Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Arbeid og utdanning

Publisert:

Endret:

Ordtak som «lediggang er roten til alt ondt» og «arbeidet adler mannen» viser til hvordan det å være sysselsatt har verdi utover den lønnen man får. Utdanning har også en verdi utover den rent økonomiske, for eksempel gir det mulighet til å fordype seg i sine interesseområder og heve eget kunnskapsnivå.

Forfatter: Mari Lande With

Både utdanning og yrkesdeltakelse er forbundet med velferd langs en rekke ulike dimensjoner – som helse, levealder og materiell levestandard. Deltakelse i arbeidslivet gjør deg i stand til å forsørge deg selv, mens utdanning gjør at en stiller sterkere på arbeidsmarkedet. Dette er også viktige arenaer for kontakt med andre mennesker.

Yrkesdeltakelse og studier gir dessuten mening og struktur i hverdagen og opplevelse av å bidra i samfunnet. Slik deltakelse er også viktig for livskvalitet. Arbeidsledige er blant dem som rapporterer lavest tilfredshet og mening med livet (De Neve og Ward 2017, se også denne artikkelen om livskvalitet). Både utdanning og arbeid kan altså gi tilgang på en rekke goder for enkeltmennesket. Samtidig er en høyt kvalifisert befolkning og høy grad av sysselsetting goder for fellesskapet.

Sommeren 2017 presenterer vi «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Arbeid og utdanning. Klikk for større versjon

 

Et flertall av voksne i Norge er enten i arbeid eller i utdanning: Dette gjelder for 7 av 10 personer over 16 år. En stor del av de voksne som står utenfor arbeidslivet er pensjonister. En del personer er imidlertid i yrkesaktiv alder og befinner seg på utsiden av helsemessige årsaker: 7 prosent av dem som er i alderen 16-66 år er ikke i stand til å arbeide på grunn av uførhet.

Av dem som er sysselsatt har de aller fleste en trygg tilknytning til arbeidslivet: 9 prosent opplever å stå i fare for å miste jobben de nærmeste årene. Utdanning gir både flere valgmuligheter og større trygghet på arbeidsmarkedet. 27 prosent av befolkningen over 16 år har lav formell kompetanse – her definert som utdanning på grunnskolenivå.

Hvordan er indikatorene om arbeid og utdanning definert?

Er i arbeid eller utdanning

Basert på selvrapportert økonomisk status på intervjutidspunktet. "I arbeid eller utdanning" omfatter personer som betrakter seg som hovedsakelig yrkesaktiv, selvstendig næringsdrivende, enten på heltid eller deltid, er skoleelev, student, vernepliktig eller sivilarbeider. Inkluderer også en liten gruppe som oppgir arbeidsavklaringspenger som sin hovedaktivitet. Personer 16 år og eldre.

Er i yrkesaktiv alder, men ikke i stand til å arbeide pga. uførhet

Basert på selvrapportert økonomisk status på intervjutidspunktet. Personer som sier de er arbeidsufør på intervjutidspunktet og som samtidig ikke hadde inntekt fra arbeid i året før, defineres som ufør. I tillegg er det en betingelse om at personen ikke skal ha noe form for arbeid på intervjutidspunktet. Personer i alderen 16-66 år.

Er i fare for å miste jobben de neste 3 årene

Viser andelen som mener de står i fare for å miste jobben pga. nedlegging, innskrenking eller andre årsaker i løpet av de neste 3 årene. Sysselsatte i alderen 18-66 år.

Har grunnskole som høyeste fullførte utdanning

Informasjon om høyeste fullførte utdanning er hentet fra SSBs utdanningsregister. Grunnskole inkluderer barne- eller ungdomsskole. Personer med uoppgitt eller ingen utdanning er holdt utenfor beregningen. Personer 16 år og over.

Figur 2

Figur 2. Andel som er i arbeid eller utdanning. Klikk for større versjon

Hvor mange som har arbeid eller utdanning som sin hovedaktivitet varierer mye mellom ulike grupper i befolkningen. Menn er noe oftere enn kvinner aktive i arbeid eller utdanning, og unge mer enn eldre. Disse tallene skjuler samtidig forskjeller i deltakelse i henholdsvis utdanning og arbeid: En større andel av kvinner og unge er aktive i utdanning, mens større andeler av menn og middelaldrende er sysselsatte.

Blant unge under 45 år er over 90 prosent enten i arbeid eller utdanning. Andelen som er aktive på minst ett av disse områdene synker med alderen: Blant personer mellom 45 og 66 år gjelder dette 78 prosent. Selv om det er ønsket at folk skal stå lenge i jobb, er det i mindre grad forventet at personer over denne alderen skal være aktive på arbeidsmarkedet. Det er 6 prosent av de som er 67 år eller eldre, som ikke har pensjonert seg, men regner arbeid eller utdanning som sin primære syssel.

Aleneboende og enslige forsørgere er noe sjeldnere i arbeid eller utdanning sammenliknet med personer som lever i parforhold. Under halvparten av dem som bor i en husholdning med lav inntekt er i utdanning eller arbeid. Sammenhengen mellom inntekt og deltakelse reflekterer at arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste, mens det å stå utenfor er assosiert med lav inntekt. Studenter er imidlertid utelatt fra inntektsfordelingen her, noe som betyr at det primært er sammenhengen mellom inntekt og deltakelse i arbeidslivet som vises i figuren.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som er i yrkesaktiv alder, men ikke i stand til å arbeide pga uførhet. Klikk for større versjon

En del mennesker i Norge står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker.  I alt 7 prosent av personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) er ikke i stand til å arbeide på grunn av uførhet, og andelen øker med alderen. Aleneboende over 45 år er også oftere uføre enn personer som lever i parforhold. Andelen uføre er noe høyere blant kvinner enn blant menn.

Personer med høyere utdanning er langt sjeldnere uføre enn personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Ikke overraskende er det en klar sammenheng mellom uførhet og inntekt. Bare 2 prosent av personer som bor i en husholdning med høy inntekt er uføre, mot 19 prosent blant dem som bor i husholdninger med de laveste inntektene.

Figur 4

Figur 4. Andel som mener de er i fare for å miste jobben de neste tre årene. Klikk for større versjon.

De aller fleste er trygge på jobben sin, men 9 prosent av befolkningen opplever å stå i fare for å miste jobben på grunn av nedlegging, innskrenking eller av andre årsaker. Det er relativt små forskjeller mellom kvinner og menn, og mellom personer i ulike aldersgrupper. En større andel personer med lave formelle kvalifikasjoner frykter at de kan miste jobben: 11 prosent av dem med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, sammenliknet med 8 prosent av personer med høyere utdanning. Deltidsansatte og studenter frykter noe oftere at de kan miste jobben enn det som er tilfelle blant heltidsansatte.

Det er flere som frykter for å miste jobben sin i Oslo enn det er blant de som er bosatt i tettsteder og spredtbygde strøk. Personer med lav husholdningsinntekt opplever også å være noe mer utsatt på arbeidsmarkedet enn personer med høy inntekt.

Figur 5

Figur 5. Andel som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Klikk for større versjon

I internasjonal sammenheng er utdanningsnivået i den norske befolkningen høyt (OECD 2016). 27 prosent av befolkningen over 16 år har likevel lave formelle kvalifikasjoner, det vil si at de har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Dette er vanligst blant de yngste, noe som henger sammen med at mange i denne aldersgruppen fortsatt er i gang med videregående opplæring. Ser man bort fra dem under 25 år, gjenspeiler sammenhengen mellom alder og utdanningsnivå den utdanningsekspansjonen vi har sett over de siste 50-60 årene: Yngre generasjoner har langt høyere utdanning enn eldre. Samtidig er det slik at mens lav utdanning er relativt vanlig blant de eldste, er det en sammenheng mellom lav formell utdanning og forskjellige former for utenforskap blant unge i dag (Se f.eks. Sletten & Hyggen 2013).

Personer med lav formell kompetanse er overrepresentert blant dem som står utenfor arbeidslivet, både som arbeidsledige og uføre. Det er også en tydelig sammenheng mellom utdanning og inntekt: Mens 12 prosent av dem med høyest inntekt har grunnskole som høyeste utdanning, gjelder dette for 46 prosent av dem med lavest husholdningsinntekt.

Hvor er tallene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre – Befolkningens utdanningsnivå, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen EU-SILC er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Undersøkelsen har et utvalg på om lag 20 000 personer i alderen 18-66 år. Det er en panelundersøkelse, det vil si at de samme personene blir intervjuet i tre påfølgende undersøkelser.

I 2013 var det i alt 10 875 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 53.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2013 ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

I 2016 ble det også gjennomført en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø. Tallene fra denne undersøkelsen ble publisert i juni 2017. I denne artikkelen har vi likevel valgt å bruke tall fra 2013, fordi inntektsopplysninger for 2016 ikke foreligger før ved utgangen av 2017. Av den nyeste undersøkelsen går det frem at andelen som opplever fare for å miste jobben har økt noe siden 2013. Det er særlig oljebransjen som har opplevd en økning i jobbusikkerhet.

 

Les mer om arbeid og utdanning

Her kan du kan lese mer om befolkningens deltakelse i utdanning og arbeid. Du kan også lese mer om hvordan det går med høyt utdannede på arbeidsmarkedet og om unge som verken er i jobb eller utdanning. På Eurostat sine nettsider finner du mer om forskjeller i utdannings- og yrkesdeltakelse mellom land i Europa.

Tabell 1. Andel personer i alderen 16 år og over, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2015. Prosent

Til tabellen

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder:

De Neve, Jan-Emmanuel og George Ward (2017). Happiness at work. I Helliwell, J., Layard, R., & Sachs, J. (red). World Happiness Report 2017, New York: Sustainable Development Solutions Network. Hentet fra: http://worldhappiness.report/

Helsedirektoratet (2016): Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. Rapport 06/2016.

OECD (2016). Education at a Glance 2016: OECD Indicators, OECD Publishing, Paris. http://dx.doi.org/10.187/eag-2016-en

Sletten, Mira Aaboen og Christer Hyggen (2013): Ungdom, frafall og marginalisering. Temanotat. Forskningsrådet.

Kontakt