Hvorfor er det vanskeligere for innvandrere å komme i jobb?

For innvandrere i aldersgruppen 20-54 år var det 32 prosent som ikke var sysselsatt i 2011. I resten av befolkningen var tilsvarende andel 16 prosent. Imidlertid er det store forskjeller etter hvilken landbakgrunn de har. Innvandrere fra verdensdelene Afrika og Asia har størst andel som ikke er sysselsatte: respektive 52 og 41 prosent. Fra de andre verdensdelene er det i gjennomsnitt 26 prosent som ikke er sysselsatt. Arbeidsinnvandrere fra EU-land er i stor grad i jobb, mens de fra Afrika, Asia etc. er flyktninger eller familieinnvandrere og bruker lengre tid på å få jobb. En del av flyktningene er også deltakere i introduksjonsprogrammet. 

Vi vil se nærmere på innvandrere som ikke var sysselsatt i 2011, og hva de gjør i 2016. Hvor stor andel er blitt sysselsatt i mellomtiden? Hvor stor andel er i den samme situasjonen som de var i 2011? Hvor stor andel er i en ny situasjon, men stadig uten jobb? Vi vil også se på hvor store forskjeller det er mellom innvandrerne og befolkningen uten innvandrere? Hva kan være med på å forklare disse forskjellene?

Gruppen vi vil følge, er de som i 2011 var mellom 20 og 54 år og som var arbeidssøkende, under utdanning eller som mottok andre ytelser. Vi vil også se spesielt på dem vi ikke klarte å plassere i noen gruppe, dem som hadde såkalt    ukjent status.

Overgangen for dem som mottok helserelaterte ytelser eller pensjoner i 2011, velger vi å ikke se på siden dette er en svært marginal gruppe i denne aldersgruppen.

Siden det er få innvandrere fra EU etc. som er utenfor arbeidsmarkedet, blir ikke disse tatt med videre i analysen. Analysen omfatter innvandrere fra områdene Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS (videre forkortet til Afrika, Asia etc.) hvis ikke det er nevnt noe annet.

Ulikt arbeidsmarked i 2011 og i 2016

Når vi skal sammenlikne årgangene 2011 og 2016, er det viktig å se på utenforstående påvirkninger, som hvordan den norske økonomien så ut på de ulike tidspunktene. Ifølge økonomisk utsyn for året 2016 var Norge i en konjunkturnedgang i 2016, med høy arbeidsledighet og lav sysselsettingsrate. Ifølge økonomiske analyser for 2011 var det bedre økonomiske tider fem år tidligere, da det var en økning i sysselsettingen i løpet av året. Forskjellen er synlig i den sesongjusterte arbeidsledigheten. Ledigheten lå på 3,5 prosent i november 2011, mens den var 4,5 prosent fem år senere. Arbeidsledigheten blant innvandrere var også noe lavere i 4. kvartal 2011 (6,1 prosent) enn fem år etter (6,5 prosent).

Dette vil påvirke andelen som går fra å være utenfor arbeidsmarkedet i 2011 til å bli sysselsatte i 2016. Særlig fordi en større andel innvandrere arbeider i konjunkturutsatte næringer. Dette gjelder både innvandrerne fra Øst-Europa som ofte jobber i næringer som industri og bygg og anlegg, samt innvandrere fra andre landgrupper som er utsatt på grunn av lav utdanning.

Flest gikk fra å være arbeidssøkende til sysselsatt

Det er forskjell på innvandrere og befolkningen uten innvandrere når det gjelder overgangen fra det å være arbeidssøkende til noe annet. Arbeidssøkere er registrert på NAV som arbeidssøkende eller tilknyttet et arbeidsmarkedstiltak.

Etter fem år var 54 prosent av innvandrerne som var arbeidssøkende i 2011 sysselsatt. I resten av befolkning gjaldt det 59 prosent, altså noen få prosentpoeng flere. Forskjellen er størst blant dem i overgangen til helserelaterte ytelser. 17 prosent av majoritetsbefolkningen mottok helserelaterte ytelser fem år etter, mot 10 prosent av innvandrerne. Gjennomsnittsalderen i gruppene er omtrent den samme, 36 og 33 år. Imidlertid er alderssammensetningen litt annerledes: I befolkningen uten innvandrere er det flere som er blant de eldste, og det er vanligere å gå over på helserelaterte ytelser og pensjoner jo eldre man er.  

Det var en større andel innvandrere som hadde ukjent status eller som hadde gått over til andre ytelser i 2016. Det var også en del flere innvandrere enn resten av befolkningen som fortsatt var arbeidssøkende. Det er viktig å legge merke til at de som dette gjelder, kan ha vært sysselsatt eller en annen status i mellomtiden. Arbeidsledige kan få dagpenger i maksimalt to år.

63 prosent av arbeidssøkende innvandrere fra EU etc. var sysselsatt etter fem år. Dette er en større andel enn for resten av befolkningen. Gruppen som er fra EU etc., har høyere utdanningsnivå enn befolkningen uten innvandrere, og dette kan forklare den store sysselsettingsandelen.

Større andel kvinner gikk til deltidsarbeid

For de som gikk fra å være arbeidssøkende til å bli sysselsatt fem år etter er det forskjeller i om de fikk heltid- (over 30 timer) eller deltidsarbeid (under 30 timer). Både kjønn og landbakgrunn spiller inn.

En større andel kvinner enn menn går til en jobb som har arbeidstid under 30 timer uansett om de har innvandrerbakgrunn eller ikke. Dette er et velkjent fenomen. En større andel av innvandrerne gikk til en stilling som hadde arbeidstid under 30 timer i uken. For denne gruppen var andelen 29 prosent, mens for befolkningen uten innvandrere var andelen 25 prosent. For kvinner er forskjellene størst. For kvinner fra Afrika, Asia etc. er det 42 prosent som gikk til en jobb med arbeidstid under 30 timer, mens blant kvinner i majoritetsbefolkningen er andelen 37 prosent.

Ifølge Kavli og Nicolaisen jobber innvandrerkvinner fra landene Iran, Irak, Pakistan, Somalia og Vietnam ofte i næringer hvor deltid er utbredt. Kvinner fra disse landene har derimot en større sannsynlighet for å få seg en heltidsstilling etter hvert, mens kvinner i resten av befolkningen oftere holder fast ved deltidsjobbing. Studien nevner at en årsak kan være at når innvandrere i større grad tar en deltidsstilling, er ikke dette nødvendigvis den typen stilling de ønsker. De ser derimot deltidsjobben som «en fot innenfor», som etter hvert kan føre til en heltidsstilling.

Færre innvandrere blir etter endt utdanning del av arbeidsstyrken

At en person er registrert som «under utdanning», kan enten bety at han/hun er student eller deltar på introduksjonsprogrammet.  

Av figur 4 kan vi se at det er færre av dem som var under utdanning i 2011 som er sysselsatt blant innvandrerne enn i resten av befolkingen. Det er til gjengjeld flere innvandrere som er arbeidssøkende. Dersom disse to gruppene blir slått sammen, som deltakere i arbeidsstyrken, er den totale andelen større for befolkningen uten innvandrere. De eldre innvandrerne (40-54 år) har den største andelen som er i introduksjonsprogrammet og minst andel i ordinær utdanning, 28 og 16 prosent. Rundt 40 prosent i denne eldste gruppen var gått over til helserelaterte ytelser, andre ytelser eller hadde ukjent status. Det er også i denne aldersgruppen avstanden til resten av befolkningen er størst.

Færre kvinner enn menn er sysselsatt etter fullført introduksjonsprogram. En av årsakene kan være at kvinnene i gjennomsnitt var eldre enn mennene etter endt program. Kvinnene hadde lavere utdanning og derfor større utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Samme studie (Enes) finner også at det er mange kvinner som får barn når de er i introduksjonsprogrammet eller rett etterpå. Dette kan forklare skjevheten når det gjelder andelen som har andre ytelser fem år etter. De yngre innvandrergruppene har en større andel sysselsatte eller i utdanning etter endt introduksjonsprogram. En stor andel unge går over i utdanning etter introduksjonsprogrammet. Dette viser også figur 4.  

Vanligere for innvandrere å forbli i trygdeordninger

Overgangen fra kontantstøtte, sosialhjelp (økonomisk stønad) eller enslig forsørgerstønad i 2011, har vi her samlet i fellesbetegnelsen andre ytelser. Alle disse er midlertidige stønader.

En større andel innvandrere hadde i 2016 ukjent status, som betyr at de for eksempel blir forsørget av en ektefelle hjemme, men ikke mottar noen form for stønad selv. At vi ikke vet noe, kan også bety at de er arbeidsledige uten å registrere seg hos NAV. Kun 46 prosent av innvandrerkvinnene fra Afrika, Asia etc. som fikk barn i 2011, var sysselsatt to år etter. Disse kvinnene hadde mindre andel enn kvinnene som ikke var innvandrere eller fra EU etc. som fikk barn samme år. Altså er det vanligere for kvinner fra Afrika, Asia etc. å bli hjemme og bli forsørget av ektefellen etter at permisjonstiden er over. Dette kan være en del av dem vi ser i figur 5 som er gått over til ukjent status. 

En større andel innvandrere mottar fortsatt andre ytelser. For innvandrere er trygd en viktigere inntektskilde enn for resten av befolkningen. Det er ikke uvanlig at menn fra Afrika, Asia etc. som mottar trygd, tjener mer enn mennene med samme landbakgrunn som er sysselsatt.

En større andel av majoritetsbefolkningen er kommet i arbeid etter fem år, mens en større del av innvandrere har meldt seg som arbeidssøkende. Altså er det omtrent like stor andel av innvandrere og resten av befolkingen som i 2016 er en del av arbeidsstyrken. 

Mange unge innvandrere forblir utenfor arbeidsmarkedet

De som var utenfor arbeidsstyrken, men som ikke mottok noen form for stønad eller var under utdanning, har fått «ukjent status» fordi vi vet så lite om dem.

Bare 44 prosent av innvandrerne i alderen 30-54 år med ukjent status i 2011 hadde fått jobb fem år etter. Det er i denne aldersgruppen flest fortsatt har ukjent status, 36 prosent. For befolkningen uten innvandrere var det også i denne aldersgruppen flest hadde ukjent status fem år etter.

Innvandrere har større sannsynlighet for å havne i kategorien NEET (Not in Employment, Education or Training) enn de som ikke er innvandrere. Her ser vi på de som er i aldersgruppen 15-29 år. En studie gjort av Bø og Vigran for dem som var NEET i 2008 og fem år fremover, konkluderte med at de hadde varige problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Blant dem som ikke er innvandrere, er det, som vist i figur 6, en større andel som er i utdanning eller er sysselsatt etter fem år enn blant innvandrerne. Innvandrerne har en større andel som fortsatt har ukjent status eller som er gått over til å være arbeidssøkende. Altså er det flere innvandrere i aldersgruppen 20-29 år som fortsatt er i kategorien NEET etter fem år enn i resten av befolkningen.

Færre innvandrerkvinner enn -menn har kommet i arbeid. Det er til gjengjeld en større andel kvinner som fortsatt har ukjent status. Denne kjønnsforskjellen er størst i aldersgruppen 30-54 år. Også i resten av befolkningen er forskjellen mellom kvinner og menn størst i denne aldersgruppen. I aldersgruppen 20-29 år er det svært liten forskjell, mens det i gruppen 30-54 år er færre kvinner som er sysselsatt, men flere som fortsatt har ukjent status.

Også i denne gruppen er det en større andel som går over på helserelaterte ytelser blant dem som ikke er innvandrere enn blant innvandrerne.

Flere innvandrere er arbeidssøkere

Analysen viser at det er relativt lik bevegelse for innvandrerne som i resten av og befolkningen fra det å være arbeidssøkende eller fra andre ytelser til å være en del av arbeidsstyrken. Imidlertid er en større andel innvandrere registret som arbeidssøkende, og en større andel i resten av befolkningen er sysselsatte. En årsak kan være at Norge var i en nedgangskonjunktur i 2016, og flere innvandrere jobber i næringer som en konjunkturutsatte. Derfor er de registrert som arbeidssøkende istedenfor å være sysselsatt.

For innvandrere er det gjennomgående flere enn resten av befolkningen som vi finner igjen med ukjent status eller som mottar andre ytelser fem år etter. I befolkingen uten innvandrere er det en større andel som mottar helserelaterte ytelser eller pensjoner etter fem år.