Enslige mindreårige flyktninger, 2011

To tredjedeler av de i alderen 18-29 år som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger i perioden 1996-2011, var i arbeid, utdanning eller i introduksjonsordningen for flyktninger i 2011. Dette er en lavere andel aktive enn i befolkningen generelt i samme aldersgruppe. Sysselsettingen varierer med landbakgrunn.

Enslige mindreårige flyktninger er personer under 18 år, uten medfølgende foreldre, som har søkt asyl og som siden har fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

71 prosent av dem i aldersgruppen 18-29 år som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger, var aktive (altså i arbeid, utdanning eller i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger) ved utgangen av 2011. Andelen aktive er dermed en del lavere enn i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (86 prosent). Aktivitetsnivået, og særlig sysselsettingen, øker med botid. De enslige mindreårige flyktningene fra Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Etiopia har en høyere andel aktive enn de fra Somalia og Irak.

En stor del av dem som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger de seneste årene, kommer fra Afghanistan, og det er særlig interessant å se på sysselsettingsutviklingen for disse. Andelen sysselsatte og under utdanning for dem fra Afghanistan med fire års botid eller mer er på nivå med andelen aktive i befolkningen generelt i samme aldersgruppe.

Mange av kvinnene tar utdanning

For menn som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger, viser det seg at andelen sysselsatte øker med botid, mens kvinnene i større grad tar utdanning, også i kombinasjon med jobb. De enslige mindreårige kvinnene i alderen 18-29 år er få i antall, men sammenlignet med kvinner i befolkningen og blant de andre mindreårige flyktningene, skiller de seg ut med en høyere andel som mottar kontantstøtte eller ytelse som enslig forsørger.

Mindre andel under utdanning enn blant de andre mindreårige flyktningene

I rapporten sammenlignes de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger med dem som kom som mindreårige flyktninger med foreldrene sine (kalt «andre mindreårige flyktninger»). I snitt var gruppen som kom med foreldrene, yngre da de kom til Norge og har dermed lengre gjennomsnittlig botid. Andelen aktive blant de andre mindreårige flyktningene er lavere enn i befolkningen, men noe høyere enn blant de enslige mindreårige flyktningene. Forskjellen mellom de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og de andre mindreårige flyktningene er i hovedsak at blant de andre mindreårige flyktningene er det flere som er under utdanning.

Lavere inntektsnivå enn i befolkningen generelt

Yrkesinntekten til dem i aldersgruppen 18-29 år som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, utgjør 60 prosent av samlet inntekt, noe som er en mye lavere andel enn det vi finner i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (80 prosent). De som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, har en stor andel av sine inntekter fra overføringer. For denne gruppen er overføringene hovedsakelig introduksjonsstønad, sosialhjelp og ytelser fra folketrygden. Andelen yrkesinntekt av samlet inntekt øker med botid, i tråd med at sysselsettingen øker. Inntektsnivået for de enslige mindreårige flyktningene er mye lavere enn gjennomsnittlig inntekt i befolkningen generelt.

Rapporten beskriver dem som har kommet til Norge som enslige mindreårige flyktninger i perioden 1996-2011 og hvordan det går med dem i årene etter bosetting i Norge. Hovedtema er deltakelse i arbeid og utdanning. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har finansiert arbeidet med rapporten.