Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017
Slik har vi det – livskvalitet og levekår
Sosiale relasjoner
Publisert:
Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.
- Artikkelen er en del av serien
- Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017
At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet.Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom mennesker, men også om trådene som binder oss alle sammen, også vi som ikke kjenner hverandre. Styrken i båndene regulerer hvordan vi møter hverandre og tilliten vi viser hverandre. Det er også en sammenheng mellom livskvalitet og tillit – tilliten til andre tenderer til å være lavere i europeiske land der det også rapporteres en gjennomsnittlig lav tilfredshet med livet (Eurostat 2015a).
Sommeren 2017 presenterer Statistisk sentralbyrå «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.
De aller fleste har noen i livet sitt som de kan regne med hvis de får store personlige problemer, eller hvis de trenger praktisk hjelp. Samtidig kjenner en god del av oss på ensomheten. Hvis vi ber folk tenke tilbake på de siste 14 dagene, svarer 16 prosent at de har vært plaget av ensomhet.
I et samfunn der tilliten er høy er det enklere å få til samarbeidsrelasjoner (Barstad 2014). I Norge har 54 prosent svært høy tillit til medmennesker, mens 1 av 3 har jobbet minst 10 timer gratis for en organisasjon i løpet av det siste året.
Både de nære og mer fjerne båndene vi har til medmennesker varierer med alder og økonomi. Mens både muligheten for praktisk hjelp og det å kunne regne med at noen stiller opp svekkes med årene, øker tilliten til medmennesker. De som bor i husholdninger med lave inntekter har oftere svakere sosiale bånd enn de som bor i husholdninger med høyere inntekt. Dette gjenspeiles også i at en økonomisk utsatt gruppe som uføre oftere opplever svake sosiale bånd. Når det er sagt, kommer flertallet i alle grupper godt ut av det sosialt.
Uføre og personer som bor i husholdninger med relativt lave inntekter mangler oftere sosial og emosjonell støtte. Blant de under pensjonsalder er det rundt 7 prosent som mangler en slik støtte, mens blant de som er over 67 år er prosentandelen det dobbelte. Aleneboende mangler oftere noen de kan regne med ved store personlige problemer enn det de som bor i parhusholdninger gjør. Om man har noen man kan regne med hvis man får store personlige problemer varierer lite med hvor man bor i landet vårt.
Vi har spurt folk om de har noen som kan stille med praktisk hjelp eller råd hvis de for eksempel har helseproblemer eller trenger et mindre lån. De aller fleste (85 prosent) har noen å spørre om råd og hjelp i ulike situasjoner, men andelen faller med økende alder, og særlig de som bor alene og er 45 år eller eldre mangler noen å spørre om råd og hjelp. Uføre mangler i større grad et nettverk de kan få praktisk hjelp av enn personer som er yrkesaktive.
Samtidig har det store flertallet i alle gruppene vi ser på her, noen å spørre om råd og hjelp.
Ensomheten treffer oftere de unge, enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år oftere er ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller som har lav inntekt. Dette er grupper som dels overlapper hverandre. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger.
Vi har bedt folk vurdere om andre mennesker stort sett er til å stole på. Slik generell tillit til medmennesker er høy i Norge og Norden sammenlignet med i andre land i Europa (Eurostat 2015b). Litt over halvparten av oss har høy tillit til våre medmennesker. Tilliten øker med alderen, og den er lavere blant personer som står utenfor arbeidslivet fordi de er uføre eller arbeidsledige. Dess høyere inntekt husholdningen du bor i har, dess høyere mellommenneskelig tillit har du. 43 prosent i husholdningene med de 25 prosent laveste inntektene har høy tillit til medmennesker, mens 62 prosent av dem som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene, har det samme.
Prososiale handlinger – altså handlinger som er til støtte, hjelp og nytte for andre mennesker, kan på samfunnsnivå bygge opp tillit i et samfunn, og mennesker som jobber frivillig er gladere og mer tilfreds enn mennesker som ikke gjør det samme (OECD 2011). Når vi ser på hvilke grupper som deltar i frivillig arbeid, finner vi at personer i husholdninger med barn er de som oftest utfører gratisarbeid. Vaffelsteking og innsamling av midler til idrettslag, korps og andre organisasjoner inngår i dette. De som bor i spredtbygde strøk bidrar i noe større grad med en frivillig innsats enn det de som bor i Oslo eller andre større tettsteder gjør.
Les mer om sosiale relasjoner:
Les mer om hvor høy tillit norske kvinner og menn har til politiet, rettsvesen, Storting og politikere, etter partitilhørighet.
Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske ressurser og ulikhet i sosiale relasjoner, viser rapporten Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. Høyere utdanning, inntekt og yrkesaktivitet øker sjansen for større sosiale nettverk, mens personer med lavere husholdningsinntekt oftere opplever barrierer for sosial deltakelse.
De som har høy tillit til medmennesker synes også å være mer aktive i organisasjoner og i politikken, samt å ha gode nettverk av rådgivere og medhjelpere.
I denne statistikken kan du lese mer om sosial kontakt og hvor ofte og hvem vi har sosial kontakt med.
Lurer du på hvem de ensomme er? Det får du svar på i denne artikkelen.
Artikler i serien levekår og livskvalitet
- Slik har vi det – om målene på livskvalitet og levekår i Norge
- Livskvalitet
- Helse
- Arbeidsmiljø
- Arbeid og utdanning
- Bolig og nærmiljø
- Fritid
- Trygghet
- Økonomiske ressurser
- Politiske ressurser og deltakelse
- Slik har vi det – samleartikkel – 2017
Kilder:
Barstad, A. (2014). Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Cappelen Damm Akademisk.
Barstad, A. og Sandvik. L. (2015): Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Rapporter 2015/51, Statistisk sentralbyrå.
Thorsen, K. og Clausen S-E. (2009): Sosial kontakt og ensomhet. Hvem er de ensomme? Samfunnsspeilet 2009/1, Statistisk sentralbyrå.
Eurostat (2015a, 12.06.2017): Quality of life in Europe - facts and views. Hentet fra: http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Quality_of_life_in_Europe_-_facts_and_views
Eurostat (2015b): Quality of life: facts and views. 2015 edition. Eurostat Statistical books. Luxembourg: Publication Office of the European Union.
Kleven, Ø. (2016): Nordmenn på tillitstoppen I Europa. Samfunnsspeilet 2/2016, Statistisk sentralbyrå.
OECD (2011), How's Life?: Measuring well-being, OECD Publishing.
http://dx.doi.org/10.1787/9789264121164-en
Vrålstad, S. (2012). Deltaking i organisasjoner og politisk virksomhet. Mer aktive med tillit til andre. Samfunnsspeilet 2012/2, Statistisk sentralbyrå.
Kontakt
-
Mari Lande With
-
Kristina Strand Støren
-
SSBs informasjonstjeneste