Statistikk innhold
Statistikk om
Helseforhold, levekårsundersøkelsen
Statistikken gir oversikt over befolkningens fysiske og psykiske helse, symptomer, funksjonsevne, omsorgsbehov og bruk av helse- og omsorgstjenester fordelt på ulike kjennemerker som kjønn, alder, utdanning og bosted. Statistikken er basert på levekårsundersøkelsen om helse og representerer et tverrsnitt av befolkningen.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Helse og levevaner per 2019 og endring fra 2008 til 2019. Menn og kvinner. Prosent og prosentpoengLast ned tabell som ...Helse og levevaner per 2019 og endring fra 2008 til 2019. Menn og kvinner. Prosent og prosentpoeng
Begge kjønn Menn Kvinner 2019 Endring fra 2008 (prosentpoeng) 2019 Endring fra 2008 (prosentpoeng) 2019 Endring fra 2008 (prosentpoeng) Svært god eller god helse 79 -2 81 -1 78 -1 Svært god eller god tannhelse 78 3 75 1 80 4 Røyker daglig 10 -10 11 -10 9 -11 Overvekt eller fedme (BMI= 27 eller over) 30 4 35 4 26 6 Mosjonerer aldri 13 - 14 - 13 1 Drikker sukkerholdige drikker daglig 7 -10 9 -12 4 -8 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Egenrapportert høyde og vekt for sesjonspliktige (SÅ 108)¹Last ned tabell som ...Egenrapportert høyde og vekt for sesjonspliktige (SÅ 108)¹
Gjennomsnittshøyde, cm Gjennomsnittsvekt, kg Gutter Jenter Gutter Jenter 1910 171,0 .. .. .. 1920 171,4 .. .. .. 1930 172,8 .. .. .. 1937 173,8 .. .. .. 1952 176,2 .. .. .. 1960 177,1 .. .. .. 1970 178,7 .. .. .. 1980 179,4 .. .. .. 1990 179,7 .. .. .. 2000 179,9 .. 72,8 .. 2005 179,8 .. 74,7 .. 2010 179,5 .. 75,5 .. 2011 (født 1994) 179,9 167,1 73,7 62,1 2012 (født 1995) 179,9 167,1 73,9 62,5 2013 (født 1996) 180,1 167,1 74,4 62,7 2014 (født 1997) 180,3 167,1 75,4 63,2 2015 (født 1998) 180,0 167,0 74,6 63,3 2016 (født 1999) 180,3 167,2 74,8 63,6 2017 (født 2000) 180,3 167,1 74,7 63,7 2018 (født 2001) 180,5 167,1 74,4 63,5 2019 (født 2002) 180,6 167,1 74,5 63,9 2020 (født 2003) 180,6 167,0 74,7 63,5 2021 (født 2004) 180,6 166,8 75,2 63,4 2022 (født 2005) 180,9 167,0 75,7 63,5 1Brudd i statistikken i 2011 pga. endring i vernepliktsloven fra 1. januar 2010. Tidligere årganger har vært basert på fysiske målinger ved sesjon. Fra 2011 benyttes opplysninger fra egenrapportert nettskjema som sendes Forsvarets personell- og vernepliktssenter normalt det året de fyller 17 år. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 25. november 2024.
Varig sykdom. Dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.
Sykdom som skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter (2015), eller påvirker hverdagen (2012 og tidligere undersøkelser). I 2012 og tidligere ble det presisert at dette gjelder alle slags virkninger: smerter, angst, søvnproblemer, tretthet og begrensninger i hva en kan gjøre. Fra og med 2015 er det ingen slik presisering.
Sykdomsgrupper. I 2015 og i 2019 ble det spurt om man har en eller flere av 16 konkrete varige helseproblemer. I 2012 og tidligere undersøkelser ble sykdommene oppgitt i klartekst, opp til 30 diagnoser per person, og kodet etter ICD-10 klassifikasjonen for sykdom, skade og funksjonshemming. Se dokumentasjonsrapport for sykdomsgrupperingen.
I 2015 og 2019 er det brukt et mål på forekomst av depressive symptomer. Dette er en indeks kalt PHQ8, som er anbefalt av Eurostat, og som bygger på 8 spørsmål om depressive symptomer siste 14 dager. Den definerer omfattende depressive symptomer som 5 eller flere depressive plager (av i alt 8 registrerte) mer enn halvparten av dagene i 14-dagersperioden. Moderate depressive symptomer vil si 2-4 depressive plager mer enn halvparten av dagene. Det som rapporteres i Statistikkbanken er summen av disse to, altså de som har 2 eller flere depressive plager mer enn halvparten av dagene i 14-dagersperioden.
I 2012 og tidligere undersøkelser er psykisk helse regnet som dårlig om en har en score på 1.75 eller høyere på HSCL-25. Målet bygger på en samling spørsmål kalt "Hopkins Symptom Check List". Den omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer på psykiske plager. Ti av spørsmålene er utformet for å fange opp angst, og femten av spørsmålene er utformet for å fange opp depresjon. Svarene fra svært til ikke plaget gis verdier fra 4 til 1 og svarene på alle 25 spørsmål summeres. Personer med score på 1,75 eller høyere registreres med dårlig psykisk helse. i 2015 og 2019 er det benyttet en kortversjon av denne listen, på 5 spørsmål, og her er det personer som scorer 2 eller høyere som registreres med psykiske plager.
Symptomer og smerter. Små endringer i spørsmålsformuleringen i 2015 kan ha ført til at flere svarer at de har hatt plager de siste 3 månedene enn i tidligere undersøkelser. Setningen "Regn bare med varige eller stadig tilbakevendende plager...," ble tidligere lest opp for alle. I 2015 kunne intervjuer lese dette hvis respondenten var i tvil om hva som skulle regnes med. Bisetningen "..., (regn) ikke (med) forbigående plager som forkjølelse." var ikke med i 2015. I 2019 ble setningen "Regn bare med varige eller tilbakevendende plager" lest opp for alle igjen.
BMI (kroppsmasseindeks): Selvrapportert vekt i kg dividert med kvadratet av høyde i meter
Nedsatt bevegelsesevne. Dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.
Deltakelse. Dette er spørsmål som ikke ble stilt i 2015 og 2019. I 2012 og tidligere år ble dette definert som vansker med å bevege seg ut av boligen, bruke offentlig transport, delta i fritidsaktiviteter eller sosial kontakt. Personer som svarer at dette er noe vanskelig, svært vanskelig eller at det ikke er mulig.
Nedsatt arbeidsevne. Dette spørsmålet er ikke stilt fra og med 2015. I 2012 og tidligere undersøkelser gjelder dette personer som har oppgitt sykdom, skade eller funksjonshemming er spurt om denne medfører begrensning i muligheten til å ta eller ha inntektsgivende arbeid.
Hjelpetrengende. Personer som ikke klarer dagligvareinnkjøp eller vask og rengjøring av egen bolig uten hjelp av andre. Spørsmålene er stilt til alle personer 67 år og over (i 2015 65 år og over) og yngre som oppgir at de har en sykdom eller funksjonshemming. I 2019 undersøkelsen ble aldersgrensen senket, slik at spørsmålene gikk til alle som er 55 år og over. Men disse spørsmålene går ikke lenger til yngre personer med helseproblemer.
Pleietrengende. Personer som bare med hjelp av andre eller med noe vansker klarer å kle av og på seg eller ivareta daglig personlig hygiene.
Husholdning med pleie- eller tilsynstrengende. Personer som bor alene og er hjelpetrengende, og personer i flerpersonhusholdninger som svarer at det i husholdningen er noen som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av sykdom, uførhet eller høy alder.
Regelmessig ulønnet hjelp. Hjelpen er i spørsmålet spesifisert som praktisk hjelp til eller tilsyn med syke, funksjonshemmede eller eldre utenfor husholdningen. Andelen som gir hjelp til foreldre beregnes av de som har foreldre i live.
Nye variable og viktige endringer i 2015 sammenliknet med tidligere år
Drukket så en har følt seg beruset en eller flere ganger per uke. Brudd i tidsserien i 2015. Bare de som sier de har drukket 6 alkoholenheter eller mer ved minst en anledning siste år er spurt om beruselse. I tillegg ble det i 2012 og tidligere år brukt selvutfyllingsskjema, og flere svarkategorier enn i 2015. Alt dette kan ha ført til lavere tall.
Skadelig alkoholforbruk (ny). Alkoholforbruket regnes i følge WHO som skadelig hvis det er på 20 gram ren alkohol i gjennomsnitt per dag eller mer for kvinner, og 40 gram eller mer for menn. Dette tilsvarer om lag en og en halv drink (alkoholenhet) per dag for kvinner og om lag 3 drinker per dag for menn.
Spiser frukt og grønnsaker daglig: Brudd i tidsserien fra og med 2015. Færre svaralternativ kan ha ført til lavere tall (alternativene 3 eller flere ganger om dagen og 2 ganger per dag ble fjernet og erstattet med en gang om dagen eller oftere).
Spiser fisk og sjømat daglig: Brudd i tidsserien fra og med 2015. To tidligere spørsmål om fisk/sjømat som pålegg og til middag ble slått sammen til ett, noe som har ført til lavere tall. Det var dessuten færre svarkategorier i 2015, noe som også kan ha ført til lavere tall.
Medisinbruk: Brudd i tidsserien fra og med 2015. Referanseperioden er 14 dager i 2015, og 4 uker i 2012 og tidligere år, da det dessuten ble brukt et selvutfyllingsskjema. I 2012 ble daglig eller ukentlig bruk registrert, i 2015 var svarkategorien daglig eller nesten daglig.
Nedsatt syn: Brudd i tidsserien. Fra og med 2015 registreres vansker med å se klart (alle typer synsproblemer), mens det i 2012 og tidligere ble spurt om vansker med å se tekt i avis.
Alder. Intervjupersonene er gruppert etter alder ved utgangen av det året intervjuene ble foretatt.
Landsdel. De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker: Oslo og Akershus, Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Bostedsstrøk. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstige 50 meter.
Familiefase. Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Utdanningsnivå. Nivå for høyeste fullførte utdanning i tre grupper: grunnskole, videregående skole og universitet/høyskole.