Fedre jobber mest og tjener best

Denne artikkelen beskriver tilknytning til arbeid og lønn blant personer i alderen 25-49 år i 2019, fordelt etter om de hadde hjemmeboende barn under 18 år, og barnas alder. Det var om lag 1,8 millioner personer i denne aldersgruppen i Norge i 2019. Litt under halvparten - 46 prosent - bodde i familier uten barn under 18 år. 27 prosent hadde små barn under 6 år, og omtrent like mange hadde barn i alderen 6-17 år.

Småbarnsforeldre jobber ikke mindre enn andre foreldre

Det var nesten ingen forskjell i sysselsettingen mellom menn og kvinner i familier uten barn under 18 år. Denne andelen lå i gjennomsnitt på henholdsvis 80 og 78 prosent i 2019.

I familier med barn ser vi større kjønnsforskjeller i andel i arbeid – i disse familiene var 92 prosent av mennene sysselsatt, mot 82 prosent av kvinnene. Menn med barn hadde med andre ord høyest sysselsettingsandel i 2019, sammenliknet med både kvinner generelt og med menn uten barn.

Blant kvinner med barn var sysselsettingsandelen lavest i aldersgruppen 25-29 år, og utgjorde 71 prosent.

Lav sysselsetting blant innvandrermødre kan bidra til å forklare forskjellene i sysselsettingsandelen mellom fedre og mødre. Men også i befolkningen eksklusive innvandrere finner vi at færre mødre enn fedre er i arbeid, og at kjønnsforskjellene i sysselsetting er større i familier med barn under 18 år. Dette er vist i tabell 1.

Tabell 1. Sysselsettingsandel blant 25-49-åringer, etter kjønn, alder, barnas alder og innvandrerkategori. 2019

Til tabellen

Tallene i figur 1 viser at det er små forskjeller i sysselsetting mellom familier med små og store barn. Dette er tilfelle for både menn og kvinner. Med andre ord jobbet småbarnsfedre og småbarnsmødre omtrent like mye som foreldre med barn i alderen 6-17 år.

Vi ser et liknende bilde også når det gjelder arbeidstid. Foreldre med små barn hadde kun marginalt lavere gjennomsnittlig stillingsprosent sammenliknet med dem som hadde større barn (se tabell 2).

Tabell 2. Gjennomsnittlig stillingsprosent for lønnstakere etter kjønn og barnas alder. 2019

Til tabellen

Menn med barn hadde i gjennomsnitt høyere stillingsprosent sammenlignet med alle menn og kvinner i samme aldersgruppe. I 2019 jobbet menn med barn tilnærmet heltid – i gjennomsnitt 98,6 prosent. Menn uten barn hadde i gjennomsnitt 95 prosent stilling, mens for alle kvinner uansett familietype var den på rundt 90 prosent.

Dårligere helse i familier uten barn

Om lag halvparten av dem som var utenfor arbeid i familier uten barn mottok helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Dette var mye høyere enn i familier med barn under 18 år, der tilsvarende andel lå på 35 prosent.

En tidligere studie viser at det er vanligst blant de uføre å bo alene eller i par uten barn. Dette kan være en av grunnene til lavere sysselsetting i familier uten barn under 18 år.

I tillegg var det en del personer som hadde ukjent status i datagrunnlaget. Det vil si at personene var registrert bosatt i Norge, men vi har ellers ingen opplysninger om deres aktivitet eller mottak av ytelser. Denne andelen var høyest for menn uten barn og kvinner med barn, og utgjorde 6 prosent.

Det var ellers små forskjeller i andelen registrerte ledige, under utdanning eller som mottok andre ytelser (som sosialhjelp eller kontantstøtte) i de ulike familietypene.

Det er kjent at andelen uføre øker med alder. Kan forskjellene i andel på helserelaterte ytelser forklares med ulik alderssammensetning blant personer med og uten barn under 18? Tabell 3 viser at det var forskjeller mellom disse gruppene, men at personer uten barn under 18 var relativt yngre enn dem med barn. For eksempel, var over halvparten av menn med barn i 40-årene, mot 34 prosent av menn uten barn under 18 år.

Tabell 3. Alderssammensetning blant 25-49-åringer, etter kjønn og familietype. 2019. Prosent

Til tabellen

I figur 3 ser vi derfor nærmere på andelen mottakere av helserelaterte ytelser for personer i samme alder, fordelt etter kjønn og familietype. Det var relativt flere på helserelaterte ytelser blant personer uten barn sammenliknet med foreldre, og dette gjaldt for alle aldre, med unntak av kvinner i alderen 25-27 år.

Som forventet, ser vi også en økning i denne andelen med alder uavhengig av kjønn og familietype. Samtidig finner vi at andelen stiger raskere for personer uten barn under 18 år.

Mødre tjente 9 000 kr mindre i måneden enn fedre

Avtalt månedslønn stiger generelt med alderen. Dette er også tilfelle for gruppene som beskrives i denne analysen, men økningen er mindre for både menn og kvinner uten barn under 18 år.

I figur 1 så vi at det var større kjønnsforskjeller i sysselsetting mellom mødre og fedre enn mellom kvinner og menn uten barn. Figur 4 viser at dette også er tilfelle når man sammenlikner lønn.

Menn med barn under 18 år hadde i gjennomsnitt høyest avtalt månedslønn per heltidsekvivalent - 52 300 kr – i 2019. Kvinner med barn under 18 år tjente i gjennomsnitt 43 555 kr, som utgjorde om lag 83 prosent av fedrenes lønn. I familier uten barn lå den gjennomsnittlige avtalte månedslønnen på 44 065 kr for menn og 41 646 kr for kvinner.

Det kan være flere årsaker til forskjeller i lønn vist i figur 4. Lønnsgapet mellom menn og kvinner er nærmere beskrevet i SSBs artikkel om likelønnsdagen. Kvinner har i gjennomsnitt lavere lønn fordi de oftere jobber i yrker med lavere lønnsnivå. De er også overrepresentert blant ansatte i offentlig sektor, hvor det generelt er lavere lønninger enn privat sektor. Dessuten jobber flere kvinner i deltidsstillinger, og deltidsarbeid er generelt lavere lønnet enn heltidsarbeid, også når man sammenlikner heltidsekvivalenter.

Noen av årsakene nevnt over kan også forklare lønnsforskjellene mellom menn med og uten barn under 18 år. For eksempel så vi i tabell 2 at menn uten barn jobber oftere deltid enn menn med barn. Forskning viser også at menn uten barn har lavere utdanning enn menn med barn, og at dette bidrar til høyere timelønnsforskjeller mellom menn med og menn uten barn.

Oppdragsgiver: ASD.