Lettere å kombinere arbeid og tidlig pensjon i privat sektor

Pensjonering er ofte forbundet med at man slutter helt å jobbe og samtidig begynner å ta ut pensjon. Selv om dette stemmer for en del sysselsatte, er det i realiteten et mer nyansert bilde av overgangen mellom arbeid og pensjon. Etter pensjonsreformen i 2011, som skulle stimulere sysselsatte til å stå lenger i jobb, har flere fått muligheten til å kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan personer i aldersgruppen 62-66 år kombinerer arbeid og uttak av pensjon, samt hvordan dette valget varierer med alder, kjønn og sektor.

Flesteparten fortsatte i samme stillingsprosent

Rundt 166 000 i aldersgruppen 61-65 var sysselsatt per 4. kvartal 2015. Året etter var 84 prosent av disse fortsatt i jobb, mens 16 prosent hadde sluttet å jobbe.

Blant dem som fortsatte å jobbe, hadde den absolutt største andelen – 91 prosent - uendret stillingsprosent i 2016, mens bare 5 prosent trappet ned i jobben. Denne fordelingen var omtrent lik uavhengig av alder, som vist i figur 1. De resterende 4 prosentene omfatter i hovedsak sysselsatte med økt stillingsprosent fra 2015 til 2016. De som øker stillingsprosenten, har vi ikke sett nærmere på videre i artikkelen. Årsaken til dette er at oppgangen vi ser for denne gruppen, trolig ikke skyldes en reell økning i stillingsprosent, men kommer av forbedringer i datagrunnlaget mellom 2015 og 2016.

Hvordan kombinerer de arbeid og pensjon?

Rundt 49 prosent av de sysselsatte i aldersgruppen 61-65 år i 2015 tok ut pensjon i 2016, mens 51 prosent ikke tok ut pensjon.

Det er klar sammenheng mellom endring i stillingsprosent og uttak av pensjon. Sysselsatte som fortsatte å jobbe med uendret stillingsprosent, tok ut pensjon i mindre grad enn de som trappet ned i jobben. 45 prosent av sysselsatte med samme stillingsprosent året etter kombinerte arbeid med pensjon, mens denne andelen lå på 63 prosent for dem som gikk ned i stilling.

I tillegg ønsket vi å se nærmere på om det var en stor andel sysselsatte i denne aldersgruppen som gikk av med pensjon og kombinerte dette med andre typer jobb, slik som for eksempel oppdrag eller styreverv. Det er ingenting i tallene som tyder på dette. Når vi ser på tilknytningen til virksomhet/foretak i 2015 og 2016, var det bare en liten andel av sysselsatte som byttet til et annet foretak. Blant sysselsatte med uendret stillingsprosent fortsatte 98 prosent innenfor samme foretak som i 2015. Denne andelen var noe mindre blant dem som trappet ned i stilling i 2016 og utgjorde 89 prosent.

Lettere å kombinere jobb og pensjon etter reform

Med pensjonsreformen i 2011 ble det introdusert en del endringer i AFP-ordninger i både offentlig og privat sektor. Reformen hadde som formål å stimulere sysselsatte til å stå lenger i arbeid, derfor fikk flere som følge av reformen muligheten til å kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. Etter reformen har man også fått forskjellige AFP-ordninger i offentlig og privat sektor.

I privat sektor kan man ta ut AFP fra fylte 62 år, og denne ytelsen er livsvarig. AFP kan også kombineres med alderspensjon og arbeid i ønsket stillingsprosent. Det er imidlertid ikke alle virksomheter i privat sektor der AFP inngår i tariffavtalen, derfor vil det være en del ansatte i privat næringsliv som ikke har mulighet til å ta ut AFP.

Reglene for uttak av AFP er like for alle sysselsatte i offentlig sektor. Samtidig er det også noen begrensninger sammenlignet med AFP-ordningen i privat sektor. Det er ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig med AFP, og AFP reduseres ved arbeidsinntekt over 15 000 kroner i året.

Les mer om forskjellene mellom AFP-ordningene i rapporten «Yrkesaktive blant eldre før og etter pensjonsreformen, 2016»

Flere tar ut AFP i privat sektor

Forskjellene mellom AFP-ordningene har naturligvis innvirkning på hvordan arbeid og pensjon kombineres i ulike sektorer.

Vi ser først på i hvilken grad de som fortsetter å arbeide, samtidig tar ut pensjon. Vi skiller ikke her mellom AFP eller pensjonsutbetalinger bare fra folketrygden, og vi ser først på aldersgruppen 62-66 år samlet. Figur 2 viser at det blant sysselsatte med uendret stillingsprosent i 2016 var betydelig større andel som samtidig tok ut pensjon i privat sektor, enn i kommunal og statlig sektor. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning strengere regler i offentlig sektor rundt det å kunne jobbe ved siden av AFP. For sysselsatte som går ned i stillingsprosent i 2016, er forskjellene mellom sektorene små. I offentlig forvaltning er dette personer som utnytter muligheten til å ta ut delvis AFP.

40 prosent av 62-åringene tar ut pensjon

Andelen som tok ut pensjon i 2016, er minst blant 62-årige sysselsatte (40 prosent) og øker med alderen til 57 prosent for 66-åringene. I figur 3 ser vi nærmere på hvordan sysselsatte i 2015 kombinerer arbeid og pensjon året etter, fordelt på ettårige aldersgrupper. Vi undersøker også om stillingsprosenten er endret fra året før. Det er en del forskjell i uttak av pensjon avhengig av alder, men bare for sysselsatte som fortsatte i samme stillingsprosent året etter. For disse øker andelen som tar ut pensjon med alderen.

Samtidig blir differansen mindre til sysselsatte med redusert stillingsprosent og ikke-sysselsatte. Blant sysselsatte som gikk ned i stilling eller sluttet å jobbe, var andelen som tok ut pensjon ganske lik, uavhengig av alder.

For 62-åringene har endringen i stillingsprosent størst betydning for uttak av pensjon. I 2016 begynte 33 prosent av 62-åringene med uendret stillingsprosent å ta ut pensjon. Denne andelen var om lag dobbelt så stor blant de som gikk ned i stillingsprosent eller sluttet å jobbe. Hovedgrunnen til denne differansen er mest sannsynlig begrensningene rundt det å kombinere arbeid og uttak av avtalefestet pensjon (AFP).

Færre kvinner enn menn tar ut pensjon tidlig

Menn i aldersgruppen 62-66 år kombinerer arbeid og pensjon i betydelig større grad enn kvinner i tilsvarende alder. I alt tok 36 prosent av kvinnene ut pensjon i 2016, mens tilsvarende andel blant menn lå på nesten 60 prosent. Figur 4 viser at denne ubalansen gjelder uavhengig av sektoren man var sysselsatt i. Blant de sysselsatte var andelen som kombinerer arbeid og pensjon, størst i privat sektor for begge kjønn. I privat sektor var det også størst forskjell mellom andelen menn og kvinner som tok ut pensjon.

Det kan være flere grunner til disse forskjellene:

• Færre kvinner har rett til å ta ut pensjon tidlig, for eksempel fordi de har gjennomsnittlig dårligere opptjening av rettigheter enn menn
• Kvinner er overrepresentert i virksomheter i privat sektor som ikke har tariffestet AFP

Uførepensjon nest vanligste inntektskilde for dem som slutter å jobbe

56 prosent av de som sluttet jobben, tok ut pensjon i 2016. Blant disse ble om lag hver syvende registrert med en annen status i SFP-registeret i tillegg til uttak av pensjon, for eksempel som helt arbeidsledige eller mottakere av helserelaterte ytelser, slik som uførepensjon og arbeidsavklaringspenger.

De resterende 44 prosent sluttet å jobbe uten å ta ut pensjon.

For dem som ikke tok ut pensjon fra folketrygden, spilte forskjellige inntekter inn:

- 55 prosent mottok helserelaterte ytelser

- 15 prosent fikk utbetalt pensjoner fra andre enn NAV/Folketrygden

- 7 prosent var registrert som arbeidsledige eller under utdanning

- 23 prosent hadde ukjent status i SFP-registeret.  

Har tidligere jobb betydning for uttak av pensjon?

Videre ser vi nærmere på hvor i arbeidslivet de ikke-sysselsatte i 2016 var året før, og hvilken betydning dette hadde for uttak av pensjon.  

88 prosent var lønnstakere i 2015, 10 prosent var selvstendig næringsdrivende, mens resten jobbet som frilansere/oppdragstakere.

Blant lønnstakerne hadde stillingsprosenten året før betydning for uttak av pensjon og helserelaterte ytelser i 2016, slik figur 5 viser. Arbeidstakere med stillingsprosent over 80 i 2015 mottok helserelaterte ytelser i betydelig mindre grad enn lønnstakere med lavere stillingsprosent. Arbeidstakere jobber ofte i redusert stilling av helsemessige årsaker, og fortsetter med uttak av helserelaterte ytelser også etter at de pensjonerer seg.

Fordelingen etter sektor viser at blant dem som sluttet å jobbe i 2016, var 62 prosent sysselsatt i privat sektor og 38 prosent i offentlig sektor året før. Denne fordelingen var om lag den samme som den totale fordelingen for sysselsatte i aldersgruppen 62-65 år i 2015. Hvilken sektor man jobber i, har altså mest sannsynlig ingen betydning for hvor stor andel som slutter.

Sektoren man hadde vært ansatt i, hadde derimot betydning for hvilke ordninger man benyttet seg av etter at man sluttet å jobbe, slik figur 6 viser. I offentlig sektor var det større andel av de ikke-sysselsatte som tok ut AFP. Samtidig var andelen som tok ut alderspensjon, eller mottok helserelaterte ytelser, større i privat sektor.

Med andre ord ser vi at forskjellene mellom AFP-ordninger i offentlig og privat sektor har betydning for hvilke ordninger man benytter seg av. I privat sektor velger man i større grad å kombinere AFP med arbeid, mens de som slutter, i større grad tar ut alderspensjon fra Folketrygden. I offentlig sektor er det mindre gunstig å kombinere arbeid og AFP, mens andelen som benytter seg av offentlig AFP når de slutter å jobbe, er stor.