Flere analyser fra SSB

SSB analyse: 2018

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Norskfødte barn av innvandrere har lavere sysselsetting

    Publisert:

    I aldersgruppen 25-39 år har norskfødte med innvandrerforeldre lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Én av årsakene er at en større andel menn i denne gruppen bare har grunnskole. Kvinnene som lever i parforhold med barn, er heller ikke fullt så yrkesaktive som andre kvinner med familie.

  • Få selvstendig næringsdrivende er avhengige av kun én enkeltkunde

    Publisert:

    Her til lands er 174 000 mennesker selvstendig næringsdrivende, og de aller fleste har flere ben å stå på. Likevel er det en debatt om hvorvidt noen selvstendig næringsdrivende i praksis jobber som om de er ansatte, siden de har bare én enkeltkunde. Blant de få som er avhengige av én enkeltkunde har 2 av 5 høyere utdanning.

  • Leaser hybrid, eier elbil

    Publisert:

    Personbilparken i Norge var 23 prosent større i 2017 enn i 2008, og førstegangsregistrerte biler er stadig oftere eid av leasingselskaper. Om sjåførene «leier eller eier», er ofte avhengig av typen drivstoff.

     

  • Hvorfor er det vanskeligere for innvandrere å komme i jobb?

    Publisert:

    Innvandrere har vanskeligere for å komme i arbeid enn resten av befolkningen, og en større andel innvandrere er dermed arbeidssøkende. Det er også mange som ikke er med i offentlige registre, slik at vi ikke kan følge dem i arbeidsmarkedet.

  • Potensial for flere funksjonshemmede i arbeid

    Publisert:

    Blant funksjonshemmede har andelen sysselsatte holdt seg nokså stabil i en årrekke, men mye tyder på at det er mulighet for at flere kan komme i arbeid.

  • Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler

    Publisert:

    Én av ti utsettes for vold, trusler eller seksuell trakassering på jobb. Kvinner rammes oftere enn menn, men både menn og kvinner i helse- og sosialsektoren er mer utsatt enn andre. Det er oftest pasienter og klienter som står bak handlingene.

  • Brattere trapp til lønnstoppen

    Publisert:

    Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare en måned i høyeste lønnsgruppe.

  • Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning

    Publisert:

    Andelen blant lavt utdannende unge som er i arbeid og utdanning, er gått ned fra 74 prosent i 2008 til 64 prosent i dag. Det er nå færre av de jobbene som har vært vanlige blant unge med lav utdanning, og konkurransen om disse jobbene har blitt hardere.

  • Formuesulikheten øker

    Publisert:

    Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet.

  • Frå global klimavinnar til lokal forureinar

    Publisert:

    Ved tusenårsskiftet gjorde teknologiske forbetringar dieselmotoren til eit alternativ til bensinmotoren, og i 2007 gjekk åtte av ti nye bilar i Noreg på diesel. I 2017 var dieselbilens del 20 prosent. Kva er forklaringa på at dieselbilane har svinga slik i popularitet?

  • Hva hindrer studenter i å dra på utveksling?

    Publisert:

    Til tross for at Norge er på europatoppen i studentutveksling, opplever mange studenter vanskeligheter ved et utenlandsopphold. Mangelfull informasjon, økonomiske bekymringer og det å være borte fra venner og familie er blant forholdene som avholder to tredjedeler av norske studenter fra å studere utenlands.

  • Liten konkurranse mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger på arbeidsmarkedet

    Publisert:

    Arbeidsinnvandrere har i liten grad utkonkurrert flyktningene på arbeidsmarkedet. En viktig forklaring er at de to innvandrergruppene har svært forskjellig yrkeskompetanse og dermed deltar på ulike områder av arbeidsmarkedet.

  • Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager?

    Publisert:

    Ved utgangen av 2017 var det i gjennomsnitt 1100 pasienter for hver fastlege i Norge, 6 prosent færre enn i 2010. Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye.

  • Det har gått i bølgjer

    Publisert:

    Det siste tiåret har fiskarane årleg teke opp mellom to og tre gonger så mykje fisk som i mellomkrigsåra. Tida imellom har vore prega av overfiske, bestandskollaps og fleire og strengare forvaltingstiltak, men ikkje minst effektivisering og ei rivande teknisk utvikling.

  • Ansetter flere innvandrere fra EU enn fra resten av verden

    Publisert:

    Norske virksomheter ansetter stadig flere innvandrere. Det er særlig innvandrerne fra EU-land som står bak økningen. Andelen innvandrere fra Afrika og Asia i virksomheter har vist liten endring siden 2008.

  • Tjener bedre enn foreldrene

    Publisert:

    Mange norskfødte med innvandrerforeldre har mer utdanning og har derfor gjerne også høyere inntekter enn foreldrene. Særlig tydelig er dette for dem med bakgrunn fra India og Vietnam.

  • Store inntektsforskjeller blant norskfødte med innvandrerforeldre

    Publisert:

    Norskfødte med innvandrerforeldre har gjennomgående lavere inntekter enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Inntektene varierer imidlertid mye når en grupperer etter foreldrenes landbakgrunn.

  • Dyrere tannlegepasienter

    Publisert:

    De siste årene har behandlingsutgiftene i den offentlige tannhelsetjenesten økt. Det er det blitt flere årsverk tannleger og tannpleiere, men det behandles i gjennomsnitt færre pasienter. Hva skyldes denne utviklingen?

  • Karakterer og grunnskolefravær kan påvirke fraværet i videregående

    Publisert:

    Ikke uventet er det en klar sammenheng mellom dårlige karakterer og stort fravær i grunnskolen og fraværet elevene senere har på videregående.

  • Hvorfor spriker boligprisindeksene til Eiendom Norge og SSB?

    Publisert:

    Boligprisindeksene til Eiendom Norge og SSB måler på hver sin måte prisutviklingen på brukte boliger på landsbasis. Her får du vite hvorfor indeksene spriker.

  • Hvordan gikk det med dem som sluttet i petroleumsnæringene?

    Publisert:

    Av dem som sluttet i petroleumsnæringene første halvår 2016, var 57 prosent i jobb et halvt år senere. Andelen i jobb var minst i Rogaland.

  • Lettere å kombinere arbeid og tidlig pensjon i privat sektor

    Publisert:

    Sysselsatte i pensjonsalderen kombinerer arbeid og pensjon på ulike måter. Andelen som tar ut pensjon tidlig, er større i privat enn i offentlig sektor, og større blant menn enn blant kvinner.

  • Hvilke studenter er mest fornøyde med undervisningen?

    Publisert:

    65 prosent av studentene i Norge er fornøyde eller svært fornøyde med undervisningskvaliteten, men forskjellene er store. Studentene er mest fornøyde på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og på Norges Handelshøyskole.

  • Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt

    Publisert:

    Tilstrømningen av arbeidskraft etter utvidelsen av EU, påvirkes av den økonomiske utviklingen, både i Norge og i innvandrernes hjemland. Særlig tydelig er dette for dem som jobber her kortere enn seks måneder.

  • Nedgang i sysselsettingsandelen på grunn av flere eldre?

    Publisert:

    Én vanlig forklaring på de siste årenes nedgang i sysselsettingsandelen er at befolkningen stadig blir eldre. Siden 2003 har aldringen i befolkningen trukket sysselsettingsandelen ned med rundt 2,7 prosentpoeng. Framover ventes aldringen av befolkningen å få mindre betydning.

  • Endring i arbeidsstokken ga utslag på lønnsveksten

    Publisert:

    Lønnsveksten i oljenæringen fra september 2015 til september 2016 var på 1,6 prosent, men skyldes utskifting av ansatte i næringen. De som var i næringen begge år hadde i gjennomsnitt ingen lønnsvekst i denne perioden. De som gikk over til andre næringer, gikk ned i lønn.

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Redaksjon