Nedgang i sysselsettingsandelen på grunn av flere eldre?

I Norge har vi stort sett hatt økning i antallet sysselsatte siden midten av 1990-tallet, med unntak av perioden etter finanskrisen i 2008 og etter oljeprisfallet i 2014. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har vi likevel siden rundt årtusenskiftet stort sett hatt uendret eller nedgang i sysselsettingsprosenten, som vil si at befolkningen i arbeidsfør alder har økt like mye eller mer enn antallet sysselsatte (se figur 1).

Én av forklaringene på at veksten i antallet sysselsatte ikke har holdt følge med befolkningsveksten siden år 2000, er at vi blir stadig flere eldre, altså at de eldste blant oss – som sjeldnere er i jobb enn resten – utgjør en stadig større andel av befolkningen (se for eksempel Juel og Riekels 2017 og IA-rapporten for 2017).

Hvor mye har aldringen hatt å si for sysselsettingen?

Vi kan svare på spørsmålet ved å dele opp (dekomponere) endringen i sysselsettingen i to deler:

1. endringen i sysselsettingen fra ett år til det neste som henger sammen med endringer i befolkningens alderssammensetning (alderseffekt)
2. endringen i sysselsettingen fra ett år til det neste som henger sammen med alle andre forhold (andre effekter)

Vi har gjort beregninger på grunnlag av data fra AKU (Arbeidskraftundersøkelsen) for personer i aldersgruppen 20-74 år for perioden 1996-2017, både for begge kjønn sett under ett og for kvinner og menn hver for seg. Siden effektene ovenfor er beregnet på bakgrunn av endringene fra ett år til det neste, summerer vi dem for å si noe om utviklingen over flere år.

For å beregne alderseffekten for de femårige aldersgruppene for en gitt periode (fra ett år til det neste) har vi – i hver enkelt aldersgruppe – holdt sysselsettingsandelen konstant og multiplisert denne med endringen i befolkningsandelen, og til slutt summert bidragene fra de enkelte aldersgruppene. Dermed har vi rendyrket effekten på sysselsettingen som har med aldringen i befolkningen å gjøre.

Tilsvarende har vi holdt befolkningssammensetningen konstant og multiplisert med endringen i sysselsettingsandelen for hver aldersgruppe, for å rendyrke effekten på sysselsetting som har med alt annet enn aldring av befolkningen å gjøre – det vi her kaller andre effekter (se tekstboksen «Nærmere om fremgangsmåten»). En lignende metode er benyttet i Økonomiske analyser (2017): lønnsutviklingen og sammensetningseffekter mellom næringer, boks 2.5, se også Brasch, Dapi og Sparrman (2017).

Men flere eldre er i arbeid, så hvorfor trekker aldringen ned?

Figur 2 viser hvordan sysselsettingsandelen varierer etter alder. I løpet av 20-årene stiger sysselsettingsandelen, som er svært høy i 30-, 40- og 50-årene. Videre viser figuren at avgangen fra arbeidslivet er stor i løpet av 60-årene, siden mange går av med pensjon i den alderen. Men den viser også at sysselsettingsandelen var høyere i de eldste aldersgruppene i 2017 enn i 2003. Det er altså blitt flere eldre i arbeid og de eldste blant oss står lenger i jobb. Dette kan henge sammen med pensjonsreformen fra 2011, siden den skal stimulere folk til å fortsette å jobbe etter de har passert 62 år (Næsheim 2017).

Selv om flere eldre er sysselsatt nå enn tidligere, er sysselsettingsandelen blant de eldste fortsatt mye lavere enn i yngre aldersgrupper. Dette medfører at sysselsettingen totalt sett går ned som følge av at vi blir flere eldre (alt annet likt).

Sysselsettingsandelen ned 2,7 prosentpoeng fra 2003 grunnet aldring

De siste 14 årene har sysselsettingsandelen i aldersgruppen 20-74 år gått ned med 1,9 prosentpoeng, til 69,9 prosent i 2017. Endringene i befolkningssammensetningen, altså det at vi har blitt flere eldre, har til sammen trukket sysselsettingsandelen i denne gruppen ned med 2,7 prosentpoeng i denne perioden. Alle andre forhold, det vi her kaller andre effekter, har derimot trukket sysselsettingsandelen opp med 0,8 prosentpoeng i samme periode.

Stolpene i figur 3 viser alderseffektene og de andre effektene for hvert år fra 1996 til 2017. Til sammen utgjør de to effektene den samlede endringen i sysselsettingsandelen (personer 20-74 år). For eksempel gikk sysselsettingsandelen ned med 0,5 prosentpoeng fra 2014 til 2015, fordelt på 0,2 prosentpoeng nedgang som følge av alderseffekten og 0,3 prosentpoeng nedgang på grunn av den andre effekten. Andre år, som fra 2013 til 2014, hadde de to effektene motsatte fortegn, altså at de trakk sysselsettingsandelen i hver sin retning (henholdsvis -0,2 og +0,1).

Vi ser i figur 3 at alderseffekten stort sett har trukket sysselsettingen ned fra 2003. De siste ti årene har endringen i alderssammensetningen trukket sysselsettingen ned med rundt 0,2-0,3 prosentpoeng hvert år. Effekten av alle andre forhold har hatt mye større variasjon og har i stor grad variert i tråd med endringene i konjunkturene. I årene fra 2005 til 2008, som i stor grad var preget av oppgangskonjunktur, stramt arbeidsmarked og høy sysselsettingsandel, trakk den andre effekten i ganske sterk positiv retning. Vi ser også tydelig nedgangen etter finanskrisen i 2008 og etter oljeprisfallet i 2014.

AKU hadde et mindre brudd i 2006 (Om statistikken), som trolig påvirker alderseffekten for 2005-2006 i noe positiv retning. Hovedgrunnen til dette er at aldersdefinisjonen i AKU ble endret fra alder ved utgangen i året til alder i referanseuken, noe som reduserte sysselsettingsandelen for eldre.

Hvorfor snudde utviklingen rundt 2003?

Som vist i figur 3 var alderseffekten for befolkningen i alderen 20-74 år positiv frem til 2001, mens den altså stort sett har vært negativ i årene etter 2003.

Når vi begrenser oss til personer i aldersgruppen 20-74 år, slik vi har gjort her, viser det seg at Norge var på en slags topp når det gjaldt sysselsettingspotensialet i 2003 (se figur 4). Aldersgruppen 25-59 år, der svært mange er i arbeid, utgjorde en større andel av befolkningen (20-74 år) rundt 2003 enn i årene før og etter.

De yngste jobber ofte ikke, først og fremst fordi de er under utdanning. De eldste jobber også sjeldnere enn resten, enten på grunn av dårligere helse og/eller fordi de har pensjonert seg etter et langt liv i arbeid. Når det gjelder aldersgruppen 25-59 år, er derimot svært mange i arbeid. I løpet av 20-årene er det mange som kommer seg i jobb, enten fordi de er ferdige med skole/utdanning eller fordi de jobber ved siden av studiene. Tilsvarende er det svært mange som går av med pensjon i løpet av 60-årene.

Hvorfor har vi valgt aldersgruppen 20-74 år?

Hvor stor effekt befolkningsaldringen har på sysselsettingsandelen, avhenger selvsagt av hvilke aldersgrupper man tar med. For å få et mest mulig fullstendig bilde har vi derfor valgt å ha med så mye av befolkningen som mulig.

Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er brukt som datagrunnlag i denne artikkelen, hovedsakelig fordi denne statistikken er mindre berørt av brudd enn den registerbaserte sysselsettingsstatistikken i den perioden vi ser på her. Øvre og nedre aldersgrense i AKU er blant annet fastsatt på bakgrunn av internasjonale definisjoner av arbeidsledighet. Frem til 2006 var imidlertid nedre aldersgrense i AKU 16 år, og i første halvdel av 2008 ble 15-åringene ved en forglemmelse ikke intervjuet. Av disse grunnene, og siden AKU-vektene er tilpasset femårige aldersgrupper, har vi satt nedre grense til 20 år i denne artikkelen.

Hva hvis vi heller ser på andre aldersgrupper?

I arbeidsmarkedsstatistikken er det ofte hensiktsmessig å benytte andre aldersavgrensninger enn den aller videste på 15-74 år. En mye brukt aldersavgrensning i internasjonale sammenligninger med AKU-tall er 20-64 år. Også når vi ser på denne aldersgruppen, har Norge de siste fire-fem årene stort sett hatt uendret eller nedgang i sysselsettingsandelen. Vi har derfor gjort samme øvelse som ovenfor for denne mer innsnevrede aldersgruppen.

Som vi ser av figur 5, har alderseffektene de siste årene vært svært små eller lik null. Det er bare i de ti årene etter årtusenskiftet aldringen i gruppen vi nå begrenser oss til, har bidratt til å trekke sysselsettingsandelen noe særlig ned. Dette henger nok sammen med at det var akkurat i denne perioden de store etterkrigskullene begynte å komme i slutten av 50-årene – altså i en alder der en del slutter å jobbe.

Da vi så på aldersgruppen 20-74 år, snudde utviklingen rundt 2003, mens i denne noe yngre aldersgruppen snudde det rundt 1999. Siden den gang har befolkningsaldringen trukket sysselsettingsandelen hos personer i aldersgruppen 20-64 år ned med til sammen 0,9 prosentpoeng, og da hovedsakelig i løpet av de ti første årene av denne perioden.

Alderseffekten avtar trolig i årene fremover

Aldringen av befolkningen vil trolig fortsatt bidra til å redusere veksten i arbeidsstyrken i årene fremover (Norges Bank 2017). Men det er også sannsynlig at alderseffekten vil avta noe i årene fremover, i alle fall hvis vi begrenser oss til personer i aldersgruppen 20-74 år.

For å kunne si noe om dette har vi benyttet samme metode som beskrevet ovenfor (for perioden 1996-2017) på data fra det mest sannsynlige alternativet (hovedalternativet) i SSBs befolkningsframskrivinger. Vi har da latt sysselsettingsandelene i de femårige gruppene ligge konstant på 2017-nivå. På denne måten har vi kommet frem til at alderseffekten vil trekke ned sysselsettingsandelen med til sammen 0,6 prosentpoeng i perioden 2017-2031 sett under ett, gitt at de mest sannsynlige befolkningsframskrivingene slår til (se figur 6).

For perioden 2017-2024 ventes alderseffekten å trekke ned sysselsettingsandelen med bare 0,2 prosentpoeng. Dette er beskjedent sammenlignet med perioden fra 2010-2017 da alderseffekten trakk ned sysselsettingsandelen med hele 1,7 prosentpoeng.