønnstaker eller registrert helt ledig. Dette kan være bosatte som har utvandret uten å melde fra til myndighetene, eller det kan være at noen arbeider som selvstendig eller mottar ulike typer ytelser.
Andelene vi finner igjen året etter som bosatt eller fortsatt utenlandsk pendler endrer seg relativt lite over perioden vi ser på, og ligger rundt 12-13 prosent for bosatte og 53-59 prosent for pendlere fra utlandet. Unntaket er 2020, hvor det er noe større andel som har skiftet status til bosatt i 2021, mens det er en litt lavere andel som fortsatt pendlet fra utlandet.
Om lag 30 prosent finner vi ikke igjen som verken utenlandsk pendler eller bosatt året etter. De fleste av disse har trolig forlatt Norge, men noen kan fremdeles være her som selvstendig næringsdrivende, være på ulike ytelser eller jobbe uten å være registrert.
Mange pendlere fra utlandet finner vi altså igjen med samme status året etter. Det betyr at de kan arbeide i Norge i kortere eller lengre perioder med påfølgende lengre friperioder i sitt hjemland, eller de bor i utlandet og pendler hver dag over grensen. Sistnevnte omfatter for eksempel svensker og nordmenn som bor i Sverige, men arbeider i Norge.
Andelen utenlandske pendlere som bosetter seg to år etter er noe høyere for hele perioden sammenlignet med ett år etter, men andelen som fortsatt har status som utenlandsk pendler er noe lavere. Andelen vi ikke finner igjen som verken bosatt eller pendler fra utlandet er imidlertid høyere enn når vi ser på situasjonen to år etter. Dette er i tråd med tidligere funn (Bakke 2018 og Berge 2011), som viser at over tid går andelen utenlandske pendlere vi finner igjen ned, og andelen bosatte går opp. I tillegg reduseres andelen pendlere fra utlandet vi ikke finner igjen som verken bosatt eller utenlandsk pendler.
Både antallet og andelen i 2019 som bosatte seg to år etter økte i forhold til de foregående år. Dette vil si at det var flere som hadde endret status til bosatt i 2021 (to år etter 2019) enn det var vanlig tidligere. Økningen i forhold til 2017 var på i underkant av 4 400 personer. Dette er ikke nok til å forklare den siste økningen i antall lønnstakere som er innvandrere, men indikerer at overgangen fra utenlandsk pendler til bosatt kan ha bidratt noe til økningen.
Koronapandemien og de medfølgende tiltakene har ført til større endringer i strukturen i arbeidsmarkedet i de siste årene. Det blir interessant fremover å se i hvor stor grad disse endringene er midlertidige eller om de er av mer varig karakter. Vil antallet utenlandske pendlere igjen vokse eller vil noe av arbeidet bli erstattet av bosatte? Mange har ment at det er begrenset i hvilken grad innenlandsk arbeidskraft kan erstatte utenlandske pendlere. Utenlandsk arbeidskraft tar gjerne mindre attraktive eller dårlig lønnet jobber eller jobber der det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Norge.
Referanser
OECD (2022). Unemployment rate (indicator). doi: 10.1787/52570002-en (Accessed on 21 March 2022)
OECD (2022). Average wages (indicator). doi: 10.1787/cc3e1387-en (Accessed on 21 March 2022)
Bakke, S. (2018). Lønnstakere på korttidsopphold mer konjunkturutsatt. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/lonnstakerne-pa-korttidsopphold-mer-konjunkturutsatt
Berge, C. og Næsheim, H. (2016). Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk
Berge, C. (2011). Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/blir-korttidsinnvandrerne-i-norge
Oppdragsgiver: Arbeidsinnvandringsutvalget