Færre utsettes for helserisikoer på jobb

Publisert:

De siste tiårene har andelen sysselsatte som utsettes for ulike fysiske belastninger på jobben, falt. Færre løfter tungt, jobber i dårlig inneklima eller i passiv røyk. Vi ser samtidig at flere jobbrelaterte helseplager har blitt mindre utbredt.

For en del er jobben forbundet med risiko. Ifølge levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø hadde 5 prosent av norske sysselsatte sammenhengende sykefravær på mer enn to uker som skyldtes jobben i 2016. Dette tilsvarer omtrent 125 000 personer. Samtidig er det en nedgang fra tidligere år. I 2003 hadde 9 prosent av norske sysselsatte jobbrelatert sykefravær på mer enn 14 dager. Nedgangen kan henge sammen med at noen av de fysisk belastende aktivitetene vi ser på under har blitt mindre vanlige. 

Les om omstilling og påvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet her.

Én av tre føler seg ukentlig fysisk utmattet

Kvinner sier i større grad enn menn at de blir fysisk utmattet av jobben sin. 37 prosent av sysselsatte kvinner svarer at de ukentlig er utmattet når de kommer hjem fra jobb, mot 30 prosent av menn. Menn og kvinner jobber i forskjellige yrker, og dette påvirker både hvilke belastninger man har på jobb og hvilke helseplager man kan få på grunn av jobb.

Ryggsmerter er blant de mest utbredte jobbrelaterte helseplagene. 10 prosent har vondt i øvre del av ryggen, nakke og skuldre og 5 prosent i nedre rygg som følge av jobb. Kvinner er særlig utsatt og noen kvinnedominerte yrker, som sykepleiere og renholdere, er blant de yrkene der flest oppgir å være plaget. Andelene som oppgir ryggsmerter, har falt for begge kjønn. I 2016 var 7 prosent av menn og 13 prosent av kvinner plaget av smerter i nakke, skuldre og øvre rygg. Dette er 4 prosentpoeng lavere enn i 1996.

De siste 28 årene har andelen som løfter 20 kg eller mer fem ganger om dagen, nesten blitt halvert – fra 18 til 10 prosent. Andelen som bruker mesteparten av arbeidsdagen på å løfte i ubekvemme stillinger, arbeider med hendene, løftet eller jobber fremoverbøyd uten støtte mesteparten av dagen, har også falt. Dette kan være med på å forklare at andelene som oppgir ryggsmerter, har sunket over tid (STAMI 2015).

Figur 1. Andel sysselsatte som løfter i ubekvemme stillinger, arbeider med hendene løftet og arbeider fremoverbøyd uten støtte mesteparten av dagen og andelen som løfter 20 kg eller mer 5 ganger om dagen

1989 1993 1996 2000 2003 2006 2009 2013 2016
Løfter i ubekvemme stillinger 9 8 6 7 5 4 5
Arbeider med hendene løftet 10 10 10 8 8 8 7 5 6
Arbeider i framoverbøyd stilling uten støtte 12 11 10 10 9 4 6 4 5
Løfter tungt 18 16 17 15 14 13 12 10 10

Vi ser en tilsvarende utvikling på en rekke andre områder. Andelen som utsettes for fysiske risikofaktorer på jobb, har falt og samtidig har andelen som er utsatt for en del jobbrelaterte plager, gått ned. Nedgangen i utsatthet og helseplager kan komme av sterkere søkelys på sikkerhet og endrede reguleringer, men også av at noen av de mest belastede yrkesgruppene, i blant annet primærnæringene og industrien, har blitt mindre utbredt (Håland og Næsheim, 2016).

Nesten halvparten av sykepleiere har dårlig inneklima

Én av fem sysselsatte opplever dårlig inneklima mesteparten arbeidstiden. Dette kan være tørr luft, dårlig ventilasjon og trekk. I 2000 jobbet derimot én av tre under slike forhold. Helsesektoren er særlig utsatt og fortsatt rapporterer 44 prosent av sykepleiere at de har dårlig inneklima på jobb. Dette er et svært kvinnedominert yrke, og det bidrar til at en klart større andel kvinner enn menn rapporterer å jobbe under slike forhold, henholdsvis 28 mot 15 prosent.

Konsekvensene kan blant annet være hodepine og migrene (STAMI 2015), som er mer utbredt blant personer som rapporterer dårlig inneklima. 6 prosent av sysselsatte som opplever dårlig inneklima mesteparten av arbeidstiden, har jobbrelatert hodepine mot 3 prosent av sysselsatte som ikke sier de har dårlig inneklima på jobben.

Figur 2. Andel sysselsatte som er utsatt for dårlig inneklima mesteparten av dagen og utsatt for støv, gass eller damp mesteparten av dagen, etter kjønn

1989 1993 1996 2000 2003 2006 2009 2013 2016
Begge kjønn Dårlig inneklima 34 32 28 24 24 21
Menn Dårlig inneklima 25 23 21 17 18 15
Kvinner Dårlig inneklima 43 42 36 32 32 28
Begge kjønn Støv, gass eller damp 16 18 14 9 13 8 7 4 4
Menn Støv, gass eller damp 20 22 16 13 14 11 8 6 6
Kvinner Støv, gass eller damp 12 14 12 5 11 4 5 3 2

Dårlig inneklima kan også bidra til luftveissykdommer, men en enda større risiko kommer av å jobbe i støv, gass og damp (se tekstboks). Også dette har blitt mindre utbredt. I 1993 jobbet 18 prosent under slike forhold, mens andelen var 4 prosent i 2016. Menn har hele tiden vært mer utsatt enn kvinner, og i den siste undersøkelsen var andelene 6 prosent blant menn og 2 prosent blant kvinner. Dette henger sammen med at mannsdominerte yrker, som bønder, håndverkere og operatører i industrien, er særlig utsatt. 

Jobber i støv, gass eller damp

Dette inkluderer personer som mesteparten av arbeidstiden kan se eller lukte:

  • Støv eller røyk fra mineraler (f.eks. sveiserøyk)
  • Mineralstøv (f.eks. fra sten)
  • Organisk støv (f.eks. mel)
  • Gass eller damp (f.eks. ammoniakk)

Passiv røyk er blitt sjeldent

Passiv røyking har gått fra å være en utbredt helserisiko på jobb til å bli svært sjeldent. I 1989 var 12 prosent av arbeidstakere utsatt for andres tobakksrøyk mesteparten av arbeidsdagen. Blant unge arbeidstakere var andelen 19 prosent. Dette innebar økt risiko for luftveisplager. Andelen har falt betydelig, og kun 1 prosent av alle og 2 prosent av unge arbeidstakere jobbet i passiv røyk i 2016.

Figur 3. Andel sysselsatte som er utsatt for passiv røyking på jobb mesteparten av dagen, etter aldersgrupper

1989 1993 1996 2000 2003 2006 2009 2013 2016
Alder i alt 12 12 7 6 5 3 2 1 1
18-24 år 19 19 12 10 11 6 3 2 2
25-44 år 12 12 8 7 6 3 2 2 1
45-66 år 9 10 5 4 3 2 1 1 1

Det største fallet kom i forbindelse med at røykeloven ble utvidet til å inkludere røyking på alle serveringssteder fra 1. juni 2004. I 2003 var 35 prosent av dem som jobber i hotell og restaurantnæringen, utsatt for passiv røyking mesteparten av arbeidsdagen. Denne andelen hadde falt til 3 prosent i 2006 og har holdt seg stabil siden. Dette forklarer også en del av aldersforskjellene i utsatthet da mange mellom 18 og 24 jobber i serveringsbransjen.

Les også på ssb.no

Statistikker

Analyser, artikler og publikasjoner

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2016

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2016

Publisert 13. juli 2017

Levekårsundersøkelsen om Arbeidsmiljø gjennomføres hvert tredje år og er en del av Statistisk sentralbyrås samlede levekårsundersøkelser.

Les mer

Faktaside

Kontakt