Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Slik har vi det – 2017

Publisert:

I serien «Slik har vi det» har vi sammenlignet levekårene til ulike grupper i befolkningen. Er det slik at «alle har sitt», eller hoper det seg mer opp med levekårsutfordringer hos noen grupper? Hvem i befolkningen kommer generelt godt ut av det?

Forfatter: Signe Vrålstad

I den første temaartikkelen i «Slik har vi det», som handlet om livskvalitet, så vi at personer som er arbeidsledige og uføre oftere oppgir at de er lite tilfreds med livet enn de som er yrkesaktive eller pensjonister. Også de som bor alene eller er enslige forsørgere rapporterer oftere om lav tilfredshet med livet enn de som lever i parforhold. Tilfredsheten med livet synker også med lavere inntekt. Dette overlapper i stor grad med de gruppene som finner tilværelsen mindre meningsfull. Unge i alderen 16-24 år skiller seg ut ved at de oftere oppgir at det de gjør i livet er lite meningsfullt, men de er ikke mindre fornøyd med livet enn befolkningen som helhet. Om du er mann eller kvinne og hvor du bor i landet har lite å si for tilfredsheten med livet.

Selv om dette er grupper der personer oftere uttrykker lav tilfredshet, så er et verdt å merke seg at flertallet i alle disse gruppene uttrykker at de er middels eller svært fornøyd med livet.

La oss derfor først se nærmere på noen av de gruppene som uttrykker lav tilfredshet: personer som er arbeidsledige, enslige forsørgere, og de med de laveste inntektene – er levekårene deres verre enn andres?

Figur 1

Figur. Slik har vi det - Livskvalitet og levekår i Norge. Klikk på bildet forstørre versjon.

(Klikk på figuren for større versjon, eller last ned som pdf.)

Denne artikkelen bygger på de tidligere artiklene i serien Slik har vi det. Hvis du lurer på hvordan de ulike målene vi bruker i artikkelen er definert, kan du se i boksen nederst i artikkelen. Tall for de enkelte indikatorene, fordelt på ulike grupper, finner du i temaartiklene om livskvalitet, helse, sosiale relasjoner, arbeid og utdanning, arbeidsmiljø, bolig og nærmiljø, fritid, trygghet, økonomiske ressurser og politiske ressurser og deltakelse. Se også bakgrunnsartikkelen som beskriver hvordan vi har delt inn livet i ti ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område.

Hvordan er arbeidsledig, enslig forsørger osv. definert?

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.

  • Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
  • Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
  • Arbeidsledig
  • Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
  • Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
  • Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.

Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet. Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet. Studenter er holdt utenfor.

Levekår blant grupper med lav tilfredshet med livet

Generelt ser vi at de gruppene som oppgir lav tilfredshet med livet oftere skårer dårlig på flere ulike levekårsindikatorer. For noen grupper er dårlige levekår gjennomgående, mens andre opplever utfordringer på noen bestemte områder.

Enslige forsørgere økonomisk utsatt

Den største utfordringen for enslige forsørgere er økonomien, blant de levekårsutfordringene vi ser på her. Dette viser seg i at de har betydelig mindre å rutte med enn par med barn (inntekt justert for husholdningsstørrelse), og at de oftere havner i lavinntektsgruppen. Registrene fanger ikke opp private overføringer mellom husholdninger, og det kan tenkes at enslige forsørgere har bedre økonomi enn det som fremkommer i inntekts- og formuesstatistikken fordi de for eksempel mottar barnebidrag fra barnets andre forelder. De tar heller ikke hensyn til verdien av offentlige eller subsidierte tjenester. Likevel, hvis vi ser på hva de har svart i intervjuet når vi spør dem direkte om deres økonomiske situasjon, så svarer 37 prosent at det er vanskelig å få endene til å møtes, og 17 prosent sier at de ikke har råd til å reise bort en uke på ferie i løpet av et år. Dette er betydelig høyere andeler enn blant de som lever i parforhold med barn og blant befolkningen generelt.

Figur 2

Figur. Enslige med barn og par med barn. Klikk på bildet for større versjon.

Det at enslige forsørgere oftere har høye boutgifter speiler deres økonomiske utsatthet. De bor likevel relativt godt. 3 av 4 eier egen bolig, og når det gjelder nærmiljø er de ikke oftere plaget av støy og forurensning, kriminalitet og hærverk i boområdet enn befolkningen som helhet er. Sammenlignet med de som lever i parforhold med barn bor enslige forsørgere sjeldnere trangt.

Det store flertallet av enslige forsørgere er i arbeid eller utdanning, selv om de noe oftere står utenfor arbeidslivet enn de som har barn og lever i parforhold. De har oftere lave formelle kvalifikasjoner (grunnskole som høyeste fullførte utdanning) enn befolkningen som helhet.

På en rekke levekårsområder skiller ikke enslige forsørgere seg fra resten av befolkningen, de har god helse og de som er sysselsatt har like godt arbeidsmiljø som andre sysselsatte. Tilliten til medmennesker og til det politiske systemet er omtrent som i befolkningen ellers. Færre enslige forsørgere stemte imidlertid ved stortingsvalget i 2013 enn de som lever i parforhold med barn, men de stemte oftere enn enslige under 45 år som ikke har barn.

På samme måte som andre i husholdninger med barn oppgir de sjeldnere enn befolkningen som helhet at de er fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker. Gruppen som helhet er godt stilt sosialt: de har noen å spørre om praktisk hjelp eller råd og har noen å regne med hvis de får store personlige problemer. Imidlertid opplever de oftere ensomhet enn de som lever i parforhold, og 1 av 10 har vært utsatt for vold eller trusler det siste året.

Arbeidsledige uttrykker lav tillit

Mens enslige forsørgere har utfordringer på noen bestemte områder, kommer personer som er arbeidsledige mer gjennomgående dårlig ut på de fleste levekårsområdene. Økonomisk sett er arbeidsledige den gruppen som oftest sliter med å få endene til å møtes og 1 av 3 er i lavinntektsgruppen. Nær halvparten finner det vanskelig å få endene til å møtes. At arbeidsledige sliter økonomisk er ikke så overraskende, men de sliter også oftere sosialt. Selv om de aller fleste også i denne gruppen har minst tre personer som kan stille opp ved store personlige problemer, er det 12 prosent som har færre personer enn dette i livet sitt. Sammenlignet med befolkningen er det betydelig færre som oppgir at de har høy tillit til medmennesker og til det politiske systemet.

Figur 3

Figur. Arbeidsledige og yrkesaktive heltid

Nær halvparten av arbeidsledige har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. De har også oftere dårlig helse enn befolkningen, både når det gjelder den generelle egenvurderte helsen og når det gjelder forekomsten av psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne. 16 prosent av arbeidsledige har opplevd psykiske helseplager de siste 14 dagene og 23 prosent har nedsatt funksjonsevne.

Det arbeidsledige har godt med er fritid, og de er også relativt ofte godt fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker.

De med lave inntekter har oftere dårlig helse

På samme måte som arbeidsledige, kommer de som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene gjennomgående dårligere ut enn befolkningen som helhet på flere levekårsområder.

Ikke overraskende opplever de oftere å ha dårlig råd enn de med høyere husholdningsinntekter: en av tre uttrykker at det er vanskelig å få endene til å møtes og 37 prosent at det er vanskelig å klare en uforutsett utgift. De oppgir altså sjeldnere enn arbeidsledige slike problemer. Også når det gjelder forhold som ikke er knyttet direkte til økonomisk situasjon, sliter de med lave inntekter oftere enn andre, de har svakere sosiale bånd, er oftere ensomme, og de bruker sjeldnere stemmeretten (65 prosent i Stortingsvalget 2013). Inntektsnivå ser imidlertid ikke ut til å ha noe å si for tilliten til det politiske systemet, mens tilliten til medmennesker er relativt lav blant de med lave inntekter.

Figur 4

Figur. De med lavest inntekt og de med høyest inntekt. Klikk på bildet for større versjon.

Helsemessig er dette en gruppe som kommer relativt dårlig ut. De rapporterer sjeldnere at de har god helse enn de som bor i husholdninger med høyere inntekt, og oppgir oftere å ha psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne. 19 prosent er i yrkesaktiv alder, men kan ikke jobbe på grunn av uførhet.

Rundt halvparten av de med de 25 prosent laveste inntektene er i arbeid eller utdanning, og de har oftere lave formelle kvalifikasjoner. Sysselsatte med lave inntekter rapporterer også noe oftere om dårlige arbeidsforhold enn de som har høyere inntekter. Det store flertallet er likevel fornøyd med jobben sin.

Levekår blant grupper med høy tilfredshet med livet

Blant dem som uttrykker høyest tilfredshet med livet finner vi heltids yrkesaktive, personer som lever i parforhold uten barn og de med høye inntekter. Har de bedre levekår enn befolkningen generelt? Også blant dem som uttrykker høy tilfredshet med livet finner vi levekårsutfordringer, men jevnt over har de bedre levekår enn andre grupper.

Heltids yrkesaktive har generelt gode levekår

Yrkesaktive oppgir noe sjeldnere enn befolkningen som helhet at de er lite tilfreds med livet og at det de gjør i livet ikke er meningsfullt. Andelen med høy tilfredshet og høy opplevelse av mening er som i befolkningen. På de fleste levekårsområder kommer yrkesaktive som helhet ut midt på treet eller bedre, og de som jobber heltid kommer bedre ut enn de som jobber deltid. De heltids yrkesaktive er en stor og sammensatt gruppe, og det overrasker ikke at resultatene for denne gruppen er omtrent som befolkningen som helhet når det gjelder sosiale relasjoner, trygghet, politiske ressurser og deltakelse og forhold knyttet til bolig. De oppgir betydelig sjeldnere økonomiske problemer enn arbeidsledige og uføre, men noe oftere enn alders-/AFP-pensjonister.

Heltids yrkesaktive vurderer oftere enn befolkningen som helhet helsen sin som god eller svært god. De er imidlertid sjeldnere fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker enn de som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet eller som er deltidsarbeidende. Dette henger nok sammen med at de har færre timer fritid.

Eldre i parforhold uten hjemmeboende barn har det svært godt økonomisk

Par over 44 år uten hjemmeboende barn har generelt svært god økonomi, og har mer å rutte med enn de som bor i andre typer husholdninger. Kun 1 prosent befinner seg i lavinntektsgruppen, og 4 prosent har høy boutgiftsbelastning. De opplever også selv økonomien som god: kun 2 prosent oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes.

Denne gruppen bor også bra, 95 prosent bor i eid bolig, nesten ingen bor trangt (0 prosent i vårt utvalg) og de bor sjelden i områder som er utsatt for kriminalitet, vold eller hærverk. Forskjellene i andelen som utsettes for forurensning eller støy er som i befolkningen som helhet. De opplever også sjelden å utsettes for fysisk utrygghet, enten det er i form av vold eller trusler eller seksuell trakassering eller mobbing på arbeidsplassen.

Figur 5

Figur. Par over 45 år og aleneboende over 45 år

Langt de fleste i denne gruppen bruker stemmeretten, og 89 prosent stemte ved forrige Stortingsvalg (2013). Når det gjelder tillit til det politiske systemet er de på nivå med befolkningen for øvrig.

Tilliten til medmennesker er høy, og sammenlignet med dem som bor alene og er i samme aldersgruppe mangler de sjeldnere noen som kan stille opp ved personlige problemer og er sjeldnere plaget av ensomhet. For noen virker nok alderen inn på helsen, men sammenlignet med aleneboende i samme aldersgruppe har voksne i parforhold bedre helse og er sjeldnere uføre, selv om de er i yrkesaktiv alder.

Personer i de rikeste husholdningene har ofte gode sosiale relasjoner

Personer som bor i en husholdning med høy inntekt kommer gjennomgående bedre ut av det levekårsmessig sammenlignet med de med lavere inntekter. Foruten god økonomi, har de sterke sosiale bånd, men også i denne gruppen har 8 prosent vært plaget av ensomhet de siste 14 dagene. Helsemessig kommer de betydelig bedre ut enn de med lave inntekter.

Når det gjelder arbeidsmiljø opplever omtrent en like stor andel i denne gruppen som i befolkningen som helhet at de møter høye krav på jobb og har lav kontroll over sin arbeidssituasjon eller at de sjelden har støttende arbeidsledelse. De som hører til høyinntektshusholdninger kommer derimot bedre ut enn personer med lavere inntekt når det gjelder mulighetene for å utnytte ferdigheter og kompetanse i jobben. Men selv om de sjeldnere opplever ubalanse mellom innsatsen de gjør på jobb og belønningen de får enn de som har lavere inntekt, oppgir likevel 25 prosent at det er en ubalanse. Dette kan henge sammen med at vi her ser på husholdningsinntekten, slik at den ene i et parforhold kan tjene dårligere enn den andre.

Personer med høy husholdningsinntekt er noe oftere politisk aktive enn de med lave inntekter, enten det er i en fagforening eller bransjeorganisasjon, eller gjennom å gjøre en frivillig innstas for et parti eller politisk gruppe. Boforhold for denne gruppen er omtrent på nivå med hele befolkningen: de er plaget av støy og forurensning like ofte som befolkningen generelt og har omtrent like ofte tilgang på hage eller uteområde. De bor imidlertid sjelden trangt.

Hva viser tallene?

Tallene viser at det er en sammenheng mellom folks tilfredshet med livet og deres levekår. For de gruppene som har lav tilfredshet med livet og som vi har sett nærmere på her (enslige forsørgere, arbeidsledige og de med lavest inntekt), ser husholdningens økonomi ut til å være felles utfordring. De har i snitt lavere inntekt (justert for husholdningsstørrelse), og uttrykker også selv oftere at økonomien oppleves trang. Enslige forsørgere er blant annet godt stilt sosialt, har god helse og deltar i stor grad i arbeidslivet. Arbeidsledige på sin side har oftere svake sosiale relasjoner, mangler oftere tillit til det politiske systemet og til sine medmennesker. De som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene rapporterer oftere om helseproblemer og har oftere svake sosiale relasjoner enn de med høyere inntekter.

Gruppene som uttrykker høy tilfredshet med livet (heltids yrkesaktive, personer 45 år og over uten barn og de som bor i husholdninger med de 25 prosent høyeste inntektene) har til felles at de gjennomgående kommer gjennomsnittlig eller bedre ut på de levekårsindikatorene vi har sett på her. Særlig gjelder dette yrkesaktive – denne store gruppen legger seg samlet midt på treet levekårmessig. De er imidlertid sjeldnere fornøyd med tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker enn de som av ulike årsaker ikke jobber eller som jobber deltid. Eldre (45 år og over) i parforhold uten barn har generelt svært god økonomi og de har oftere et sterkt sosialt nettverk enn de som bor alene i samme aldersgruppe. De med de 25 prosent høyeste inntektene har generelt svært gode levekår. Foruten økonomisk kommer de også helsemessig betydelig bedre ut enn de med de 25 prosent laveste inntektene. De er svært ofte fornøyd med jobben sin og opplever gode muligheter for å utnytte ferdigheter og kompetanse i arbeidslivet.

Hvor er tallene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2013 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 12 066 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 140 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 52.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om idrett og friluftsliv og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

I 2014 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 13 763 personer i alderen 16 år og over. I alt 7 373 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 55.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

I 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd og boforhold og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Undersøkelsen har et utvalg på om lag 20 000 personer i alderen 18-66 år. Det er en panelundersøkelse, det vil si at de samme personene blir intervjuet i tre påfølgende undersøkelser.

I 2013 var det i alt 10 875 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 53.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2013 ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Levekårsundersøkelsen om helse er en intervjuundersøkelse med et representativt utvalg på fylkesnivå og på landsnivå for personer 16 år og eldre som bor i private husholdninger. Undersøkelsen ble i 2015 slått sammen med European Health Interview Survey (EHIS). Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble 8 164 personer intervjuet per telefon. Svarprosenten var på 59 prosent.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om helse og sosial kontakt og mer om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Tidsbruksundersøkelsen er en kartlegging av folks gjøremål og samværsmønster. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1971, og har siden vært gjennomført én gang hvert tiende år. Data blir samlet inn ved hjelp telefon- eller besøksintervju og føringshefte (dagbok). I dagboken fører respondentene opp daglige gjøremål og hvem de var sammen med i to fastsatte døgn. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

Til undersøkelsen i 2010 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg fra Folkeregisteret på 8 500 personer i alderen 9 til 79 år. Av bruttoutvalget ble det oppnådd intervju med 4 886 personer, eller 59 prosent. Nærmere 20 prosent av de som ble intervjuet unnlot å føre hefte. Antall respondenter som svarte både på intervju og som fylte ut føringshefte, utgjorde dermed 3 975 personer. Dette tilsvarer 48 prosent av bruttoutvalget.

Du finner mer informasjon om Tidsbruksundersøkelsen og hvordan den ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2015

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre )
  • Ligningsregisteret (skatter)
  • Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (lån og stipend)
  • Husbanken (bostøtte)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk

Statistikken omfatter alle bosatte personer i landet som inngår i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet utelatt fra privathusholdningene.

Statistisk sentralbyrås valgstatistikk

Tallene om deltakelse ved stortingsvalget er basert på registrerte stemmer i valgkretsene. For noen kommuner med elektronisk manntall er dette en fulltelling, mens det for andre kommuner ble gjennomført en telling blant et utvalg av stemmeberettigede. Totalt har man informasjon om valgdeltakelse blant 1 024 397 personer. Tallene er vektet for å gjenspeile befolkningen med stemmerett på nasjonalt nivå.

Les mer om levekår i ulike grupper:

I flere år har SSB skrevet om ulike lavinntektsgrupper og deres økonomi og levekår. Belastninger som lav inntekt, dårlig helse og lite sosial kontakt kan føre til en form for opphopning av dårlige levekår hos enkelte, og slike belastninger kan henge sammen med folks egen oppfattelse av livskvalitet. Det er også sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. Vil du vite mer om ulikhet i sosiale relasjoner, deltakelse, støtte, tillit og tilhørighet kan du lese mer om dette her.

Vi har i tidligere analyser sett på levekårene til ulike grupper i befolkningen, for eksempel til ungdom, seniorer, sosialhjelpsmottakere, innvandrere, veteraner, innsatte og studenter, samt barn og unges miljø og helse.

Hvordan er indikatorene for livskvalitet definert?

Tilfredshet med livet baseres på et spørsmål om hvor fornøyd man er med livet om dagen. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr svært misfornøyd, mens 10 betyr svært fornøyd. Svarene er delt i tre kategorier, etter modell fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat (2016). Inndelingen er basert på en 20:60:20-fordeling på europeisk nivå. Dette betyr at 20 prosent av svarene er i den nedre enden av skalaen, 60 prosent i den midtre delen og 20 prosent i øvre del av skalaen. Dette leder til denne inndelingen: 0-5 er lav, 6-8 er middels og 9 og 10 er høy tilfredshet. 

Opplevelse av livet som meningsfullt baseres på et spørsmål om man mener at det man gjør i livet er meningsfullt. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr ikke verdifullt og givende i det hele tatt, mens 10 betyr svært verdifullt og givende. Svarene er delt i tre kategorier, etter modell fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat (2016). Inndelingen er basert på en 20:60:20-fordeling på europeisk nivå for spørsmålet om tilfredshet med livet. Eurostat har valgt å bruke samme inndeling på spørsmålet om opplevelse av livet som meningsfullt, selv om fordelingen her ikke er 20:60:20. Dette gjør det mulig å sammenligne skåren på de to målene. Dette leder til denne inndelingen: 0-5 er lav, 6-8 er middels og 9 og 10 er høy opplevelse av mening.

Hvordan er indikatorene om fritid definert?

Fritid i alt (i timer og minutter)
Antall timer og minutter per døgn utover inntektsgivende arbeid, husholdsarbeid, utdanning og personlige behov på en gjennomsnittsdag. Gjennomsnitt for alle, uavhengig av om man har hatt fritid.

Er svært fornøyd med tiden man har til rådighet til å gjøre ting man liker
Basert på et spørsmål om hvor fornøyd man er med tiden man har til rådighet til å gjøre ting man liker. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr svært misfornøyd, mens 10 betyr svært fornøyd. Her vises andelen som har svart 8 eller høyere.

Hvordan er indikatorene om arbeid og utdanning definert?

Er i arbeid eller utdanning

Basert på selvrapportert økonomisk status på intervjutidspunktet. "I arbeid eller utdanning" omfatter personer som betrakter seg som hovedsakelig yrkesaktiv, selvstendig næringsdrivende, enten på heltid eller deltid, er skoleelev, student, vernepliktig eller sivilarbeider. Inkluderer også en liten gruppe som oppgir arbeidsavklaringspenger som sin hovedaktivitet. Personer 16 år og eldre.

Er i yrkesaktiv alder, men ikke i stand til å arbeide pga. uførhet

Basert på selvrapportert økonomisk status på intervjutidspunktet. Personer som sier de er arbeidsufør på intervjutidspunktet og som samtidig ikke hadde inntekt fra arbeid i året før, defineres som ufør. I tillegg er det en betingelse om at personen ikke skal ha noe form for arbeid på intervjutidspunktet. Personer i alderen 16-66 år.

Er i fare for å miste jobben de neste 3 årene

Viser andelen som mener de står i fare for å miste jobben pga. nedlegging, innskrenking eller andre årsaker i løpet av de neste 3 årene. Sysselsatte i alderen 18-66 år.

Har grunnskole som høyeste fullførte utdanning

Informasjon om høyeste fullførte utdanning er hentet fra SSBs utdanningsregister. Grunnskole inkluderer barne- eller ungdomsskole. Personer med uoppgitt eller ingen utdanning er holdt utenfor beregningen. Personer 16 år og over.

Hvordan er indikatorene for arbeidsmiljø definert?

Har høye krav på jobb og lav kontroll

Høye krav: Personer som sier at det meget ofte eller alltid er nødvendig å arbeide i et høyt tempo og/eller at de meget ofte eller alltid har for mye å gjøre.

Lav jobbkontroll: I hvor stor grad man kan
• bestemme sitt eget arbeidstempo
• bestemme hvordan man skal gjøre arbeidet
• bestemme hvilke arbeidsoppgaver man skal få
• påvirke beslutninger som er viktige for det arbeidet man gjør.

De som svarer i liten eller svært liten grad på 2 av 4 spørsmål regnes som å ha liten jobbkontroll.

Hvis man oppfyller begge disse betingelsene regnes man som å ha høye jobbkrav og liten jobbkontroll.

Opplever ubalanse mellom innsats og belønninger

Er helt eller delvis uenig i at "størrelsen på lønnen min er i riktig forhold til min innsats og mine prestasjoner på jobben" og/eller er helt eller delvis uenig i at "sett i forhold til min innsats og mine prestasjoner får jeg den respekt og anerkjennelse jeg fortjener på jobben".

Har sjelden eller aldri støttende arbeidsledelse

Basert på 3 spørsmål: om man kan få støtte og hjelp i sitt arbeid fra sin nærmeste sjef dersom man trenger det, om arbeidsresultater blir verdsatt av nærmeste sjef, og om man opplever at nærmeste sjef behandler de ansatte rettferdig og upartisk. Det regnes som lite støttende lederskap hvis man svarer nokså sjelden, meget sjelden eller aldri på minst 2 av disse spørsmålene.

Har dårlige/svært dårlige muligheter for å utnytte kompetanse og/ eller videreutvikle seg gjennom jobben

Oppgir at mulighetene en har i jobben til å utnytte ferdigheter, kunnskaper og erfaring man har fått gjennom utdanning og arbeid er dårlige eller svært dårlige og/eller opplever mulighetene til å videreutvikle seg faglig på de områdene man ønsker som dårlige eller svært dårlige.

Er fornøyd med jobben sin

Andel som svarer at de er ganske eller svært fornøyd med jobben sin.

 

Hvordan er indikatorene for sosiale relasjoner definert?

Har 2 eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer
Basert på et spørsmål om hvor mange som står en så nær at man kan regne med dem hvis man får store personlige problemer. Nærmeste familie regnes også med.

Har noen å spørre om praktiske råd eller hjelp
Har noen å spørre om råd eller hjelp i minst 3 av 4 situasjoner: når en har helseproblemer, når en trenger et mindre lån, når en trenger vedlikehold eller reparasjon av boligen og når en har behov for å finne frem i offentlig byråkrati.

Er plaget av ensomhet
Personer som har svart at de de siste 14 dagene har vært litt, ganske mye eller veldig mye plaget av en følelse av ensomhet.

Har svært høy tillit til medmennesker
Den mellommenneskelige tilliten kartlegges ved et spørsmål om i hvor stor grad man mener folk er til å stole på. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 uttrykker at man ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre, mens 10 betyr at folk flest er til å stole på. Her vises andelen som har svart 8 eller høyere.

Har jobbet minst 10 timer gratis siste år
Har i løpet av de siste 12 måneder utført minst 10 timer gratisarbeid for en organisasjon, klubb eller forening. Også medregnet organisasjoner man ikke er medlem av.

Hvordan er indikatorene for trygghet definert?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Undersøkelsen har et utvalg på om lag 20 000 personer i alderen 18-66 år. Det er en panelundersøkelse, det vil si at de samme personene blir intervjuet i tre påfølgende undersøkelser. I 2013 var det i alt 10 875 personer som svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 53.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2013 ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

I 2016 ble det også gjennomført en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø. Tallene fra denne undersøkelsen ble publisert i juni 2017. I denne artikkelen har vi likevel valgt å bruke tall fra 2013, fordi inntektsopplysninger for 2016 ikke foreligger før ved utgangen av 2017. Det er i hovedsak små endringer i tallene fra 2016, sammenliknet med 2013. Mer om 2016-undersøkelsen finner du her.

Hvordan er indikatorene for økonomi definert?

Årlig median inntekt etter skatt, justert for husholdningsstørrelse og stordriftsfordeler (median=100)
Når vi ser på inntekt tar vi utgangspunkt i den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, som er summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Opplysningene er hentet fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Her er medianinntekten etter skatt per forbruksenhet satt til verdien 100. De gruppene som har høyere inntekt enn dette får en verdi over 100, mens de som har en lavere inntekt får en verdi under 100. Hvis en gruppe har en verdi på 125 betyr det at gruppen har en inntekt som er 25 prosent høyere enn medianinntekten.

Studenter er utelatt.

Oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes.
Andel som svarer at det er forholdsvis vanskelig, vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes med den samlede inntekten til alle i husholdningen.

Bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kr
Andel som sier at husholdningen ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kr i løpet av en måned, uten å måtte ta opp ekstra lån eller motta hjelp fra andre. Hvis man må selge eiendeler regnes det som at man ikke har mulighet, mens hvis man har oppsparte midler som kan brukes til å dekke utgiften regnes det som at man har mulighet.

Bor i en husholdning med lavinntekt (EU60)
Har en inntekt etter skatt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av medianen (se definisjon av median inntekt etter skatt per forbruksenhet over). Studenter er utelatt.

Ikke har råd til en ukes ferie i året
Andel som oppgir at husholdningen ikke har råd til å betale for en ukes ferie utenfor hjemmet i året. Dette omfatter også opphold på hytte eller hus som brukes som feriebolig eller opphold hos venner og familie.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Hvordan er indikatorene for bolig og nærmiljø definert?

Bor i eid bolig
Bor i bolig som er eid av en selv eller andre i husholdningen. Eid bolig omfatter selveid bolig og bolig eid gjennom borettslag eller boligaksjeselskap.

Bor i husholdninger med høy boutgiftsbelastning
Samlede boutgifter, til renter, avdrag og husleie, utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens inntekt etter skatt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Bor trangt
Personen bor alene på ett rom eller i en husholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entre eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom.

Er plaget av forurensning eller støy
Er noe eller meget plaget av støv, lukt eller annen forurensning i området rundt boligen på grunn av trafikk, industri eller bedrifter og/eller er noe eller meget plaget av støy som kommer utenfra, f.eks. fra naboer, trafikk, industri eller anlegg når man oppholder seg inne i boligen.

Har ikke tilgang til hage
Personer som ikke har tilgang til hage eller tomt. Dette inkluderer avgrensede fellesarealer i borettslag/sameie eller liknende. De som bor i frittliggende hus regnes som å ha tilgang til hage.

Hvordan er indikatorene om politiske ressurser og deltakelse definert?

Stemte ved siste stortingsvalg
Andel av stemmeberettigede som stemte ved stortingsvalget i 2013.

Har svært høy tillit til det politiske systemet
Baseres på et spørsmål om hvor stor tillit man har til det politiske systemet. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 indikerer lav tillit, mens 10 indikerer høy tillit. Her vises andelen som har svart 8 eller høyere.

Har prøvd å påvirke en sak gjennom politisk innsats
Basert på et spørsmål om personen har forsøkt å påvirke sak gjennom frivillig innsats for et politisk parti, organisasjon eller aksjonsgruppe siste 12 måneder. Besvares ja eller nei.

Er sysselsatt og aktivt medlem i fagforening eller bransjeorganisasjon
Basert på spørsmål om man er aktivt medlem av fagforening, arbeidstakerorganisasjon eller bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon. Besvares ja eller nei. Andel av sysselsatte.

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kontakt