Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017
Slik har vi det – livskvalitet og levekår
Slik har vi det – 2017
Publisert:
I serien «Slik har vi det» har vi sammenlignet levekårene til ulike grupper i befolkningen. Er det slik at «alle har sitt», eller hoper det seg mer opp med levekårsutfordringer hos noen grupper? Hvem i befolkningen kommer generelt godt ut av det?
- Artikkelen er en del av serien
- Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017
I den første temaartikkelen i «Slik har vi det», som handlet om livskvalitet, så vi at personer som er arbeidsledige og uføre oftere oppgir at de er lite tilfreds med livet enn de som er yrkesaktive eller pensjonister. Også de som bor alene eller er enslige forsørgere rapporterer oftere om lav tilfredshet med livet enn de som lever i parforhold. Tilfredsheten med livet synker også med lavere inntekt. Dette overlapper i stor grad med de gruppene som finner tilværelsen mindre meningsfull. Unge i alderen 16-24 år skiller seg ut ved at de oftere oppgir at det de gjør i livet er lite meningsfullt, men de er ikke mindre fornøyd med livet enn befolkningen som helhet. Om du er mann eller kvinne og hvor du bor i landet har lite å si for tilfredsheten med livet.
Selv om dette er grupper der personer oftere uttrykker lav tilfredshet, så er et verdt å merke seg at flertallet i alle disse gruppene uttrykker at de er middels eller svært fornøyd med livet.
La oss derfor først se nærmere på noen av de gruppene som uttrykker lav tilfredshet: personer som er arbeidsledige, enslige forsørgere, og de med de laveste inntektene – er levekårene deres verre enn andres?
(Klikk på figuren for større versjon, eller last ned som pdf.)
Denne artikkelen bygger på de tidligere artiklene i serien Slik har vi det. Hvis du lurer på hvordan de ulike målene vi bruker i artikkelen er definert, kan du se i boksen nederst i artikkelen. Tall for de enkelte indikatorene, fordelt på ulike grupper, finner du i temaartiklene om livskvalitet, helse, sosiale relasjoner, arbeid og utdanning, arbeidsmiljø, bolig og nærmiljø, fritid, trygghet, økonomiske ressurser og politiske ressurser og deltakelse. Se også bakgrunnsartikkelen som beskriver hvordan vi har delt inn livet i ti ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område.
Levekår blant grupper med lav tilfredshet med livet
Generelt ser vi at de gruppene som oppgir lav tilfredshet med livet oftere skårer dårlig på flere ulike levekårsindikatorer. For noen grupper er dårlige levekår gjennomgående, mens andre opplever utfordringer på noen bestemte områder.
Enslige forsørgere økonomisk utsatt
Den største utfordringen for enslige forsørgere er økonomien, blant de levekårsutfordringene vi ser på her. Dette viser seg i at de har betydelig mindre å rutte med enn par med barn (inntekt justert for husholdningsstørrelse), og at de oftere havner i lavinntektsgruppen. Registrene fanger ikke opp private overføringer mellom husholdninger, og det kan tenkes at enslige forsørgere har bedre økonomi enn det som fremkommer i inntekts- og formuesstatistikken fordi de for eksempel mottar barnebidrag fra barnets andre forelder. De tar heller ikke hensyn til verdien av offentlige eller subsidierte tjenester. Likevel, hvis vi ser på hva de har svart i intervjuet når vi spør dem direkte om deres økonomiske situasjon, så svarer 37 prosent at det er vanskelig å få endene til å møtes, og 17 prosent sier at de ikke har råd til å reise bort en uke på ferie i løpet av et år. Dette er betydelig høyere andeler enn blant de som lever i parforhold med barn og blant befolkningen generelt.
Det at enslige forsørgere oftere har høye boutgifter speiler deres økonomiske utsatthet. De bor likevel relativt godt. 3 av 4 eier egen bolig, og når det gjelder nærmiljø er de ikke oftere plaget av støy og forurensning, kriminalitet og hærverk i boområdet enn befolkningen som helhet er. Sammenlignet med de som lever i parforhold med barn bor enslige forsørgere sjeldnere trangt.
Det store flertallet av enslige forsørgere er i arbeid eller utdanning, selv om de noe oftere står utenfor arbeidslivet enn de som har barn og lever i parforhold. De har oftere lave formelle kvalifikasjoner (grunnskole som høyeste fullførte utdanning) enn befolkningen som helhet.
På en rekke levekårsområder skiller ikke enslige forsørgere seg fra resten av befolkningen, de har god helse og de som er sysselsatt har like godt arbeidsmiljø som andre sysselsatte. Tilliten til medmennesker og til det politiske systemet er omtrent som i befolkningen ellers. Færre enslige forsørgere stemte imidlertid ved stortingsvalget i 2013 enn de som lever i parforhold med barn, men de stemte oftere enn enslige under 45 år som ikke har barn.
På samme måte som andre i husholdninger med barn oppgir de sjeldnere enn befolkningen som helhet at de er fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker. Gruppen som helhet er godt stilt sosialt: de har noen å spørre om praktisk hjelp eller råd og har noen å regne med hvis de får store personlige problemer. Imidlertid opplever de oftere ensomhet enn de som lever i parforhold, og 1 av 10 har vært utsatt for vold eller trusler det siste året.
Arbeidsledige uttrykker lav tillit
Mens enslige forsørgere har utfordringer på noen bestemte områder, kommer personer som er arbeidsledige mer gjennomgående dårlig ut på de fleste levekårsområdene. Økonomisk sett er arbeidsledige den gruppen som oftest sliter med å få endene til å møtes og 1 av 3 er i lavinntektsgruppen. Nær halvparten finner det vanskelig å få endene til å møtes. At arbeidsledige sliter økonomisk er ikke så overraskende, men de sliter også oftere sosialt. Selv om de aller fleste også i denne gruppen har minst tre personer som kan stille opp ved store personlige problemer, er det 12 prosent som har færre personer enn dette i livet sitt. Sammenlignet med befolkningen er det betydelig færre som oppgir at de har høy tillit til medmennesker og til det politiske systemet.
Nær halvparten av arbeidsledige har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. De har også oftere dårlig helse enn befolkningen, både når det gjelder den generelle egenvurderte helsen og når det gjelder forekomsten av psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne. 16 prosent av arbeidsledige har opplevd psykiske helseplager de siste 14 dagene og 23 prosent har nedsatt funksjonsevne.
Det arbeidsledige har godt med er fritid, og de er også relativt ofte godt fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker.
De med lave inntekter har oftere dårlig helse
På samme måte som arbeidsledige, kommer de som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene gjennomgående dårligere ut enn befolkningen som helhet på flere levekårsområder.
Ikke overraskende opplever de oftere å ha dårlig råd enn de med høyere husholdningsinntekter: en av tre uttrykker at det er vanskelig å få endene til å møtes og 37 prosent at det er vanskelig å klare en uforutsett utgift. De oppgir altså sjeldnere enn arbeidsledige slike problemer. Også når det gjelder forhold som ikke er knyttet direkte til økonomisk situasjon, sliter de med lave inntekter oftere enn andre, de har svakere sosiale bånd, er oftere ensomme, og de bruker sjeldnere stemmeretten (65 prosent i Stortingsvalget 2013). Inntektsnivå ser imidlertid ikke ut til å ha noe å si for tilliten til det politiske systemet, mens tilliten til medmennesker er relativt lav blant de med lave inntekter.
Helsemessig er dette en gruppe som kommer relativt dårlig ut. De rapporterer sjeldnere at de har god helse enn de som bor i husholdninger med høyere inntekt, og oppgir oftere å ha psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne. 19 prosent er i yrkesaktiv alder, men kan ikke jobbe på grunn av uførhet.
Rundt halvparten av de med de 25 prosent laveste inntektene er i arbeid eller utdanning, og de har oftere lave formelle kvalifikasjoner. Sysselsatte med lave inntekter rapporterer også noe oftere om dårlige arbeidsforhold enn de som har høyere inntekter. Det store flertallet er likevel fornøyd med jobben sin.
Levekår blant grupper med høy tilfredshet med livet
Blant dem som uttrykker høyest tilfredshet med livet finner vi heltids yrkesaktive, personer som lever i parforhold uten barn og de med høye inntekter. Har de bedre levekår enn befolkningen generelt? Også blant dem som uttrykker høy tilfredshet med livet finner vi levekårsutfordringer, men jevnt over har de bedre levekår enn andre grupper.
Heltids yrkesaktive har generelt gode levekår
Yrkesaktive oppgir noe sjeldnere enn befolkningen som helhet at de er lite tilfreds med livet og at det de gjør i livet ikke er meningsfullt. Andelen med høy tilfredshet og høy opplevelse av mening er som i befolkningen. På de fleste levekårsområder kommer yrkesaktive som helhet ut midt på treet eller bedre, og de som jobber heltid kommer bedre ut enn de som jobber deltid. De heltids yrkesaktive er en stor og sammensatt gruppe, og det overrasker ikke at resultatene for denne gruppen er omtrent som befolkningen som helhet når det gjelder sosiale relasjoner, trygghet, politiske ressurser og deltakelse og forhold knyttet til bolig. De oppgir betydelig sjeldnere økonomiske problemer enn arbeidsledige og uføre, men noe oftere enn alders-/AFP-pensjonister.
Heltids yrkesaktive vurderer oftere enn befolkningen som helhet helsen sin som god eller svært god. De er imidlertid sjeldnere fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker enn de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet eller som er deltidsarbeidende. Dette henger nok sammen med at de har færre timer fritid.
Eldre i parforhold uten hjemmeboende barn har det svært godt økonomisk
Par over 44 år uten hjemmeboende barn har generelt svært god økonomi, og har mer å rutte med enn de som bor i andre typer husholdninger. Kun 1 prosent befinner seg i lavinntektsgruppen, og 4 prosent har høy boutgiftsbelastning. De opplever også selv økonomien som god: kun 2 prosent oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes.
Denne gruppen bor også bra, 95 prosent bor i eid bolig, nesten ingen bor trangt (0 prosent i vårt utvalg) og de bor sjelden i områder som er utsatt for kriminalitet, vold eller hærverk. Forskjellene i andelen som utsettes for forurensning eller støy er som i befolkningen som helhet. De opplever også sjelden å utsettes for fysisk utrygghet, enten det er i form av vold eller trusler eller seksuell trakassering eller mobbing på arbeidsplassen.
Langt de fleste i denne gruppen bruker stemmeretten, og 89 prosent stemte ved forrige Stortingsvalg (2013). Når det gjelder tillit til det politiske systemet er de på nivå med befolkningen for øvrig.
Tilliten til medmennesker er høy, og sammenlignet med dem som bor alene og er i samme aldersgruppe mangler de sjeldnere noen som kan stille opp ved personlige problemer og er sjeldnere plaget av ensomhet. For noen virker nok alderen inn på helsen, men sammenlignet med aleneboende i samme aldersgruppe har voksne i parforhold bedre helse og er sjeldnere uføre, selv om de er i yrkesaktiv alder.
Personer i de rikeste husholdningene har ofte gode sosiale relasjoner
Personer som bor i en husholdning med høy inntekt kommer gjennomgående bedre ut av det levekårsmessig sammenlignet med de med lavere inntekter. Foruten god økonomi, har de sterke sosiale bånd, men også i denne gruppen har 8 prosent vært plaget av ensomhet de siste 14 dagene. Helsemessig kommer de betydelig bedre ut enn de med lave inntekter.
Når det gjelder arbeidsmiljø opplever omtrent en like stor andel i denne gruppen som i befolkningen som helhet at de møter høye krav på jobb og har lav kontroll over sin arbeidssituasjon eller at de sjelden har støttende arbeidsledelse. De som hører til høyinntektshusholdninger kommer derimot bedre ut enn personer med lavere inntekt når det gjelder mulighetene for å utnytte ferdigheter og kompetanse i jobben. Men selv om de sjeldnere opplever ubalanse mellom innsatsen de gjør på jobb og belønningen de får enn de som har lavere inntekt, oppgir likevel 25 prosent at det er en ubalanse. Dette kan henge sammen med at vi her ser på husholdningsinntekten, slik at den ene i et parforhold kan tjene dårligere enn den andre.
Personer med høy husholdningsinntekt er noe oftere politisk aktive enn de med lave inntekter, enten det er i en fagforening eller bransjeorganisasjon, eller gjennom å gjøre en frivillig innstas for et parti eller politisk gruppe. Boforhold for denne gruppen er omtrent på nivå med hele befolkningen: de er plaget av støy og forurensning like ofte som befolkningen generelt og har omtrent like ofte tilgang på hage eller uteområde. De bor imidlertid sjelden trangt.
Hva viser tallene?
Tallene viser at det er en sammenheng mellom folks tilfredshet med livet og deres levekår. For de gruppene som har lav tilfredshet med livet og som vi har sett nærmere på her (enslige forsørgere, arbeidsledige og de med lavest inntekt), ser husholdningens økonomi ut til å være felles utfordring. De har i snitt lavere inntekt (justert for husholdningsstørrelse), og uttrykker også selv oftere at økonomien oppleves trang. Enslige forsørgere er blant annet godt stilt sosialt, har god helse og deltar i stor grad i arbeidslivet. Arbeidsledige på sin side har oftere svake sosiale relasjoner, mangler oftere tillit til det politiske systemet og til sine medmennesker. De som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene rapporterer oftere om helseproblemer og har oftere svake sosiale relasjoner enn de med høyere inntekter.
Gruppene som uttrykker høy tilfredshet med livet (heltids yrkesaktive, personer 45 år og over uten barn og de som bor i husholdninger med de 25 prosent høyeste inntektene) har til felles at de gjennomgående kommer gjennomsnittlig eller bedre ut på de levekårsindikatorene vi har sett på her. Særlig gjelder dette yrkesaktive – denne store gruppen legger seg samlet midt på treet levekårmessig. De er imidlertid sjeldnere fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker enn de som av ulike årsaker ikke jobber eller som jobber deltid. Eldre (45 år og over) i parforhold uten barn har generelt svært god økonomi og de har oftere et sterkt sosialt nettverk enn de som bor alene i samme aldersgruppe. De med de 25 prosent høyeste inntektene har generelt svært gode levekår. Foruten økonomisk kommer de også helsemessig betydelig bedre ut enn de med de 25 prosent laveste inntektene. De er svært ofte fornøyd med jobben sin og opplever gode muligheter for å utnytte ferdigheter og kompetanse i arbeidslivet.
Les mer om levekår i ulike grupper:
I flere år har SSB skrevet om ulike lavinntektsgrupper og deres økonomi og levekår. Belastninger som lav inntekt, dårlig helse og lite sosial kontakt kan føre til en form for opphopning av dårlige levekår hos enkelte, og slike belastninger kan henge sammen med folks egen oppfattelse av livskvalitet. Det er også sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. Vil du vite mer om ulikhet i sosiale relasjoner, deltakelse, støtte, tillit og tilhørighet kan du lese mer om dette her.
Vi har i tidligere analyser sett på levekårene til ulike grupper i befolkningen, for eksempel til ungdom, seniorer, sosialhjelpsmottakere, innvandrere, veteraner, innsatte og studenter, samt barn og unges miljø og helse.
Artikler i serien levekår og livskvalitet
Kontakt
-
Mari Lande With
-
Kristina Strand Støren
-
SSBs informasjonstjeneste