Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Fritid

Publisert:

Fritid er en viktig kilde til god livskvalitet, blant annet fordi dette er tid vi råder over selv. På fritiden henter vi oss inn, og det å ha tilstrekkelig med rekreasjonstid er viktig for helse og for muligheter for å dyrke egne interesser, fritidsaktiviteter og sosiale relasjoner.

Forfatter: Mari Lande With

Fritid kan defineres som den tiden vi har til rådighet utenom arbeid, husarbeid og personlige behov som måltider og søvn (Vaage 2012). Å ha tilstrekkelig med fritid handler om tid til å ha en god balanse mellom arbeid og familie, om tid til å være med venner, drive med fysisk aktivitet og nok hvile – alle disse forholdene bidrar til høyere livskvalitet (Argyle 1999). Hvor mye fritid en person har varierer gjennom livsløpet. Det henger også sammen med om man er yrkesaktiv eller studerer, og hvor mye tid man bruker på slike aktiviteter. I internasjonal sammenheng er Norge blant landene der befolkningen har en god balanse mellom arbeid og fritid (OECD 2011). Også personer med fulltidsjobb har mer fritid i Norge enn i mange andre land.

Folk flest står overfor et valg mellom hvor mye de ønsker å jobbe og hvor mye fritid de vil ha. Fordi det gjerne er slik at man tjener mer jo mer man jobber, må man også gjøre avveininger mellom hvor mye tid man vi bruke til arbeid på den ene siden, og hvor store ressurser man har tilgjengelig til å bruke på fritiden på den andre. Det er også mulig å ha mer fritid enn man ønsker seg, for eksempel fordi man ikke har økonomiske ressurser til å bruke fritiden sin til det man vil.

Sommeren 2017 presenterer Statistisk sentralbyrå «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Fritid. Klikk for større versjon

I gjennomsnitt har voksne i Norge 6 timer og 19 minutter fritid på en gjennomsnittsdag. Som fritid regner vi ikke tid brukt til arbeid, arbeidsreiser, husarbeid, søvn eller spising. Fritiden er riktignok ujevnt fordelt på ukedagene: Mandag til fredag har man klart mindre fritid enn på helgedager (Vaage 2012). I denne artikkelen ser vi på fritid som et gjennomsnitt for alle ukedagene.

Både hvor mye fritid man har, og hva man har mulighet til å fylle fritiden sin med, er av betydning: Å ha nok fritid i seg selv er viktig for livskvaliteten,men hvorvidt man har aktiviteter å fylle fritiden sin med og noen å tilbringe tiden sammen med, er også viktig for at fritiden oppleves som meningsfull(Helsedirektoratet 2016). Omtrent halvparten av befolkningen er svært fornøyd med den fritiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker.

Hvordan er indikatorene om fritid definert?

Fritid i alt (i timer og minutter)
Antall timer og minutter per døgn utover inntektsgivende arbeid, husholdsarbeid, utdanning og personlige behov på en gjennomsnittsdag. Gjennomsnitt for alle, uavhengig av om man har hatt fritid.

Er svært fornøyd med tiden man har til rådighet til å gjøre ting man liker
Basert på et spørsmål om hvor fornøyd man er med tiden man har til rådighet til å gjøre ting man liker. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr svært misfornøyd, mens 10 betyr svært fornøyd. Her vises andelen som har svart 8 eller høyere.

Figur 2

Figur 2. Fritid (i timer og minutter per døgn). Klikk for større versjon

Det er de yngste og de eldste i befolkningen som har mest fritid, mens personer i alderen 25-44 år har minst. Mange i denne aldersgruppen er både i arbeid og i etableringsfasen med små barn. I denne gruppen har man gjennomsnittlig 5 timer og 24 minutter fritid per dag.Til sammenlikning har personer i alderen 67-79 år 8 timer og 16 minutter til rådighet.

I motsetning til mange andre levekårsgoder, er det de som har lav utdanning som har mest fritid. Dette henger sammen med yrkesdeltakelse: Arbeidsledige, alderspensjonister og uføre har klart mer fritid enn yrkesaktive. Også studenter oppgir å ha mer fritid enn de som har arbeid som sin hovedaktivitet. En grunn til dette er at studenter sjeldnere er etablert med hus og barn og dermed bruker mindre tid på husholdsarbeid (Vaage 2012).

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som er svært fornøyd med tiden man har til rådighet til å gjøre ting man liker

Generelt er det slik at de gruppene som har mest fritid også er mest fornøyde med den tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker. Det er likevel noen unntak. Studenter, arbeidsledige og unge er mindre tilfreds med fritiden de disponerer enn middelaldrende og yrkesaktive, sett i forhold til hvor mye fritid de faktisk har.

Det er også noe større forskjeller i tilfredshet med egen fritid etter bosted enn det man ser i faktisk fritid. Folk i Oslo og andre større tettsteder er mindre tilfredse, mens de som er bosatt i spredtbygde strøk er mest fornøyde med den tiden de har til rådighet til å gjøre ting de liker.

Les mer om fritid

Her kan du lese mer om hvordan nordmenns fritid fordeler seg ut over ukedagene og hva vi bruker fritiden vår til. Du kan også lese om hvorfor tiden vi har til rådighet til fritidsaktiviteter har økt siden 1970-tallet og om endringer i døgnrytmen og tidsbruk.

Vil du vite mer om forskjeller i fritid mellom land kan du ta en titt på OECDs Better Life Index.

Hvor er tallene hentet fra?

Tidsbruksundersøkelsen er en kartlegging av folks gjøremål og samværsmønster. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1971, og har siden vært gjennomført én gang hvert tiende år. Data blir samlet inn ved hjelp telefon- eller besøksintervju og føringshefte (dagbok). I dagboken fører respondentene opp daglige gjøremål og hvem de var sammen med i to fastsatte døgn. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

Til undersøkelsen i 2010 ble det trukket et landsrepresentativt utvalg fra Folkeregisteret på 8 500 personer i alderen 9 til 79 år. Av bruttoutvalget ble det oppnådd intervju med 4 886 personer, eller 59 prosent. Nærmere 20 prosent av de som ble intervjuet unnlot å føre hefte. Antall respondenter som svarte både på intervju og som fylte ut føringshefte, utgjorde dermed 3 975 personer. Dette tilsvarer 48 prosent av bruttoutvalget.

Du finner mer informasjon om Tidsbruksundersøkelsen og hvordan den ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2013 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 12 066 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 140 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 52.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen EU-SILC ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Tabell 1. Fritid blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt.

Til tabellen

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder:

Argyle, M. (1999). “Causes and correlates of happiness”. I D. Kahneman, E. Diener og N. Schwartz (Red.): Well-being: The foundations of hedonic psychology (s. 353-373). New York: Russell Sage Foundation.

Helsedirektoratet (2016): Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. (Rapport IS-2479). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/gode-liv-i-norge-utredning-om-maling-av-befolkningens-livskvalitet

OECD (2011). How's Life? Measuring well-being. OECD Publishing. Hentet fra:

http://dx.doi.org/10.1787/9789264121164-en

Vaage, O. (2012). Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 (SA 125). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/tidene-skifter