Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Politiske ressurser og deltakelse

Publisert:

Politisk deltakelse handler om individets muligheter til å påvirke sine vilkår. Innflytelse over egen livssituasjon er viktig for livskvaliteten vår. Vi har sett på hvordan deltakelse på ulike arenaer der man kan påvirke samfunnets utvikling varierer mellom grupper i befolkningen.

Forfatter: Mari Lande With

Opplevelse av kontroll over eget liv har stor betydning for opplevd livskvalitet, og forskning tyder på at folk som lever i land der de har frihet og innflytelse er lykkeligere (Inglehart m.fl. 2008). Det er mange måter vi kan påvirke og delta i samfunnet rundt oss. Den mest åpenbare er gjennom deltakelse i valg. En annen måte å påvirke politiske prosesser er gjennom aktivt medlemskap i politiske partier eller andre politiske grupperinger. I arbeidslivet har man større gjennomslagskraft dersom man organiserer seg i en fagforening eller bransjeorganisasjon.

I hvilken grad folk forsøker å påvirke samfunnsutviklingen henger sammen med hvor stor tiltro man har til at det man gjør faktisk spiller en rolle. I Norge har vi høy tillit både til politiske institusjoner og til folk generelt (Kleven 2016, Vrålstad, S. 2012). Siden 1980-tallet har imidlertid både valgdeltakelse og fagorganisering gått ned (Nergaard 2016, SSB 2016).

Sommeren 2017 presenterer Statistisk sentralbyrå «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Politiske ressurser og deltakelse. Klikk for større versjon.

Ved stortingsvalget i 2013 stemte 78 prosent av stemmeberettigede. Valgdeltakelsen i Norge er noe lavere enn i Sverige, men høyere enn snittet for EU-land (Eurostat 2015). Å stemme ved valg er bare en av flere måter man kan forsøke å få innflytelse på sine omgivelser. Hver tiende person i den norske befolkningen over 16 år har forsøkt å påvirke en sak gjennom innsats for et politisk parti, en organisasjon eller aksjonsgruppe, mens hver syvende sysselsatte engasjerer seg aktivt i en fagforening eller bransjeorganisasjon. Noen flere – hver fjerde innbygger over 16 år – oppgir at de har svært høy tillit til det politiske systemet.

Yrkesaktive, høyt utdannede og de med høy inntekt benytter seg i større grad enn andre av de ulike kanalene for innflytelse i samfunnet. I noen grad er det også de samme gruppene som har høyest tillit til det politiske systemet. Det er samtidig klare forskjeller i denne typen tillit mellom folk bosatt i byer og dem som bor i distriktene.

Hvordan er indikatorene om politiske ressurser og deltakelse definert?

Stemte ved siste stortingsvalg
Andel av stemmeberettigede som stemte ved stortingsvalget i 2013.

Har svært høy tillit til det politiske systemet
Baseres på et spørsmål om hvor stor tillit man har til det politiske systemet. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 indikerer lav tillit, mens 10 indikerer høy tillit. Her vises andelen som har svart 8 eller høyere.

Har prøvd å påvirke en sak gjennom politisk innsats
Basert på et spørsmål om personen har forsøkt å påvirke sak gjennom frivillig innsats for et politisk parti, organisasjon eller aksjonsgruppe siste 12 måneder. Besvares ja eller nei.

Er sysselsatt og aktivt medlem i fagforening eller bransjeorganisasjon
Basert på spørsmål om man er aktivt medlem av fagforening, arbeidstakerorganisasjon eller bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon. Besvares ja eller nei. Andel av sysselsatte.

Figur 2

Figur 2. Andel som stemte ved siste Stortingsvalg. Klikk på bildet for større versjon.

Selv om valgdeltakelsen er relativt høy, er det store forskjeller i deltakelse mellom befolkningsgrupper. Blant unge mellom 18 og 25 år var det bare 65 prosent som deltok i stortingsvalget høsten 2013, mot 83 prosent av dem som var 45 år eller eldre. Tidligere undersøkelser har funnet at deltakelsen er særlig lav blant unge tidlig i tjueårene, mens 18-åringene deltar omtrent på linje med befolkningen ellers (Bergh 2015). Valgdeltakelsen synker også markant med alder i den eldste aldersgruppen, særlig etter fylte 80 år. Samtidig er det høy deltakelse blant dem som var rundt 70 år i 2013. Denne gruppen tilhører en generasjon som alltid har hatt høy valgdeltakelse (Bergh 2015). Det er altså ikke gitt at dagens unge vil delta i valg i like stor grad i fremtiden som seniorene gjør i dag.

Når vi ser på forskjeller i deltakelse mellom personer i ulike typer husholdninger, ser vi at det er par over 45 år uten barn og par med barn i alderen 0-19 år som skiller seg ut med den høyeste valgdeltakelsen.  

Personer med høy utdanning deltok i langt større grad enn personer med lav utdanning, og personer med høy inntekt oftere enn dem med lav inntekt. Siden høyt utdannede i snitt har høyere inntekt enn dem med lav inntekt, er dette grupper som til dels overlapper hverandre. Det er likevel slik at en større andel stemte i grupper med høy husholdningsinntekt, selv når man sammenlikner personer med samme utdanningsnivå.

Til tross for at personer bosatt i spredtbygde strøk i snitt er eldre enn befolkningen i byene, er valgdeltakelsen noe lavere i distriktene enn i Oslo og andre store tettsteder. Forskjellene i valgdeltakelse etter hvor man er bosatt er imidlertid relativt små.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som har svært høy tillit til det politiske systemet. Klikk for større versjon.

Tilliten til det politiske systemet varierer mellom by og land. Blant personer bosatt i Oslo og i store tettsteder er det over 30 prosent som har svært høy tillit, mens andelen er nesten ti prosentpoeng mindre i små tettsteder og spredtbygde strøk.

Til tross for at valgdeltakelsen er høyest blant seniorene, finner vi den største andelen med svært høy tillit til det politiske systemet blant unge. Den store andelen med høy tillit blant unge mellom 16 og 24 år skjuler samtidig betydelige forskjeller innenfor denne aldersgruppen: Det er særlig unge opp til 20 år som har høy tillit til det politiske systemet, mens tilliten blant unge mellom 21 og 25 er på nivå med eldre aldersgrupper. Dette mønsteret støttes også i andre undersøkelser (Kleven 2016), og gjenspeiles i at valgdeltakelsen også er høyere blant de aller yngste velgerne enn blant dem tidlig i 20-årene (Bergh 2015).

Tilliten til det politiske systemet er også lavere blant dem med lav inntekt, og høyere blant personer med høy utdanning enn blant personer med lav utdanning. At alle inntektsgruppene her har lavere tillitt enn snittet i befolkningen skyldes at vi her holder studenter utenfor. Alt i alt er studenter (inklusive skoleelever) gruppen som har høyest tillit til det politiske systemet. Denne gruppen er i stor grad overlappende med aldersgruppen 16-25 år.

Også de som har barn i alderen 0-19 år har høyere tillit enn gjennomsnittet. Arbeidsledige er gruppen som har lavest tillit. Generelt er det en tendens til at de som har livet foran seg har mer tiltro til systemet, og at de som har kommet godt ut av det i samfunnet er mer positive enn de som har havnet utenfor arbeidslivet.

Figur 4

figur 4. Andel som har prøvd å påvirke en sak gjennom politisk innsats. Klikk fior større versjon.

Mens et flertall stemmer ved valg, er andelen som er politisk aktive mye mindre: 1 av 10 oppgir at de det siste året har forsøkt å påvirke en sak gjennom innsats for et politisk parti, en organisasjon eller en aksjonsgruppe. På samme måte som valgdeltakelse og tillit, er det de som har høy utdanning og høy inntekt som oftere forsøker å få innflytelse på denne måten. Studenter og unge er også oftere aktive politisk, mens alderspensjonister sjeldnere engasjerer seg på denne måten.

Det er relativt små forskjeller mellom personer bosatt i by eller bygd – Oslofolk og personer i spredtbygde strøk er de som oftest er politisk aktive.

Figur 5

Figur 5. Andel av sysselsatte som er aktivt medlem av fagforening eller yrkesorganisasjon. Klikk for større versjon.

Å engasjere seg i fagforeningsarbeid er en annen måte å påvirke egen situasjon. Mens tidligere undersøkelser viser at drøyt halvparten av alle sysselsatte i Norge er medlem av en fagforening (Nergaard 2016), er det langt færre som har verv eller er aktive i slike organisasjoner på annet vis. 14 prosent av sysselsatte oppgir at de er aktivt medlem av en fagforening eller bransjeorganisasjon. Det er klart vanligere blant sysselsatte i alderen 45 til 66 år, enn blant unge.

Det er en større andel som er aktiv i fagforeningsarbeid blant høyt utdannede enn blant dem som har grunnskole som høyeste utdanning. Personer med inntekt over gjennomsnittet i befolkningen er også oftere engasjert i slike organisasjoner enn det som er tilfellet blant sysselsatte med lavere inntekt.

Les mer om politisk deltakelse

Her kan du lese mer om stortingsvalg. Er du interessert i de lange linjene, kan du lese om utviklingen i stemmerett og valgdeltakelse siden 1815 her. I denne rapporten kan du lese mer om at innvandrere har lavere valgdeltakelse enn befolkningen som helhet. Det er også forskjeller i deltakelse mellom innvandrere fra ulike regioner.

Vil du vite mer om sammenhengen mellom tillit og deltakelse kan du lese mer om dette her. Du kan også lese mer om internasjonale forskjeller i tillit til politiske institusjoner. Her finner du flere tall om organisasjonsaktivitet og politisk deltakelse fra levekårsundersøkelsene.

Hvor er tallene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2013 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 12 066 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 140 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 52.

I 2014 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 13 763 personer i alderen 16 år og over. I alt 7 373 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 55.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen EU-SILC ble gjennomført i dokumentasjonsrapportene fra 2013 og 2014.

Statistisk sentralbyrås valgstatistikk. Tallene om deltakelse ved stortingsvalget er basert på registrerte stemmer i valgkretsene. For noen kommuner med elektronisk manntall er dette en fulltelling, mens det for andre kommuner ble gjennomført en telling blant et utvalg av stemmeberettigede. Totalt har man informasjon om valgdeltakelse blant 1 024 397 personer. Tallene er vektet for å gjenspeile befolkningen med stemmerett på nasjonalt nivå.

Tabell 1. Politisk deltakelse blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2013/2014. Prosent.

Til tabellen

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder:

Bergh, J. (2015). Generasjon Utøya? Politisk deltakelse og engasjement blant ungdom. I B. Aardal og J. Bergh (red.): Valg og velgere – En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm.

Eurostat (2015). Sustainable development – good governance. Hentet fra: http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Sustainable_development_-_good_governancehttp://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Sustainable_development_-_good_governance

Inglehart, R. m.fl. (2008). Development, freedom, and rising happiness: A global perspective (1981–2007). Perspectives on psychological science 3(4), 264-285.

Kleven, Ø. (2016). Nordmenn på tillitstoppen i Europa. Samfunnsspeilet, 2016(2). Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/nordmenn-pa-tillitstoppen-i-europa

Nergaard, K. (2016). Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2014 (Fafo-notat 2016:07). Hentet fra: http://www.fafo.no/images/pub/2016/10231.pdf

Vrålstad, S. (2012). Mer aktive med tillit til andre. Samfunnsspeilet, 2012(2). Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/mer-aktive-med-tillit-til-andre--87121

Kontakt