Store inntektsforskjeller blant norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en økende andel av befolkningen vår. Ifølge SSBs befolkningsstatistikk talte denne gruppen ved inngangen til 2017 nesten 160 000 personer, eller 3 prosent av befolkningen. Denne gruppen forventes å øke betydelig i årene som kommer, både i antall og som andel av befolkningen.

Siden de fleste i denne gruppen fremdeles er relativt unge og ennå ikke har nådd yrkesaktiv alder, avgrenser vi oss til å se på dem som i 2016 var i aldersgruppen 30–39 år. De er født 1977–1986. Dette er fremdeles en liten gruppe i befolkningen. I 2016 talte den om lag 7 500 personer. Personer i denne aldersgruppen forventes å ha fullført sin utdanning og dermed være aktive på arbeidsmarkedet. I tillegg vil de aller fleste ha flyttet hjemmefra og etablert seg i egne husholdninger. Spørsmålene vi prøver å svare på, er om norskfødte med innvandrerforeldre tjener like mye som jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn, og om inntektene varierer med hvilken landbakgrunn foreldrene har.

De fleste er barn av arbeidsinnvandrere og flyktninger

Størstedelen av norskfødte med innvandrerforeldre som var i 30-årene i 2016, er barn av arbeidsinnvandrere som kom til Norge på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet (Østby, 2017). Vel seks av ti i denne gruppen har foreldre som innvandret fra ett av de fire landene Pakistan, India, Marokko og Tyrkia, se tabell 1. Det er i tillegg noen som har foreldre som kom noe senere som flyktninger, først og fremst fra Vietnam, men også fra Chile og Sri Lanka. Resten av de norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen har for det meste foreldre som er innvandret fra Norden eller andre land i Europa.

Tabell 1. Antall norskfødte med innvandrerforeldre 30-39 år. Etter landbakgrunn. 2016

Til tabellen

Mindre i yrkesinntekter og mer i stønader

En persons samlede inntekt består av yrkesinntekter, det vil si lønnsinntekt og inntekt fra næringsvirksomhet, kapitalinntekter og ulike typer stønader. De samlede inntektene til norskfødte med innvandrerforeldre er gjennomgående noe lavere enn inntektene til dem som ikke har innvandrerbakgrunn, slik tabell 2 viser. Dette skyldes først og fremst at den viktigste inntekten til unge i aldersgruppen vi her ser på – yrkesinntekt – er lavere. I 2016 hadde norskfødte med innvandrerforeldre 11 prosent lavere gjennomsnittlig yrkesinntekt enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.

På den annen side mottok norskfødte med innvandrerforeldre mer i ulike typer stønader. De samlede mottatte overføringene til denne gruppen lå 10 prosent over nivået til dem uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder først og fremst ytelser fra folketrygden, der gjennomsnittlig mottatt beløp var 7 prosent høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Også bostøtte og sosialhjelp utgjorde klart mer blant de unge med innvandrerforeldre, men siden det er så få som mottar slike inntekter, er mottatt beløp likevel relativt beskjedent for gruppen sett under ett.

Siden norskfødte med innvandrerforeldre har lavere yrkesinntekt enn dem som ikke har innvandrerbakgrunn, er også gjennomsnittlig utlignet skatt mindre for denne gruppen. I 2016 betalte denne gruppen 7 prosent mindre skatt enn de uten innvandrerbakgrunn.

Tabell 2 Gjennomsnittsinntekter for norskfødte med innvandrerforeldre og personer uten innvandrerbakgrunn. 30-39 år. Gjennomsnitt. 2016

Til tabellen

Større inntektsforskjeller enn hos dem uten innvandrerbakgrunn

Det er relativt store inntektsforskjeller innenfor gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre, og klart større forskjeller enn hos dem uten innvandrerbakgrunn. Ser vi på fordelingen av samlet inntekt, mottok den «fattigste» femdelen bare 5 prosent av totalinntekten i denne gruppen i 2016, se figur 1. Blant jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn mottok tilsvarende femdel mer enn 8 prosent av totalinntekten. På den annen side mottok den rikeste femdelen vel 39 prosent av all inntekt blant de norskfødte med innvandrerforeldre, mens tilsvarende andel var 36 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn. Den gjennomsnittlige samlede inntekten for den rikeste femdelen av dem som hadde innvandrerforeldre, var nesten åtte ganger større enn gjennomsnittsinntekten til den «fattigste» femdelen. Dermed er forskjellen mellom topp og bunn blant norskfødte med innvandrerforeldre nesten dobbelt så stor som for dem uten innvandrerbakgrunn, der dette forholdstallet var vel fire i 2016.

Den store inntektsulikheten blant norskfødte med innvandrerforeldre kan delvis forklares med en større andel som står utenfor arbeidsmarkedet, og som mottar ulike typer av stønader.

Norskfødte med indisk bakgrunn har de høyeste inntektene

Det generelle inntektsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre i 30-årene ligger noe under inntektsnivået til jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn, også når vi ser på medianen og ikke gjennomsnittet.

I 2016 var median samlet inntekt for norskfødte med innvandrerforeldre 454 000 kroner, mens jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn hadde et inntektsnivå 36 000 kroner høyere enn dette, det vil si 490 000 kroner, se figur 2. Det er imidlertid betydelige forskjeller i inntektsnivået til unge med innvandrerforeldre, avhengig av hvilken landbakgrunn foreldrene har. Dersom vi avgrenser oss til de landene der flest unge mellom 30 og 39 år har sin bakgrunn fra, viser det seg at særlig de fra India og Sri Lanka utmerker seg ved å ha relativt høye inntekter. Medianinntekten til norskfødte med indisk bakgrunn var for eksempel 553 000 kroner i 2016. Dette var et inntektsnivå 13 prosent høyere enn for dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn, og hele 22 prosent over nivået til andre unge med innvandrerforeldre. Også unge med foreldre fra Sri Lanka, Polen og Vietnam har inntekter som ligger over nivået til dem uten innvandrerbakgrunn.

På den annen side har unge født i Norge med foreldre fra Chile relativt lave inntekter. Medianinntekten for denne gruppen utgjorde bare 371 000 kroner i 2016, det vil si 24 prosent under inntektsnivået til dem som ikke hadde innvandrerbakgrunn. Også norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia og Marokko hadde et inntektsnivå klart lavere enn både andre norskfødte med innvandrerforeldre og dem uten innvandrerbakgrunn.

Betydelige forskjeller i yrkesinntekt blant kvinner med innvandrerbakgrunn

Personer i 30-årene er blant dem som er mest aktive på arbeidsmarkedet, og inntekt fra eget arbeid er den klart viktigste inntektskilden for de fleste i denne aldersgruppen. Det er imidlertid store forskjeller når det gjelder hvor mye norskfødte med innvandrerforeldre tjener i form av inntektsgivende arbeid, avhengig av foreldrenes landbakgrunn. Særlig gjelder dette for kvinner.

Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre tjener klart mindre enn jevnaldrende kvinner som ikke har innvandrerbakgrunn. I 2016 hadde de en årlig yrkesinntekt som lå 66 000 kroner under nivået til kvinner uten innvandrerbakgrunn, slik figur 3 viser. Median yrkesinntekt for de to gruppene var henholdsvis 297 000 og 362 000 kroner i 2016. Tallene er her beregnet for alle kvinner i denne aldersgruppen, også for dem som ikke er yrkesaktive. Men det er igjen stor variasjon blant kvinnene, alt etter hvilken landbakgrunn foreldrene har.

Norskfødte kvinner som har foreldre fra India, utmerker seg for eksempel med å ha svært høye lønns- og næringsinntekter. Median yrkesinntekt for disse kvinnene var på 420 000 kroner i 2016. Disse kvinnene tjener dermed 16 prosent mer enn kvinner i samme aldersgruppe som ikke har innvandrerbakgrunn, og nær 42 prosent mer enn andre norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Også norskfødte kvinner med bakgrunn fra Sri Lanka og Vietnam har gjennomgående høye yrkesinntekter, og de tjener klart mer enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.

Blant norskfødte kvinner som har de laveste yrkesinntektene, skiller de med bakgrunn fra Tyrkia seg ut. Disse kvinnene tjente bare 184 000 kroner i 2016. Dermed ligger medianinntekten til disse kvinnene på vel 60 prosent av nivået til alle norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Men det er bare to av tre kvinner i denne gruppen som har betalt arbeid. Også norskfødte kvinner med bakgrunn fra Makedonia, Pakistan, Chile og Marokko har klart lavere yrkesinntekter og lavere sysselsetting enn andre norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn.

Hver femte norskfødte kvinne med innvandrerforeldre er helt uten yrkesinntekt

En viktig forklaring på hvorfor norskfødte kvinner med innvandrerforeldre tjener mindre enn kvinner uten innvandrerbakgrunn, er at mange i denne gruppen står helt utenfor yrkeslivet. I 2016 var andelen som var helt uten noen form for yrkesinntekt, dobbelt så stor hos dem med innvandrerforeldre som hos dem uten, henholdsvis 18 og 9 prosent, se figur 3. Det lave inntektsnivået til norskfødte kvinner med tyrkisk bakgrunn skyldes for en stor del at mange står helt utenfor arbeidslivet. Nesten hver tredje norskfødte kvinne i 30-årene med foreldre fra Tyrkia var uten oppgitt yrkesinntekt på selvangivelsen i 2016. Dette gjelder også en relativt stor andel kvinner med bakgrunn fra Makedonia og Pakistan.

Blant de norskfødte kvinnene som har innvandrerforeldre, og som har sterkest tilknytning til arbeidslivet, finner vi dem med bakgrunn fra Vietnam og Filippinene, og svært få – henholdsvis 5 og 9 prosent – står uten noen form for yrkesinntekt. Disse kvinnene har dermed en større andel med yrkesinntekt enn jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn.

 

Menn med chilensk bakgrunn tjener 60 prosent av hva menn med indisk bakgrunn gjør

I likhet med kvinnene har norskfødte menn med innvandrerforeldre betydelige forskjeller i arbeidsinntektene. Også her tjener de som ikke har innvandrerbakgrunn, klart mer enn dem med innvandrerbakgrunn. Median yrkesinntekt var for førstnevnte gruppe 512 000 kroner i 2016 – 56 000 kroner høyere enn medianinntekten til alle norskfødte menn med innvandrerforeldre, 456 000 kroner. Noen skiller seg ut ved at det generelle inntektsnivået for gruppen ligger svært høyt – også sett i forhold til jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder først og fremst norskfødte menn med foreldre født i India. I 2016 var median yrkesinntekt for denne gruppen av unge menn på 552 000 kroner, det vil si 8 prosent over nivået til menn i samme aldersgruppe uten innvandrerbakgrunn.

Blant dem som tjener aller minst, finner vi norskfødte menn med chilensk bakgrunn. I denne gruppen var median yrkesinntekt bare 347 000 kroner i 2016. Dette betyr at mennene i denne gruppen jevnt over hadde et nivå på yrkesinntektene som tilsvarte bare 63 prosent av nivået til norskfødte menn med indisk bakgrunn. Blant norskfødte med bakgrunn fra Marokko og Tyrkia ligger også inntektsnivået klart lavere enn blant andre norskfødte med innvandrerforeldre og dem uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder også for norskfødte menn med pakistansk bakgrunn, som er den største gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre.

Blant norskfødte menn med marokkansk bakgrunn er det mange uten yrkesinntekt

Også blant menn i aldersgruppen vi her studerer, er det relativt mange som står helt utenfor arbeidslivet. På samme måte som for kvinner i denne aldersgruppen er det klart flere norskfødte menn med innvandrerforeldre enn jevnaldrende uten slik bakgrunn, som ikke har yrkesinntekt. I 2016 var andelen 13 prosent blant dem med innvandrerbakgrunn og 8 prosent blant dem uten, se figur 4.

Særlig norskfødte menn med foreldre fra Marokko utmerker seg ved at mange ikke har yrkesinntekter, og dette forklarer også det lave inntektsnivået i denne gruppen. Nesten hver fjerde i denne gruppen hadde ikke yrkesinntekt i 2016. Dette gjelder også en stor andel norskfødte menn med bakgrunn fra Chile, 21 prosent i 2016.

Blant norskfødte menn med innvandrerforeldre som oftest har inntektsgivende arbeid, det vil si at få er uten yrkesinntekt på selvangivelsen, finner vi dem som har bakgrunn fra Danmark, Filippinene og Vietnam. Det er relativt sett noen færre uten yrkesinntekt med bakgrunn fra disse landene enn blant jevnaldrende menn uten innvandrerbakgrunn.

Det er store likheter mellom norskfødte menn og kvinner med innvandrerbakgrunn når det gjelder andelen med yrkesinntekt. Det er svært få kvinner og menn med bakgrunn fra land som Vietnam, Filippinene samt Sverige og Danmark som er uten yrkesinntekt. På den annen side er denne andelen relativt stor for både norskfødte kvinner og menn med bakgrunn fra land som Tyrkia, Chile og Pakistan. Norskfødte kvinner med foreldre fra Marokko skiller seg her ut ved at de i noe mindre grad står utenfor arbeidslivet, sammenlignet med menn med samme landbakgrunn.

 

Mange kvinner med tyrkisk bakgrunn mottar folketrygd

For personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, er inntekter i form av trygder og stønader viktige. Den viktigste stønaden er ytelser fra folketrygden, som for eksempel omfatter helserelaterte stønader som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. De personene som har en svak tilknytning til arbeidslivet ved at yrkesinntektene er små eller mangler helt, er også de som oftest mottar ytelser fra folketrygden.

Det er omtrent ingen forskjell mellom norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og kvinner uten innvandrerbakgrunn når det gjelder andelen som mottar en folketrygdytelse, for begge gjaldt dette 15 prosent i 2016, se figur 5. Derimot er det betydelige forskjeller innad i gruppen, avhengig av hvilken landbakgrunn kvinnene har. Norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia har relativt sett flest som mottar ytelser fra folketrygden. Nesten hver tredje kvinne i aldersgruppen 30–39 år med tyrkisk bakgrunn mottok en slik ytelse i 2016. Det er særlig andelen som mottar arbeidsavklaringspenger, som er stor i denne gruppen, nærmere 17 prosent i 2016. Det er også en stor andel blant norskfødte kvinner med bakgrunn fra Marokko som mottar ytelser fra folketrygden.

Situasjonen er helt annerledes for norskfødte kvinner med foreldre fra Vietnam, der knapt noen mottar en ytelse fra folketrygden, i 2016 var denne andelen beskjedne 4 prosent. Andelen er også svært liten – og under nivået for kvinner uten innvandrerbakgrunn – for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre fra Filippinene, India, Polen og Sri Lanka.

Store forskjeller i trygdemottak også blant mennene

Det er til dels betydelige forskjeller i hvor mange som mottar ytelser fra folketrygden blant norskfødte menn med innvandrerforeldre, slik det også var for kvinnene. Mens nærmere en av fem menn med innvandrerforeldre fra Marokko og Tyrkia mottok en slik stønad i 2016, var det knapt nok noen (3 prosent) av jevnaldrende menn med bakgrunn fra Filippinene som gjorde dette. Det er også få som mottar stønader fra folketrygden blant dem som har bakgrunn fra Danmark, Vietnam og India. For alle disse gjelder det at andelen mottakere var klart mindre enn for jevnaldrende menn uten innvandrerbakgrunn. Menn med pakistanskfødte foreldre, den største enkeltgruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre, mottar relativt sett noe oftere ytelser fra folketrygden enn andre norskfødte med innvandrerforeldre i 2016.

Som for kvinner er det arbeidsavklaringspenger som er den viktigste folketrygdytelsen.

Mindre forskjeller i husholdningsinntekt

Husholdningsinntektene er et klart bedre mål på økonomiske levekår enn de individuelle inntektene (UNECE, 2011). Personer som selv tjener lite, kan for eksempel nyte godt av å bo sammen med husholdningsmedlemmer som tjener mye. I tillegg vil inntektsbegrepet vi ser på, inntekt etter skatt, være jevnere fordelt mellom husholdninger enn for eksempel yrkesinntekt, siden inntektsbegrepet også omfatter ulike typer av sosiale stønader og er fratrukket skatt. Det vil også ha betydning for fordelingen at husholdningsinntektene har blitt «korrigert» for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning, ved at inntekten er dividert på antall forbruksenheter i husholdningen.

Siden personer mellom 30 og 39 år er blant de mest yrkesaktive i befolkningen, er det som forventet at husholdningsinntektene også er store. Men dette gjelder først og fremst for dem uten innvandrerbakgrunn. I 2016 var median inntekt etter skatt per forbruksenhet nær 380 000 kroner. Dette var et inntektsnivå 5 prosent over det som var medianinntekten i befolkningen, og vel 9 prosent over nivået til norskfødte med innvandrerforeldre. Men også når det gjelder husholdningsinntektene, får vi bekreftet at det er klare forskjeller innenfor gruppen av norskfødte, avhengig av foreldrenes landbakgrunn.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre med de høyeste husholdningsinntektene finner vi igjen mange av de samme som også hadde høye individuelle yrkesinntekter. Norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Sri Lanka og Vietnam har gjennomgående høyere husholdningsinntekter enn andre norskfødte unge med innvandrerforeldre. De har også større husholdningsinntekter enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. I 2016 hadde for eksempel de med indisk bakgrunn en husholdningsinntekt som lå 16 prosent over nivået til alle 30–39-åringer uten innvandrerbakgrunn, mens de med bakgrunn fra Sri Lanka lå 9 prosent over nivået til dem uten innvandrerbakgrunn.

Få toinntektsfamilier blant dem med bakgrunn fra Tyrkia, Marokko og Pakistan

Blant dem som utmerker seg med å ha lave husholdningsinntekter, finner vi norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia, Marokko, Pakistan og Chile, se figur 6. Husholdningsinntektene til disse personene ligger på et nivå som bare utgjør knapt 80 prosent av inntektsnivået til dem uten innvandrerbakgrunn, og 85 prosent av nivået til alle norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen.

En viktig forklaring på hvorfor inntektsnivået er så forskjellig innad i gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre, er igjen ulik tilknytning til arbeidsmarkedet – særlig for kvinner i parfamilier. Blant annet er andelen parfamilier med to inntekter, som oftest er det to foreldre som jobber, klart mindre blant norskfødte med innvandrerforeldre som har de laveste inntektene. Tilsvarende er andelen med to inntekter stor blant dem som har de høyeste husholdningsinntektene.

Ser vi på norskfødte med foreldre fra land som Tyrkia, Marokko eller Pakistan, og som tilhører husholdningstypen par med barn, er andelen med to yrkestilknyttede så liten som 53 prosent. Mange av disse har selv vokst opp i husholdninger der bare den ene av foreldrene var i jobb. Hos de norskfødte med de høyeste husholdningsinntektene, det vil si de med bakgrunn fra land som Vietnam, Sri Lanka og India, er tilsvarende andel så stor som 76 prosent. Andelen familier med to yrkestilknyttede i disse parhusholdningene ligger dermed ikke så langt under nivået til alle par med barn uten innvandrerbakgrunn, der andelen med to yrkestilknyttede var på 82 prosent i 2016.

Dobbelt så stor andel med lavinntekt

Det er klart flere unge norskfødte med innvandrerforeldre enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn som befinner seg nederst i inntektsfordelingen. Andelen ligger også over nivået i befolkningen totalt. En vanlig måte å måle lav inntekt er å se på hvor mange som har en husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Ut fra dette lavinntektsmålet hadde unge norskfødte med innvandrerforeldre mer enn dobbelt så stor andel i lavinntektsgruppen som dem uten innvandrerbakgrunn. I 2016 hadde unge uten innvandrerbakgrunn en andel i lavinntektsgruppen på 6 prosent, mens tilsvarende andel blant norskfødte med innvandrerforeldre var 14 prosent, se figur 7. I befolkningen totalt var andelen på 11 prosent i 2016.

Men igjen går det fram av tallene at det er store forskjeller i gruppen av norskfødte, alt etter hvilket land foreldrene er født i.

Mange av de norskfødte som har innvandrerforeldre, har en andel i lavinntektsgruppen som ikke skiller seg nevneverdig fra dem uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder for eksempel dem med foreldre fra Filippinene, Sverige, Danmark, Polen og India. På den annen side er andelen med lavinntekt svært stor blant norskfødte 30–39-åringer med foreldre fra Pakistan. Sammenlignet med dem uten innvandrerbakgrunn har unge med pakistanske foreldre mer enn tre ganger større risiko for å havne i lavinntektsgruppen. Andelen med lavinntekt er også stor for norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia og Marokko, der andelene var 17 og 18 prosent i 2016.

Det er igjen faktorer som svak yrkestilknytning og store familier som forklarer den store andelen med lavinntekt i disse gruppene.