4 prosent av alderspensjonistene har innvandrerbakgrunn

Publisert:

Innvandrerbefolkningen er totalt sett yngre, derfor mottar langt færre alderspensjon og AFP. Samtidig er det stor variasjon i innvandrernes tilknytning til arbeid og velferdsordninger avhengig av landbakgrunn.

Dette viser tallene fra den nye statistikken om befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Statistikken viser hvordan tilknytningen til arbeidsmarkedet varierer med kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandrerkategori. I første halvdel av 2019 vil statistikken også utvides med opplysninger om arbeidstid.

Hvilken betydning har alderssammensetningen?

Dersom man ser på hele befolkningen i alderen 15 år og eldre, var sysselsettingsandelene blant innvandrere og resten av befolkningen nesten like i 2017.

Hvis man derimot ser på aldersgruppen med høyest yrkesaktivitet i statistikken (30–61 år), var sysselsettingsandelen blant innvandrere 15 prosentpoeng lavere enn blant resten av befolkningen. Hva ligger bak disse forskjellene i tilknytning til arbeidsmarkedet for ulike aldersgrupper?

De fleste aktiviteter eller velferdsordninger henger tett sammen med alder, som for eksempel utdanning, alderspensjon eller uføretrygd. Derfor vil alderssammensetningen ha stor påvirkning på befolkningens tilknytning til ulike aktiviteter og mottak av ytelser.

Innvandrere har annerledes alderssammensetning enn resten av befolkningen. De er totalt sett yngre, og derfor er andelen personer i pensjonsalderen lavere enn ellers i befolkningen. I 2017 var kun 9 prosent av innvandrere i alderen 62 år eller eldre, mens dette gjaldt 28 prosent av befolkningen ellers. Som følge av dette hadde kun 4 prosent av alle mottakere av AFP aller alderspensjon innvandrerbakgrunn i 2017.

Om lag to tredjedeler av innvandrerbefolkningen var registrert i den relativt sett mest yrkesaktive aldersgruppen i statistikken (30–61 år) i 2017, mot halvparten av befolkningen ellers.

Derfor var det mindre vanlig blant innvandrere totalt sett å kombinere arbeid med andre aktiviteter eller ytelser enn for resten av befolkningen. I 2017 var 20 prosent av de sysselsatte innvandrere registrert med andre statuser i tillegg til arbeid, mens andelen var 29 prosent i resten av befolkningen. Forskjellene var spesielt store for landene med høye andeler arbeidsinnvandring til Norge. For eksempel var hele 63 prosent av innvandrere fra EU-land i Øst Europa «kun sysselsatte», mot 43 prosent for befolkningen eksklusive innvandrere.

For å ta hensyn til ulik alderssammensetning, sammenlikner vi videre i artikkelen innvandrere og resten av befolkningen i aldersgruppen 30-61 år der en stor andel generelt er yrkesaktive.

Hvor er tallene hentet fra?

Tallene i statistikken baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. I dette systemet finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

For mer informasjon om SFP, se Datakilder og utvalg under «Om statistikken» på statistikkens hovedside.

Innvandrere underrepresentert blant mottakere av uføretrygd

Figur 2 viser fordelingen etter status i og utenfor arbeidsstyrken for innvandrere og resten av befolkningen. I denne aldersgruppen var sysselsettingsandelen 69 prosent for innvandrerbefolkningen og 83 prosent blant resten.

Sysselsettingsandelen blant innvandrere varierer en del avhengig av landbakgrunn. I tillegg er det sammenheng mellom landbakgrunn og andelen som kun var sysselsatte uten å kombinere arbeid med andre aktiviteter eller ytelser. Land med tradisjonelt høye andeler arbeidsinnvandrere hadde også høye andeler kun sysselsatte. For eksempel, mens 16 prosent av sysselsatte nordmenn kombinerte arbeid med andre statuser, gjaldt dette for bare 9 prosent av sysselsatte fra EU-land i Øst Europa og 11 prosent av sysselsatte fra vesteuropeiske land utenfor Norden. Høyest andel sysselsatte som kombinerte arbeid med andre statuser – 29 prosent – var blant innvandrere med bakgrunn fra land i Afrika.

Figur 2. Arbeidsstyrkestatus for innvandrere og resten av befolkningen i alderen 30-61 år. 2017. 1 000 personer og prosent

Innvandrere Resten av befolkningen
Ukjent status 60 44
Andre ordninger 14 17
Mottakere av uføretrygd 19 143
Mottakere av arbeidsavklaringspenger 12 41
Under ordinær utdanning 6 12
Deltakere på arbeidsmarkedstiltak 20 19
Registrerte arbeidsledige 18 19
Sysselsatte ellers 29 118
Sysselsatte og mottar uføretrygd 2 38
Sysselsatte og mottar arbeidsavklaringspenger 3 22
Sysselsatte og under ordinær utdanning 14 64
Kun sysselsatte 273 1241
I alt 470 1778

Som følge av lavere andel sysselsatte var innvandrere overrepresentert i alle andre grupper i og utenfor arbeidsstyrken, med unntak av mottakere av uføretrygd. Dette kan blant annet forklares med at også innenfor aldersgruppen 30–61 år er innvandrerbefolkningen relativt yngre.

Blant dem som hadde opplysninger om status i SSBs registre var det størst overrepresentasjon av innvandrere blant deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Om lag halvparten av deltakerne på arbeidsmarkedstiltak i 2017 var innvandrere, og 84 prosent av disse kom fra land i Afrika eller Asia. Hovedgrunnen til dette er at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere inngår som et av arbeidsmarkedstiltakene i statistikken.

I tillegg var innvandrere sterkt overrepresentert blant registrerte ledige, som kan tyde på at det er vanskeligere for innvandrere å komme i jobb.

Det var også relativt flere innvandrere blant personer i aldersgruppen 30–61 år som mottok økonomisk sosialhjelp, kontantstøtte eller enslig forsørgerstønad. Disse ordningene er samlet under betegnelsen «andre ordninger» i statistikken. I alt var cirka 14 000 innvandrere registrert i denne gruppen i 2017, og blant dem var 72 prosent fra land i Afrika eller Asia.

Det mangler informasjon om en del innvandrere i registrene til SSB, og disse blir plassert i gruppen «ukjent status» i statistikken. Fordelt etter landbakgrunn var det flest innvandrere fra land i Asia (30 prosent) samt EU-land i Øst-Europa (30 prosent) i denne gruppen i 2017.

Hvorfor får noen ukjent status?

Det kan være flere grunner til at innvandrere er overrepresentert blant de med ukjent status. Noen innvandrere kan reise tilbake til hjemlandet uten å melde fra om utvandring til Folkeregisteret. SSB har ikke individopplysninger om de som tar grunnskoleutdanning som voksne. Noen støtteordninger (for eksempel sosialhjelp og kontantstøtte) hvor innvandrere er overrepresentert, registreres bare på én person selv om den gis til hele husholdningen.

Hva hvis man er registrert i flere statuser samtidig?

I statistikken om tilknytning til arbeid sammenstilles alle aktivitetene som hver person er aktiv i på et gitt tidspunkt (i referanseuken, som er 3. uke i november). For personer som er registrert på flere aktiviteter/ytelser samtidig, prioriteres aktivitetene i følgende rekkefølge (ovenfra og nedover): sysselsatt, registrert ledig, deltaker på arbeidsmarkedstiltak, under ordinær utdanning, mottaker av arbeidsavklaringspenger, mottaker av uføretrygd, mottaker av AFP, mottaker av alderspensjon, andre ordninger (bl.a. sosialhjelp, kontantstøtte), ukjent status. I statistikken synliggjøres den høyest prioriterte statusen for alle gruppene unntatt de sysselsatte. For de sysselsatte ønsker man i tillegg å belyse hvordan arbeid kombineres med andre aktiviteter, derfor vises den nest høyest prioriterte aktiviteten i tillegg til sysselsetting.

Denne prioriteringen betyr for eksempel at en person som både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning i statistikken. For mer informasjon, se «Om statistikken».

Kontakt