Færre arbeider overtid

I perioden 2008–2018 var overtid brukt til avspasering og overtid uten kompensasjon hos lønnstakere stabil, slik figur 1 viser. I hele perioden lå begge disse to overtidstypene på om lag ti minutter per uke i gjennomsnitt, slik det fremgår av Arbeidskraftundersøkelsen. Dette gjelder for de som i utgangspunktet jobber heltid.

Mengden betalt overtid svingte på sin side noe mer. Gjennomsnittet i 2008 var om lag tre kvarter per uke og i 2018 en halv time per uke. Samtidig gikk gjennomsnittlig avtalt arbeidstid ned med om lag ti minutter per uke og gjennomsnittlig faktisk arbeidstid ned med femti minutter per uke i denne perioden. Andelen av befolkningen som er i jobb er ganske stabil over denne tidsperioden, men antall timer som blir jobbet går altså noe ned.

Det betyr at 2,3 prosent av arbeidet som ble utført av heltidsansatte i 2018 var i form av overtidsjobbing (alle typer overtid lagt sammen). Dette tilsvarte 37 000 ukeverk, men fordelt på svært mange virksomheter. 

I det store bildet er dette er så lave tall at det ikke ville hatt noe målbart utslag verken på samlet sysselsetting eller på arbeidsledighet dersom disse arbeidstimene hadde blitt utført som nye stillinger heller enn som overtid.

Få heltidsansatte jobber overtid

Et gjennomsnittlig timetall sier imidlertid ikke noe om hvor mange som jobber overtid.

De aller fleste heltidsansatte jobber ikke overtid – verken for avspasering, for ekstra lønn, eller uten kompensasjon av noe slag, som det fremgår av figur 2.

I 2008 var det bare 13,5 prosent av heltidsansatte som jobbet overtid, og i 2018 hadde andelen sunket til 10 prosent.

Færre overtidstimer blant dem som jobber overtid

I tillegg til at det har blitt færre som jobber overtid, er det blitt færre overtidstimer for dem som jobber overtid. Mens det var vanligst å jobbe seks timer overtid per uke i 2008, var det tilsvarende timetallet fem i 2018.

Det var i tillegg 5,3 prosentpoeng flere som jobbet mer enn 10 overtidstimer i uka i 2008 enn det var i 2018.

Et annet tydelig trekk er at menn jobber mer overtid enn kvinner. Begge kjønn har en fallende bruk av overtid, men i og med at denne nedgangen er ganske parallell, holder forskjellen seg temmelig lik gjennom hele tiårsperioden: Kvinners overtidsbruk er om lag to tredeler av mennenes.

Elektrikere jobber mest overtid

I 2018 jobbet nesten én av fire elektrikere overtid, mens det tilsvarende nivået blant pleie- og omsorgsarbeidere var om lag én av tjue.

Tre av de fire yrkene med høyest overtidsbruk er klassiske industriyrker: elektrikere, maskinarbeidere, og maskinoperatører. I tillegg er det mye overtidsbruk blant transportarbeidere.

På midten av skalaen er det både byggearbeidere og hotelldirektører. I bunnen av lista, med minst bruk av overtid, kommer renholdere, lærere og pleie- og omsorgsarbeidere.

Statistisk sentralbyrå publiserer også informasjon om overtid i lønnsstatistikken. Tilnærmingen er en annen enn i Arbeidskraftundersøkelsen, i og med at lønnsstatistikken publiserer antall kroner per person, mens Arbeidskraftundersøkelsen har antall timer per person.

Vi ser likevel at hovedmønsteret er det samme også i lønnsstatistikken: De aller fleste jobber ikke overtid, og det er god grunn til å konkludere med at bruken av overtid går ned, fordi overtidsbetaling utgjør en fallende andel av total lønn.