Politiske ressurser og deltakelse

Opplevelse av kontroll over eget liv har stor betydning for opplevd livskvalitet, og forskning tyder på at folk som lever i land der de har frihet og innflytelse er lykkeligere (Inglehart m.fl. 2008). Det er mange måter vi kan påvirke og delta i samfunnet rundt oss. Den mest åpenbare er gjennom deltakelse i valg. En annen måte å påvirke politiske prosesser er gjennom aktivt medlemskap i politiske partier eller andre politiske grupperinger. I arbeidslivet har man større gjennomslagskraft dersom man organiserer seg i en fagforening eller bransjeorganisasjon.

I hvilken grad folk forsøker å påvirke samfunnsutviklingen henger sammen med hvor stor tiltro man har til at det man gjør faktisk spiller en rolle. I Norge har vi høy tillit både til politiske institusjoner og til folk generelt (Kleven 2016, Vrålstad, S. 2012). Siden 1980-tallet har imidlertid både valgdeltakelse og fagorganisering gått ned (Nergaard 2016, SSB 2016).

Sommeren 2017 presenterer Statistisk sentralbyrå «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Ved stortingsvalget i 2013 stemte 78 prosent av stemmeberettigede. Valgdeltakelsen i Norge er noe lavere enn i Sverige, men høyere enn snittet for EU-land (Eurostat 2015). Å stemme ved valg er bare en av flere måter man kan forsøke å få innflytelse på sine omgivelser. Hver tiende person i den norske befolkningen over 16 år har forsøkt å påvirke en sak gjennom innsats for et politisk parti, en organisasjon eller aksjonsgruppe, mens hver syvende sysselsatte engasjerer seg aktivt i en fagforening eller bransjeorganisasjon. Noen flere – hver fjerde innbygger over 16 år – oppgir at de har svært høy tillit til det politiske systemet.

Yrkesaktive, høyt utdannede og de med høy inntekt benytter seg i større grad enn andre av de ulike kanalene for innflytelse i samfunnet. I noen grad er det også de samme gruppene som har høyest tillit til det politiske systemet. Det er samtidig klare forskjeller i denne typen tillit mellom folk bosatt i byer og dem som bor i distriktene.

Selv om valgdeltakelsen er relativt høy, er det store forskjeller i deltakelse mellom befolkningsgrupper. Blant unge mellom 18 og 25 år var det bare 65 prosent som deltok i stortingsvalget høsten 2013, mot 83 prosent av dem som var 45 år eller eldre. Tidligere undersøkelser har funnet at deltakelsen er særlig lav blant unge tidlig i tjueårene, mens 18-åringene deltar omtrent på linje med befolkningen ellers (Bergh 2015). Valgdeltakelsen synker også markant med alder i den eldste aldersgruppen, særlig etter fylte 80 år. Samtidig er det høy deltakelse blant dem som var rundt 70 år i 2013. Denne gruppen tilhører en generasjon som alltid har hatt høy valgdeltakelse (Bergh 2015). Det er altså ikke gitt at dagens unge vil delta i valg i like stor grad i fremtiden som seniorene gjør i dag.

Når vi ser på forskjeller i deltakelse mellom personer i ulike typer husholdninger, ser vi at det er par over 45 år uten barn og par med barn i alderen 0-19 år som skiller seg ut med den høyeste valgdeltakelsen.  

Personer med høy utdanning deltok i langt større grad enn personer med lav utdanning, og personer med høy inntekt oftere enn dem med lav inntekt. Siden høyt utdannede i snitt har høyere inntekt enn dem med lav inntekt, er dette grupper som til dels overlapper hverandre. Det er likevel slik at en større andel stemte i grupper med høy husholdningsinntekt, selv når man sammenlikner personer med samme utdanningsnivå.

Til tross for at personer bosatt i spredtbygde strøk i snitt er eldre enn befolkningen i byene, er valgdeltakelsen noe lavere i distriktene enn i Oslo og andre store tettsteder. Forskjellene i valgdeltakelse etter hvor man er bosatt er imidlertid relativt små.

Tilliten til det politiske systemet varierer mellom by og land. Blant personer bosatt i Oslo og i store tettsteder er det over 30 prosent som har svært høy tillit, mens andelen er nesten ti prosentpoeng mindre i små tettsteder og spredtbygde strøk.

Til tross for at valgdeltakelsen er høyest blant seniorene, finner vi den største andelen med svært høy tillit til det politiske systemet blant unge. Den store andelen med høy tillit blant unge mellom 16 og 24 år skjuler samtidig betydelige forskjeller innenfor denne aldersgruppen: Det er særlig unge opp til 20 år som har høy tillit til det politiske systemet, mens tilliten blant unge mellom 21 og 25 er på nivå med eldre aldersgrupper. Dette mønsteret støttes også i andre undersøkelser (Kleven 2016), og gjenspeiles i at valgdeltakelsen også er høyere blant de aller yngste velgerne enn blant dem tidlig i 20-årene (Bergh 2015).

Tilliten til det politiske systemet er også lavere blant dem med lav inntekt, og høyere blant personer med høy utdanning enn blant personer med lav utdanning. At alle inntektsgruppene her har lavere tillitt enn snittet i befolkningen skyldes at vi her holder studenter utenfor. Alt i alt er studenter (inklusive skoleelever) gruppen som har høyest tillit til det politiske systemet. Denne gruppen er i stor grad overlappende med aldersgruppen 16-25 år.

Også de som har barn i alderen 0-19 år har høyere tillit enn gjennomsnittet. Arbeidsledige er gruppen som har lavest tillit. Generelt er det en tendens til at de som har livet foran seg har mer tiltro til systemet, og at de som har kommet godt ut av det i samfunnet er mer positive enn de som har havnet utenfor arbeidslivet.

Mens et flertall stemmer ved valg, er andelen som er politisk aktive mye mindre: 1 av 10 oppgir at de det siste året har forsøkt å påvirke en sak gjennom innsats for et politisk parti, en organisasjon eller en aksjonsgruppe. På samme måte som valgdeltakelse og tillit, er det de som har høy utdanning og høy inntekt som oftere forsøker å få innflytelse på denne måten. Studenter og unge er også oftere aktive politisk, mens alderspensjonister sjeldnere engasjerer seg på denne måten.

Det er relativt små forskjeller mellom personer bosatt i by eller bygd – Oslofolk og personer i spredtbygde strøk er de som oftest er politisk aktive.

Å engasjere seg i fagforeningsarbeid er en annen måte å påvirke egen situasjon. Mens tidligere undersøkelser viser at drøyt halvparten av alle sysselsatte i Norge er medlem av en fagforening (Nergaard 2016), er det langt færre som har verv eller er aktive i slike organisasjoner på annet vis. 14 prosent av sysselsatte oppgir at de er aktivt medlem av en fagforening eller bransjeorganisasjon. Det er klart vanligere blant sysselsatte i alderen 45 til 66 år, enn blant unge.

Det er en større andel som er aktiv i fagforeningsarbeid blant høyt utdannede enn blant dem som har grunnskole som høyeste utdanning. Personer med inntekt over gjennomsnittet i befolkningen er også oftere engasjert i slike organisasjoner enn det som er tilfellet blant sysselsatte med lavere inntekt.

Les mer om politisk deltakelse

Her kan du lese mer om stortingsvalg. Er du interessert i de lange linjene, kan du lese om utviklingen i stemmerett og valgdeltakelse siden 1815 her. I denne rapporten kan du lese mer om at innvandrere har lavere valgdeltakelse enn befolkningen som helhet. Det er også forskjeller i deltakelse mellom innvandrere fra ulike regioner.

Vil du vite mer om sammenhengen mellom tillit og deltakelse kan du lese mer om dette her. Du kan også lese mer om internasjonale forskjeller i tillit til politiske institusjoner. Her finner du flere tall om organisasjonsaktivitet og politisk deltakelse fra levekårsundersøkelsene.

Tabell 1. Politisk deltakelse blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2013/2014. Prosent.

Til tabellen

Artikler i serien levekår og livskvalitet

• Slik har vi det – om målene på livskvalitet og levekår i Norge
• Livskvalitet
• Helse
• Sosiale relasjoner
• Arbeidsmiljø
• Arbeid og utdanning
• Bolig og nærmiljø
• Fritid
• Trygghet
• Økonomiske ressurser
• Slik har vi det – samleartikkel – 2017

Kilder:

Bergh, J. (2015). Generasjon Utøya? Politisk deltakelse og engasjement blant ungdom. I B. Aardal og J. Bergh (red.): Valg og velgere – En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm.

Eurostat (2015). Sustainable development – good governance. Hentet fra: http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Sustainable_development_-_good_governancehttp://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Sustainable_development_-_good_governance

Inglehart, R. m.fl. (2008). Development, freedom, and rising happiness: A global perspective (1981–2007). Perspectives on psychological science 3(4), 264-285.

Kleven, Ø. (2016). Nordmenn på tillitstoppen i Europa. Samfunnsspeilet, 2016(2). Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/nordmenn-pa-tillitstoppen-i-europa

Nergaard, K. (2016). Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2014 (Fafo-notat 2016:07). Hentet fra: http://www.fafo.no/images/pub/2016/10231.pdf

Vrålstad, S. (2012). Mer aktive med tillit til andre. Samfunnsspeilet, 2012(2). Hentet fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/mer-aktive-med-tillit-til-andre--87121