SSB analyse 2018/22: Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet

Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler

Publisert:

Én av ti utsettes for vold, trusler eller seksuell trakassering på jobb. Kvinner rammes oftere enn menn, men både menn og kvinner i helse- og sosialsektoren er mer utsatt enn andre. Det er oftest pasienter og klienter som står bak handlingene.

Tidligere undersøkelser har vist at unge kvinner er særlig utsatt for seksuell trakassering i arbeidslivet, og at dette gjør seg gjeldende i flere ulike yrker. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø viser at unge og kvinner i tillegg er mer utsatt for vold og trusler på jobb enn menn og eldre arbeidstakere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som kjennetegner yrker der disse arbeidsmiljøproblemene er mest utbredt. Vi undersøker også hvorvidt unge og kvinner er spesielt sårbare grupper, eller om dette handler om at de oftere jobber i utsatte yrker.

Unge kvinner rammes oftest

Til tross for at arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere vern mot vold, trusler og trakassering, utsettes 9 prosent av sysselsatte for minst én av disse formene for utilbørlig atferd på arbeidsplassen. 6 prosent av sysselsatte kvinner og 2 prosent av menn har blitt utsatt for vold på jobb det siste året, mens 5 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene har opplevd trusler som var så alvorlige at de ble redde. 7 prosent av kvinner og 2 prosent av menn utsettes jevnlig for uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering på jobb. Også andre undersøkelser har vist at kvinner er utsatt for flere tilfeller av både vold og trusler på arbeidsplassen enn menn.

Arbeidsmiljølovens vern mot vold, trusler og trakassering

I arbeidsmiljølovens § 4-3. stilles det krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Her heter det at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Arbeidstaker skal «… så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre».

I tillegg er det et særskilt vern mot seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven. I henhold til § 13 har arbeidsgivere plikt til å forebygge og forhindre slik trakassering.

I alle aldersgrupper oppgir en større andel kvinner enn menn at de har vært utsatt for slike hendelser, og andelen er størst blant kvinner under 30 år. I denne gruppen har hver femte sysselsatte vært utsatt for minst én av disse formene for utilbørlig atferd, som vist i figur 1.

Figur 1. Andel som er utsatt for vold, trusler eller seksuell trakassering på arbeidsplassen, etter kjønn. Sysselsatte i alt (18-66 år) og sysselsatte 18-30 år. 2016

Kvinner Menn
I alt 20 7
Seksuell trakassering 13 3
Vold 9 3
Trusler 6 2
18-30 år
I alt 14 5
Seksuell trakassering 7 2
Vold 6 2
Trusler 5 2
I alt 18-66 år

Slik måler vi hvor utsatt personer er for vold, trusler og trakassering

Analysene i denne artikkelen er basert på data fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2016, en spørreundersøkelse som er utført blant et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18–66 år. Les mer om gjennomføringen av og innholdet i undersøkelsen.

Andelen som har blitt utsatt for vold, er målt ved hjelp av to spørsmål:

Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader?

Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade?

For å bli regnet som voldsutsatt må en svare ja på minst ett av disse spørsmålene.

Eksponering for trusler er målt ved hjelp av spørsmålet:

Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for trussel på arbeidsplassen som var så alvorlig at du ble redd?

Seksuell trakassering er målt ved hjelp av spørsmålet:

Hender det at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på din arbeidsplass? Vil du si ...

ja, en eller flere ganger i uka,

ja, en eller flere ganger i måneden,

nei

For å bli regnet som utsatt for seksuell trakassering må personen oppleve dette én gang i måneden eller oftere.

Merk at måten vi måler disse fenomenene på, gjør at en ikke direkte kan sammenligne forekomsten av vold og trusler med forekomsten av seksuell trakassering. Mens spørsmålene om vold og trusler dekker alle som utsettes for dette i løpet av et år, omfatter spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet bare dem som opplever dette minst én gang i måneden. Det innebærer at vi bare fanger opp personer som jevnlig utsettes for seksuell trakassering, mens det for personer som rapporterer om vold og trusler er tilstrekkelig å ha blitt utsatt for dette én gang siste år.

Omfanget av vold og trusler på arbeidsplassen skiller seg noe fra det vi finner i den generelle levekårsundersøkelsen. Dette henger blant annet sammen med at undersøkelsene dekker noe ulike populasjonsgrupper. Mens levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø dekker sysselsatte i alderen 18–66 år, er det ingen øvre aldersgrense i den generelle levekårsundersøkelsen.

Helse- og sosialsektoren særlig utsatt

Det er blant personer som jobber innenfor helse- og sosialtjenester og overnattings- og serveringsvirksomhet, at andelen som opplever vold, trusler eller trakassering, er størst. I helse- og sosialsektoren rammes både kvinner og menn, mens kvinner er mer utsatt enn menn i overnattings- og serveringsbransjen. Sysselsatte i serveringsvirksomheter er særlig utsatt for seksuell trakassering. Innenfor helse- og sosialtjenester er det en relativt stor forekomst av alle typene utilbørlig atferd. Også tidligere undersøkelser har vist at dette er spesielt utsatte bransjer, og at problemene er forbundet med sykefravær og at folk slutter i yrkene (Lanctôt og Guay 2014, Biering mfl. 2018).

Figur 2. Andel som er utsatt for vold, trusler eller seksuell trakassering på arbeidsplassen, etter kjønn og næring. Sysselsatte 18-66 år. 2016

Kvinner Menn
Elektrisitet, vann og renovasjon 0
Jordbruk, skogbruk og fiske 0 3
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 3 2
Industri 3 1
Finansiering og forsikring 3 0
Bergverksdrift og utvinning 3 1
Informasjon og kommunikasjon 5 0
Bygge- og anleggsvirksomhet 7 1
Forretningsmessig tjenesteyting 8 5
Personlig tjenesteyting 10 4
Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 10 11
Varehandel, motorvognreparasjoner 12 3
Undervisning 14 6
Transport og lagring 15 9
Helse- og sosialtjenester 23 21
Overnattings- og serveringsvirksomhet 24 10

Ser vi nærmere på hvilke yrkesgrupper som er eksponert for vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen, reflekteres det også at helse- og sosialsektoren er særlig utsatt. Som vist i tabell 1 er det vernepleiere, miljøarbeidere og sykepleiere som er de mest eksponerte yrkene. Over halvparten av vernepleierne oppgir at de har opplevd minst én av disse typene atferd, mens det samme gjelder for rundt en tredjedel av miljøarbeiderne og sykepleierne.

Andre yrkesgrupper med betydelig eksponering for vold, trusler og trakassering er sikkerhetsarbeidere (som blant annet omfatter politi og vektere) og pleie- og omsorgsarbeidere. Også grunnskolelærere, leger og psykologer er oftere berørt av slike problemer enn gjennomsnittet av sysselsatte.

Tabell 1 Andel som er utsatt for vold, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen, etter yrke. 2016. Prosent

Til tabellen

Vernepleiere mest voldsutsatt, leger opplever trusler

Vernepleiere er særlig eksponert for vold på arbeidsplassen. 46 prosent har opplevd dette i løpet av de siste tolv månedene. Samtidig rammes en betydelig andel av vernepleierne også av trusler eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Blant sykepleiere, miljøarbeidere, og pleie- og omsorgsarbeidere er alle de tre formene for ubehagelig kontakt omtrent like utbredt.

Et fellestrekk ved de mest utsatte yrkene er at dette er yrker der folk jobber med pasienter, klienter eller lignende. Mange av disse yrkesgruppene forholder seg daglig til mennesker som er i en særlig sårbar livssituasjon – slik som innenfor helse- og sosialfeltet – eller med personer som er påvirket av rusmidler – slik som i serveringsbransjen. Og det er i all hovedsak klienter, pasienter og kunder som står bak. En viktig forklaring på at yrkesgrupper som vernepleiere og sykepleiere er særlig utsatt, dreier seg altså om at de i større grad møter på voldelige og truende utenforstående på arbeidsplassen.

Ikke alle yrker i helse- og sosialsektoren er like utsatt. Leger opplever i større grad å utsettes for trusler enn snittet for sysselsatte, men rapporterer ikke om mer vold og trakassering enn andre. Det samme gjelder for «psykologer, prester og rådgivere innenfor sosiale fagfelt».

Sikkerhetsarbeidere, som politi og vektere, opplever oftere vold og trusler enn snittet for sysselsatte, men skiller seg i mindre grad ut med hensyn til seksuell trakassering. Personer som jobber i salgs- og serviceyrker, melder oftere om seksuell trakassering, men er til gjengjeld sjeldnere utsatt for vold eller trusler. Merk at klassifiseringen av yrker som er benyttet i denne artikkelen, innebærer at flere til dels ulike yrker er gruppert sammen. Dette betyr at vi ikke alltid vil fange opp de mest utsatte enkeltyrkene. Tidligere analyser har vist at servitører, som er ett av yrkene som inngår i kategorien serviceyrker, er særlig utsatt for seksuell trakassering.

Hvorfor har vi gruppert yrkene?

Dataene som analyseres i denne artikkelen, er samlet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse. Det innebærer at vi har intervjuet et utvalg av befolkningen om deres arbeidssituasjon. Totalt har 8 162 sysselsatte svart på spørsmålene om vold, trusler og trakassering. Dette er et relativt stort utvalg som gjør det mulig å se på arbeidsforhold i mange ulike yrker. Likevel har det vært behov for å gruppere mindre yrker sammen dersom det er for få personer med disse yrkene som har deltatt i undersøkelsen.

Kolleger står sjelden bak trakassering

Overgrep begått av kolleger er langt mindre utbredt. Under 1 prosent, både blant menn og kvinner, har blitt utsatt for vold eller trusler fra kolleger eller overordnede, slik vi har vist i figur 3. Også når det gjelder seksuell trakassering, er det utenforstående, som kunder, klienter eller pasienter, som står bak mesteparten av den uønskede atferden. Ser vi alle sysselsatte kvinner under ett, er det 2 prosent som oppgir at de jevnlig opplever uønsket seksuell oppmerksomhet fra kolleger eller ledere, mot 6 fra utenforstående. Blant menn utsettes under 1 prosent jevnlig for seksuell trakassering fra personer de jobber med, mens 1 prosent trakasseres av utenforstående.

Figur 3. Andel som er utsatt for trusler, vold eller seksuell trakassering, etter kjønn og hvem som utfører handlingen. Sysselsatte 18-66 år. 2016

Kollega/overordnet Kunde, klient, etc
Menn 0.44 1.87
Kvinner 0.72 4.56
Trusler
Menn 0.14 2.2
Kvinner 0.32 5.99
Vold
Menn 0.29 1.29
Kvinner 1.91 5.52
Seksuell trakassering

Størst risiko for offentlig ansatte

Et annet kjennetegn ved yrkene med størst eksponering for vold, trusler og trakassering er at dette er yrker som i hovedsak befinner seg i offentlig sektor. I to av de mest utsatte yrkesgruppene, sykepleiere og vernepleiere, er ni av ti offentlig ansatte.

Tabell 2 gir en oversikt over kjennetegn ved yrkesgruppene og for sysselsatte i offentlig og privat sektor. Blant offentlig sysselsatte jobber 2 prosent på en arbeidsplass der det verken er arbeidsmiljøutvalg, tillitsvalgte eller verneombud. Til sammenligning gjelder dette 15 prosent av dem som jobber i privat sektor. Det er også en langt større andel i offentlig sektor – og i de mest utsatte yrkesgruppene – som selv er medlem av en fagforening. Personer som jobber på arbeidsplasser med et godt vern mot arbeidsmiljøproblemer, er altså mer eksponert for overgrep og trakassering enn dem som jobber på arbeidsplasser uten slikt vern.

Det er en noe større andel i offentlig enn i privat sektor som har et usikkert arbeidsforhold, her definert som å enten være midlertidig ansatt eller mangle arbeidskontrakt. Det er imidlertid ikke noe tydelig mønster når det gjelder sammenhengen mellom det å ha et utrygt arbeidsforhold og eksponering for vold, trusler eller trakassering. Vi ser heller ikke noen klar tendens til at yrker med en større andel unge arbeidstakere er særlig utsatt.

Tabell 2. Kjennetegn ved yrkesgruppene og samlet eksponering for vold, trusler og trakassering, etter yrke og sektor. 2016. Prosent

Til tabellen

Alle er sårbare i kvinnedominerte yrker

De aller fleste yrkene som er mest eksponert for vold, trusler og trakassering, har et klart kvinneflertall. Ni av ti sykepleiere og pleie- og omsorgsarbeidere er kvinner. Det samme gjelder for rundt syv av ti vernepleiere, som vist i tabell 2. Et unntak er sikkerhetsyrkene. Her utgjør menn 75 prosent av de sysselsatte. Dette er imidlertid en yrkesgruppe som i likhet med andre eksponerte yrker jobber med til dels sårbare brukergrupper.

Figur 4 viser at den samlede eksponeringen for vold, trusler og trakassering er størst i yrker med en klar kvinnemajoritet. Både menn og kvinner i kvinnedominerte yrker er mer eksponert enn menn og kvinner i kjønnsblandede eller mannsdominerte yrker. I denne analysen har vi delt yrkesgruppene inn etter andelen kvinner og menn i yrkene. Yrkene som faller inn under kategorien kvinnedominerte, befinner seg ofte i helse- og sosialsektoren og undervisning. Mannsdominerte yrker omfatter blant annet ingeniører, IKT-rådgivere og IKT-teknikere, håndverkere, prosess- og maskinoperatører, samt sikkerhetsyrker.

Hva vil det si at et yrke er kvinnedominert eller mannsdominert?

Et yrke er her definert som kvinnedominert dersom kvinner utgjør 70 prosent eller mer av de sysselsatte, og mannsdominert dersom menn utgjør 70 prosent eller mer. Alle andre yrker regnes som kjønnsbalanserte.

For å dele inn yrkene etter kjønnsfordelingen blant yrkesutøverne har vi tatt utgangspunkt i oppgitt yrke i intervjuet i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø og koblet med informasjon om kjønnsfordelingen i yrket fra registeret over sysselsatte (statistikkbanktabell 11411). Her er det tatt utgangpunkt i yrkeskoder på 4-siffernivå. Når vi deler yrkene i kvinnedominerte, mannsdominerte eller kjønnsbalanserte yrker, har vi altså benyttet mer detaljerte yrkeskategorier enn dem som er presentert i tabell 1.

Kjønnsforskjeller i eksponering for vold, trusler og trakassering i arbeidslivet reduseres altså når vi tar hensyn til at menn og kvinner jobber i ulike yrker. Men selv om både menn og kvinner er mest utsatt i kvinnedominerte yrker, er det fortsatt slik at kvinner er mer utsatt enn menn både innenfor mannsdominerte, kvinnedominerte og kjønnsblandede yrker.

Figur 4. Samlet eksponering for vold, trusler eller trakassering på arbeidsplassen, etter kjønn og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016

Kvinner Menn
Mannsdominerte yrker 9 3
Kjønnsblandede yrker 9 5
Kvinnedominerte yrker 19 16
I alt 14 5

Hvis vi ser på vold, trusler og trakassering hver for seg, nyanseres dette bildet, som vist i figur 5. Selv om kvinner samlet sett er mer utsatt for vold på arbeidsplassen, forsvinner denne kjønnsforskjellen når vi deler sysselsatte inn etter yrkets kjønnsbalanse. Menn og kvinner i kvinnedominerte yrker er omtrent like utsatt for vold, 12 mot 11 prosent. Omfanget av vold er langt mindre i kjønnsbalanserte og mannsdominerte yrker, men her ser vi heller ingen vesentlig kjønnsforskjell.

Figur 5. Andel som er utsatt for vold på arbeidsplassen, etter kjønn og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016

Kvinner Menn
Mannsdominerte yrker 2 1
Kjønnsblandede yrker 1 2
Kvinnedominerte yrker 11 12
I alt 6 2

Ser vi alle yrker under ett, er andelen kvinner som er utsatt for trusler på jobb, mer enn dobbelt så stor som andelen blant menn, som vist i figur 6. På samme måte som for vold forklares dette langt på vei av at trusler oftere forekommer i kvinnedominerte yrker. Henholdsvis 7 og 6 prosent av kvinner og menn i slike yrker rapporterer å ha opplevd trusler. I kjønnsblandede og mannsdominerte yrker er det også svært små kjønnsforskjeller i eksponering for trusler.

Figur 6. Andel som er utsatt for trusler på arbeidsplassen, etter kjønn og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016

Kvinner Menn
Mannsdominerte yrker 3 2
Kjønnsblandede yrker 3 3
Kvinnedominerte yrker 7 6
I alt 5 2

Det at kvinner i større grad enn menn rammes av vold og trusler på jobb ser altså ut til å henge sammen med at kvinner oftere jobber i utsatte yrker. Dette er imidlertid ikke tilfellet når vi ser på uønsket seksuell oppmerksomhet. Alt i alt er mer enn tre ganger så mange kvinner som menn utsatt for slik trakassering, se figur 7. Selv om menn som jobber i kvinnedominerte yrker, er mer eksponert for slik trakassering enn menn ellers, er de likevel mindre utsatt enn kvinner i samme type yrke; 8 prosent av kvinner og 4 prosent av menn i kvinnedominerte yrker rapporterer at de jevnlig utsettes for seksuell trakassering. Omfanget av seksuell trakassering er noe mindre i kjønnsblandede yrker, men også her er kvinner mer utsatt enn menn i samme type yrker. Kjønnsforskjellen er størst i mannsdominerte yrker, hvor 7 prosent av kvinnene og 1 prosent av mennene jevnlig utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Figur 7. Andel som er utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, etter kjønn og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016

Kvinner Menn
Mannsdominerte yrker 7 1
Kjønnsblandede yrker 6 2
Kvinnedominerte yrker 8 4
I alt 7 2

Kvinner får mest uønsket oppmerksomhet fra kolleger

Vi har sett at en stor del av de kvinnedominerte yrkene befinner seg innenfor helse- og sosialsektoren, og at det i hovedsak er klienter eller pasienter som står bak hendelsene disse yrkesutøverne opplever.

I mannsdominerte yrker rapporterer imidlertid kvinner i noe større grad om uønsket seksuell oppmerksomhet fra dem de jobber med. I alt 5 prosent av kvinner i mannsdominerte yrker utsettes jevnlig for slik trakassering fra kolleger eller overordnede. Til sammenligning er det under 1 prosent av menn i kvinnedominerte yrker som opplever det samme. Det er særlig yngre kvinner som er utsatt. I de mannsdominerte yrkene opplever 9 prosent av kvinner under 40 år jevnlig uønsket seksuell oppmerksomhet fra kolleger eller ledere.

Tabell 3: Andel som er utsatt for seksuell trakassering, etter hvem som utfører, kjønn, alder og yrkets kjønnsbalanse. 2016. Prosent

Til tabellen

Er kvinner mer utsatt enn menn i samme yrke?

Analysene i denne artikkelen viser at både menn og kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker, er mest utsatt for vold og trusler. I mannsdominerte yrker er omfanget av slike hendelser langt mindre, men også her omtrent det samme blant menn og kvinner. Det er verdt å påpeke at denne analysen ikke tar høyde for at menn og kvinner kan ha ulik eksponering for slike overgrep innenfor enkeltyrker. På overordnet nivå kan vi likevel si at en viktig forklaring på at kvinner er mer utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen enn menn, er at de jobber i yrkesgrupper hvor risikoen er større. Seksuell trakassering representerer et unntak, her er kvinner mer utsatt enn menn, uavhengig av yrke. Kvinner opplever dessuten omtrent like ofte denne typen trakassering i mannsdominerte som i kvinnedominerte yrker.

Biering, K., Andersen, L. P. S., Hogh, A., & Andersen, J. H. (2018). Do frequent exposures to threats and violence at work affect later workforce participation?. International archives of occupational and environmental health, 91(4), 457-465. https://doi.org/10.1007/s00420-018-1295-6

Lanctôt, N. & Guay, S. (2014). The aftermath of workplace violence among healthcare workers: A systematic literature review of the consequences, Aggression and Violent Behavior,19(5), s. 492-501 https://doi.org/10.1016/j.avb.2014.07.010 

Kontakt