I 4. kvartal 2020 var 8,4 prosent av alle sysselsatte i Norge enten Personer som jobber og oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder. Disse personene blir ikke registrert som bosatt i Folkeregisteret. De blir derimot registrert med et identifikasjonsnummer i Folkeregisteret kalt D-nummer. eller arbeidsinnvandrere. Dersom vi inkluderer de nordiske Personer som er bosatt i Norge og som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. Personer som skal oppholde seg i Norge i seks måneder eller mer registreres som bosatt i Folkeregisteret., hvor vi antar at en stor del er arbeidsinnvandrere, er andelen 10 prosent.
I denne artikkelen bruker vi begrepet «jobbinnvandrere» når vi omtaler arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere samlet.
I denne artikkelen begrenser vi populasjonen til arbeidsinnvandrere, som er innvandrere som har oppgitt «arbeid» som innvandringsgrunn. Vi mangler innvandringsgrunn for de som innvandret før 1990 og de som innvandret fra nordiske land. Det er ikke tall ennå for 2021, fordi informasjon om innvandringsgrunn foreløpig ikke er tilgjengelige.
Utenlandske pendlere, også kalt ikke-bosatte lønnstakere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Utenlandske pendlere omfatter: Statistikken om sysselsatte innvandrere er statistikk over innvandrere som er i arbeid. Populasjonen er bosatte personer i alderen 15-74 år per 4. kvartal. Sysselsatte består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. For de utenlandske pendlere ser vi kun på lønnstakere. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken som er 3. uke i november, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste.
Fordi innvandringsgrunn mangler for alle med nordisk statsborgerskap og for dem som innvandret til Norge før 1990, er ikke disse inkludert med mindre annet er spesifisert i teksten. Imidlertid er Nordiske innvandrere med ukjent innvandringsgrunn med som et sammenlikningsgrunnlag noen steder i denne artikkelen, siden vi antar at en stor andel av disse nettopp er arbeidsinnvandrere.
Den største økningen i andelen jobbinnvandrere var mellom 2007 og 2008, hvor andelen økte med 1,2 prosentpoeng. Den høyeste andelen var i 4. kvartal 2019, da jobbinnvandrere utgjorde 9 prosent av alle sysselsatte. I 2020 var det mange utenlandske pendlere som mistet jobben eller som fikk problemer med å komme inn i landet på grunn av koronatiltak, og andelen falt til 8,4 prosent.
Det er en høyere andel jobbinnvandrere blant menn enn blant kvinner. Blant sysselsatte menn var den høyeste i 2019, hvor andelen lå på 12,7 prosent. Tilsvarende andel for kvinner var 4,5 prosent i 2019.
Fra og med 2015 bygger registerbasert sysselsettingsstatistikk på et nytt datagrunnlag for lønnstakere kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Dette nye datagrunnlaget medfører at vi får tall om arbeidsforhold og inntekt hver måned, noe som har ført til at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. Dette innebærer også at antall sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med 4. kvartal 2015 ikke utrykker en faktisk endring. Se mer informasjon i artikkelen nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk. Kvalitetsforbedringene i statistikken er særlig store for kvartalstallene for utenlandske pendlere.
Viken har høyest andel jobbinnvandrere
Fylket som har høyest andel jobbinnvandrere er Viken, med nesten 10 prosent av alle sysselsatte i 2020. Når vi kun ser på menn, er 14,1 prosent av alle sysselsatte jobbinnvandrere. Til sammenligning utgjorde andelen jobbinnvandrere samlet for hele landet 8,4 prosent og 11,9 prosent for menn.
Fylket med lavest andel jobbinnvandrere i 2020 var Agder, hvor andelen var i overkant av 5 prosent.
Nesten en av fem jobbinnvandrere i bygg- og anlegg
Næringene med størst andel jobbinnvandrere i 2020 var forretningsmessig tjenesteyting (pdf), bygge- og anleggsvirksomhet og overnattings- og serveringsvirksomhet, med henholdsvis 25, 22 og 16 prosent.
Forretningsmessig tjenesteyting omfatter i all hovedsak utleie av arbeidskraft. Artikkelen "Den grenseløse arbeidskraften" ser mer detaljert på næringer som er mest avhengig av utenlandske pendlere eller arbeidsinnvandrere.
Bygg- og anlegg på Østlandet har mye utenlandsk arbeidskraft
Blant næringen med flest jobbinnvandrere, forretningsmessig tjenesteyting, er det forskjeller i de ulike fylkene i 2020. Møre og Romsdal er fylket med høyest andel, med 34 prosent. Og Agder er fylket med lavest andel, med 14 prosent.
Kombinasjonen av næringsgruppe og fylke med høyest andel jobbinnvandrere er bygge- og anleggsvirksomhet i Oslo. I Viken og er det en høy andel jobbinnvandrere innenfor denne næringsgruppen.
Ifølge statistikken byggeareal er det i Viken det er flest igangsatte tillatelser for boliger i både 2020 og 2021. Over tre ganger så mange flere igangsatte boliger som neste fylke på listen.
Verft-kommuner har mange jobbinnvandrere
I 4. kvartal 2020 var nesten halvparten av sysselsatte menn i noen kommuner jobbinnvandrere. Dette gjelder kommunene Hyllestad, Vestnes og Sande i Møre og Romsdal. Dette er kommuner med verft, hvor mange jobbinnvandrere er ansatt.
Tabell 1. De 20 kommunene med høyest andel jobbinnvandrere blant sysselsatte menn
| Arbeidsstedskommune1 | Andel jobbinnvandrere blant alle sysselsatte menn. 4. kvartal 2020 |
|---|---|
| Hyllestad | 50,5 |
| Vestnes | 40,6 |
| Sande (Møre og Romsdal) | 35,2 |
| Gjerdrum | 31,1 |
| Frøya | 29,3 |
| Nannestad | 28,1 |
| Stranda | 26,0 |
| Vindafjord | 25,8 |
| Lier | 25,5 |
| Enebakk | 24,9 |
| Hitra | 24,9 |
| Fitjar | 24,7 |
| Aurskog-Høland | 22,0 |
| Stord | 21,8 |
| Stryn | 20,7 |
| Tysvær | 20,6 |
| Kinn | 20,3 |
| Ulstein | 19,6 |
| Herøy (Møre og Romsdal) | 17,8 |
| Herøy | 17,7 |
Flest kommer fra Polen
Det er fra Polen det er flest både utenlandske pendlere og arbeidsinnvandrere i 2020. 2,8 prosent av alle sysselsatte i Norge er jobbinnvandrere fra Polen, så følger Litauen med 1,3 prosent. Det er like stor andel fra Sverige, hvis vi antar at alle dem med ukjent innvandringsgrunn er arbeidsinnvandrere.
Når det gjelder Ukraina som er blitt et interessant land å følge med på, var 0,1 prosent av alle sysselsatte i Norge jobbinnvandrere fra Ukraina i 2020. Dette tilsvarer omtrent 500 utenlandske pendlere og omtrent 1 000 arbeidsinnvandrere, men dette er tall fra før krigen brøt ut.
Antallet svenske pendlere har avtatt
I 2003 var de flest utenlandske pendlere fra Sverige. Blant arbeidsinnvandrere var det flest fra Tyskland, og nest flest fra Storbritannia.
I 2006 så man for alvor resultatet av EU utvidelsen i 2004, og da var Polen kommet opp som landet med flest arbeidsinnvandrere og nest flest utenlandske pendlere (kun Sverige med flere). Etter det har det ligget relativt stabilt, med rundt 40 prosent av alle arbeidsinnvandrere fra Polen. Blant de utenlandske pendlerne startet det med flest fra Sverige i 2004, men andelen utviklet seg til at det er flest fra Polen.
Antall jobbinnvandrere fra Polen hadde det høyeste året i 2019. Arbeidsinnvandrere har hatt en høyere økning enn gruppen utenlandske pendlere fra Polen.
Flest fra Polen i forretningsmessig tjenesteyting
For jobbinnvandrere fra Polen er det i forretningsmessig tjenesteyting den største andelen er. 11,9 prosent av sysselsatte i forretningsmessig tjenesteyting var fra Polen 4. kvartal 2020. I bygge- og anleggsvirksomhet var det 10,1 prosent jobbinnvandrere fra Polen som jobber, deretter følger Industri (pdf) med 5,5 prosent.
Det var også flest jobbinnvandrere fra Litauen i bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, der andelene var henholdsvis 5,0 og 4,3 prosent.
