Innvandrermødre jobber mer når mannen også er i arbeid

Andelen i arbeid er lavere blant innvandrere enn for majoritetsbefolkningen, og dette gjelder særlig for innvandrerkvinner. Som kjent varierer sysselsettingen blant innvandrerkvinner en del avhengig av blant annet deres botid i Norge eller landbakgrunn.

Hvilke andre faktorer kan være med på å forklare variasjonene i sysselsetting i denne gruppen?

I denne analysen retter vi søkelyset mot forholdene i den nærmeste familien ved å koble arbeidsmarkedsstatistikk med opplysninger om barn og ektefelle/partner. Kan for eksempel barnas alder eller partnerens deltakelse i arbeidslivet bidra til å forklare forskjellene i sysselsetting? I denne analysen har vi derfor valgt å se på innvandrerkvinner med hjemmeboende barn under 18 år. Vi sammenlikner tilknytning til arbeid og ytelser blant innvandrermødre med mødrene i majoritetsbefolkningen.

Yngre enn majoritetsmødrene

Før vi begynner å sammenlikne innvandrermødrene med mødrene i majoritetsbefolkningen, bør det nevnes at det er forskjeller i sammensetningen av disse gruppene.

Tabell 1. Noen kjennetegn ved mødrene i ulike innvandringskategorier. 2018

Til tabellen

Innvandrermødrene skiller seg fra resten når det gjelder alder og utdanningsnivå som vist i tabell 1. Mødrene i majoritetsbefolkningen er generelt eldre enn innvandrermødrene. Norskfødte med innvandrerbakgrunn har den yngste alderssammensetningen – fire av fem i denne gruppen var under 40 år i 2018. Som følge av dette er det også større andel småbarnsmødre blant innvandrermødrene og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Innvandrermødre er også overrepresentert blant dem med lav utdanning. En tredjedel har kun fullført grunnskole, mens det samme gjelder for 12 prosent av mødrene i majoritetsbefolkningen.

63 prosent av innvandrermødrene i arbeid

Innvandrermødres sysselsetting ligger stabilt lavere enn andre mødres. I 2018 var 63 prosent i denne gruppen i arbeid. Blant norskfødte mødre med innvandrerforeldre var om lag 73 prosent sysselsatt, mens for mødrene i resten av befolkningen lå tilsvarende andel på 87 prosent på samme tid. Disse andelene har vært nesten uendret siden 2008, som tabell 2 viser.

Tabell 2. Sysselsettingsandel blant mødre etter innvandrerkategori. 2008-2018. Prosent

Til tabellen

Lavest sysselsetting blant småbarnsmødre med kort botid

Tidligere analyser viser at innvandrere ofte bosetter seg i et nytt land i en alder der det er vanlig å få barn, og at mange velger å få barn relativt raskt etter ankomst. Dette gjelder også for Norge, og derfor kan det tenkes at både botid og barnets alder kan påvirke innvandrermødrenes sysselsetning. Figur 1 viser store forskjeller i sysselsettingen blant mødre med ulik botid og samtidig noen forskjeller etter barns alder.

I 2018 var andelen i arbeid klart minst blant mødre med botid på under fem år. Kun 39 prosent i denne gruppen var sysselsatte. En stor andel av kvinnene i denne gruppen mangler tilstrekkelig språkkunnskap eller kompetanse som er relevant for det norske arbeidsmarkedet. Mange deltar derfor på arbeidsrettede tiltak som introduksjonsordningen. Med lengre botid øker andelen som er i arbeid, men også blant dem som har bodd minst 15 år i Norge, ligger andelen sysselsatte lavere enn blant mødre i majoritetsbefolkningen.

Så mange som halvparten av innvandrermødrene med botid under fem år hadde barn i alderen under tre år. Av figur 1 ser vi at småbarnsmødre med kort botid hadde minst sysselsettingsandel av alle innvandrermødre - kun en tredjedel av dem var sysselsatte. Med lengre botid minker forskjellene i sysselsetningsandelen etter barnets alder.

Flyktningemødre har svakest tilknytning til arbeid

I tillegg til botid og barnas alder er det store forskjeller i sysselsettingen, avhengig av hvorfor mødrene kom til Norge. Det mangler opplysninger om innvandringsgrunn for mødre med nordisk statsborgerskap på grunn av fri innvandring til Norge for disse. Ser vi på resten av innvandrermødrene, hadde over halvparten – 54 prosent - familieinnvandring som innvandringsgrunn i 2018.

I tillegg var:

• 17 prosent flyktninger
• 17 prosent arbeidsinnvandrere
• 6 prosent kom for å studere
• Resterende 6 prosent hadde annen/ ukjent innvandringsgrunn

I figur 1 så vi at sysselsettingen var høyere for mødre med lengre botid i Norge. Figur 2 viser i tillegg at dette også er tilfellet når vi grupperer mødrene etter innvandringsgrunn.

Når det gjelder mødre som innvandret for å jobbe eller studere, var andelen i arbeid størst i 2018, spesielt blant dem som har bodd i Norge i 15 år eller lenger. For disse innvandrermødrene var sysselsettingsandelen på nivå med mødrene i majoritetsbefolkningen.

I den andre enden finner vi flyktninger med kort botid, med kun 12 prosent i arbeid i samme periode. Men også flyktninger med lang botid hadde lavere sysselsetting enn de andre mødrene med tilsvarende botid. Med andre ord utjevner ikke botid forskjellene i sysselsetting blant mødrene med ulik innvandringsgrunn.

Det er flere faktorer som kan bidra til å forklare svak arbeidsmarkedstilknytning blant flyktningemødre. En stor andel av flyktningene har lav utdanning. Om lag halvparten av flyktningene hadde kun utdanning på grunnskolenivå i 2018, mens tilsvarende andel for hele befolkningen lå på 21 prosent. I en rapport publisert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) nevnes også lav kompetanse, svake norskkunnskaper, helseproblemer og store omsorgsoppgaver som mulige årsaker til lav sysselsetting blant flyktninger. Mange av de nyankomne flyktningene deltar derfor på en rekke arbeidstrettede tiltak gjennom introduksjonsprogrammet. Nesten 60 prosent av flyktningemødrene med mindre enn fem års botid deltok i introduksjonsordningen i 2018.

Flere i arbeid, utdanning og opplæring

Har sysselsettingen blant mødre med kort botid vært like lav i årene før 2018? Figur 3 viser at sysselsettingsandelen blant mødre med botid på under fem år har gått ned i løpet av de siste årene.

Én mulig forklaring på dette kan være at denne gruppens sammensetning har endret seg noe over tid. Andelen flyktninger og familiegjenforente til flyktninger har steget, blant annet på grunn av sterk økning i antall syriske flyktninger. Som følge av dette gikk også andelen deltakere i introduksjonsprogrammet opp.

I tillegg til sysselsettingsandelen blant mødre med kort botid ser vi nærmere på utviklingen i den samlede andelen i aktivitet. Med å være i aktivitet menes her at mødrene var i arbeid, under utdanning eller deltok på arbeidsrettede tiltak som introduksjonsprogram.

Selv om sysselsettingen har gått ned blant innvandrermødre med kort botid, har den samlede andelen i arbeid, utdanning eller på tiltak økt. I perioden 2015-2018 steg denne andelen fra 53 til 61 prosent. Også når det gjelder mødre med lengre botid, har det vært økning i denne andelen. For alle innvandrermødre sett under ett har andelen i arbeid, utdanning eller opplæring økt med 5 prosentpoeng siden 2015 og utgjorde 71 prosent i 2018. Dette var fortsatt en del lavere enn tilsvarende andel for norskfødte med innvandrerforeldre eller mødre i majoritetsbefolkningen, som fremgår av figur 3.

Innvandrermødre uten jobb - hva gjør de?

Som nevnt over er en relativt stor andel av nyankomne innvandrermødre deltakere i arbeidsrettede tiltak. I 2018 var én av fem mødre med kort botid deltakere på introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Blant innvandrermødre med lengre botid var andelen på tiltak mye mindre, som vist i figur 4.

Én av sju mødre som var i arbeid, utdanning eller opplæring, kombinerte dette med mottak av velferdsytelser i 2018. For disse regnes sysselsetting, utdanning eller arbeidsrettede tiltak som hovedaktivitet i figuren.

Andelen som mottok helserelaterte ytelser uten å være i annen aktivitet, var størst for innvandrerkvinner med lang botid og utgjorde 11 prosent i 2018. Dette henger mest sannsynlig sammen med at disse kvinnene i gjennomsnitt er eldre, samt at de oppfyller kravene for mottak av uføretrygd.

Arbeidsledigheten var høyere blant innvandrermødre enn andre mødre. I 2018 var i alt 7 prosent av innvandrermødrene arbeidsledige – målt i prosent av arbeidsstyrken. Tilsvarende andel var 5 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre og 1 prosent for resten av mødrene.

Hele 15 prosent av alle innvandrermødrene hadde såkalt ukjent status i SSBs registre i 2018, fem ganger større andel enn for mødre i majoritetsbefolkningen. Ukjent status betyr at kvinnene var registrert bosatte i Norge, men vi har ellers ingen informasjon om deres aktivitet eller mottak av ytelser.

Vi vet med andre ord lite om innvandrermødrene med ukjent status, men vi finner at familieinnvandrere, småbarnsmødre samt mødre med kort botid er sterkt overrepresentert i denne gruppen. Det tyder på at mange i denne gruppen blir forsørget av sine nærmeste familiemedlemmer. I de fleste tilfeller vil dette bety at det er kvinnenes ektefelle eller partner som er familiens eneste inntektsmottaker – i form av lønn og/eller ytelser.

Innvandrermødrenes sysselsetting varierer med partnerens innvandrerkategori

Vi ser nærmere på innvandrermødre som hadde ektefelle eller partner, og undersøker hvordan kvinnenes deltakelse i arbeid varierte med partnerens innvandrerkategori. Flesteparten av disse mødrene - 69 prosent - hadde partnere som også var innvandrere i 2018. Figur 5 viser at innvandrermødrene med innvandrerpartnere i familien hadde en svakere tilknytning til arbeid enn innvandrermødre med partnere som ikke er innvandrer.

Innvandrermødrene med innvandrerpartnere hadde både mindre sysselsettingsandel, større andel arbeidsledige og mottakere av velferdsytelser, samt større andel med ukjent status.

Det kan tenkes at innvandrermødrene gift eller samboer med innvandrere ikke er helt sammenliknbare med andre innvandrermødre. For eksempel er det relativt få flyktningemødre som har norsk partner. Figur 6 viser imidlertid at andelen i arbeid er mindre for innvandrermødrene med innvandrerpartner – uansett hvilken innvandringsgrunn kvinnene har, hvor lenge de har bodd i Norge, hvilket utdanningsnivå eller hvor små barn de har.

Mottar mannen ytelser, gjør oftere kvinnen det samme

Det som skiller innvandrerpartnere fra norske partnere, er at de hadde lavere sysselsettingsandel – 77 prosent av dem var i arbeid, mot 86 prosent av norske partnere i 2018. Er det sammenheng mellom partnerens yrkesdeltakelse og mødrenes tilknytning til arbeid eller velferdsytelser? Ser vi for eksempel mindre arbeidsrettet aktivitet blant innvandrermødre dersom partneren jobber og forsørger familien?

Figur 7 viser at i familier der far var i arbeid, var også sysselsettingsandelen blant innvandrermødrene størst. I 2018 var 72 prosent av disse mødrene sysselsatt. I familier der partneren var utenfor arbeid, utdanning eller tiltak, og levde av velferdsytelser, mottok også en større andel av mødrene – 27 prosent – velferdsytelser.

Det var i tillegg en del familier der begge voksne deltok på arbeidsrettede tiltak. Dette gjelder først og fremst nyankomne flyktningfamilier som deltok i introduksjonsprogrammet. Innvandrerkvinnene i denne kategorien hadde minst andel i arbeid, men også minst andel med ukjent status.