SSB analyse 2018/25: Leasingbiler 2008–2017

Leaser hybrid, eier elbil

Publisert:

Personbilparken i Norge var 23 prosent større i 2017 enn i 2008, og førstegangsregistrerte biler er stadig oftere eid av leasingselskaper. Om sjåførene «leier eller eier», er ofte avhengig av typen drivstoff.

Bilparken i Norge har ekspandert jevnt de siste ti årene. Ved utgangen av 2017 var det omtrent 2,7 millioner registrerte personbiler, mot 2,2 millioner i 2008. At leasing blir mer populært, kan vi se spor av i motorvognregisteret. Andelen personbiler som eies av leasing- og utleieselskaper, er nesten doblet. I absolutte tall har antall estimerte leasing- og utleiebiler i personbilpopulasjonen økt fra omtrent 72 000 i 2008 til 147 000 i 2017. Tallet på personbiler eid av privatpersoner har «bare» økt 19 prosent i samme periode.

Å lease en bil er kort fortalt å leie en bil over en lengre periode – ofte i tre år – og har altså i økende grad blitt et alternativ til å kjøpe bil. En av fordelene med å lease framfor å kjøpe er at utgiftene blir mer forutsigbare, blant annet fordi leasingselskapet tar risikoen forbundet med verditap på bilen. I denne artikkelen ser vi på foretakene som eier bilen, for å anslå om en bil er en leasing- eller utleiebil. Med denne metoden klarer vi ikke å skille tilstrekkelig mellom langtidsleie (leasing) og korttidsbilutleie. Derfor velger vi å se på disse to sammen.

Hvilke trekk finner vi hos biler som leases mest? Er det noen bilmerker som peker seg ut? Hva ligger bak forskjellene vi ser?

Hvordan defineres leasing- og utleiebiler?

I analysen skiller vi mellom leasing- og utleiebiler, biler eid av foretak som hverken er leasing- eller utleieselskaper og privateide biler. Motorvognregisteret inneholder informasjon om eierskap til bilen, og der ser vi om bilen er eid av en privatperson eller et foretak.

For å finne ut om en bil er eid av et leasing- eller utleieselskap, kobler vi på næringskode på de foretakseide bilene. De aller fleste større leasingselskaper i Norge har næringskode 64 (finansieringsvirksomhet) eller næringskode 77.1 (utleie og leasing av motorvogner). Vi definerer biler eid av foretak med disse næringskodene som leasing- eller utleiebiler, og biler eid av andre foretak som andre foretakseide biler. Det betyr at vi ikke har et nøyaktig tall på antall leasingbiler i Norge, men et estimat. En bil eid av en bank eller et leasingselskap, som brukes av virksomheten selv og ikke leases ut, vil feilaktig regnes som leasingbil i analysen. Motsatt kan det finnes foretak som driver leasing eller utleie av bil i mindre skala, men som ikke har dette som hovedvirksomhet.

Siden antall leasingbiler er et estimat, er ikke det sentrale i artikkelen absolutte tall om antall leasingbiler. Estimatet brukes til å se på endringer over tid, forskjeller mellom drivstofftyper og bilmerker, og mellom personbiler, varebiler og lastebiler.

Vi klarer ikke å skille mellom leasing- og kortidsutleiebiler med denne metoden da flere leasingselskaper er i næringskode 77.1 sammen med bilutleieselskapene. Derfor slår vi sammen disse til én kategori.

Gammelt fenomen, nye biler

Leasing av bil er ikke et nytt fenomen. Det kan vi se blant annet på varebiler og lastebiler, som i stor grad benyttes i næringsvirksomhet. Leasing- og utleieselskapene eide omtrent like mange varebiler og lastebiler i 2008 som i 2017. Det er først og fremst personbilene, som i hovedsak brukes privat, som viser en økning.

Hva regnes som personbil, varebil og lastebil i artikkelen?

Personbiler omfatter alle biler i motorvognregisteret i kjøretøygruppe 101. Varebiler inkluderer kjøretøygruppene 310, 311, 312, 313, 314 og 315. Som lastebiler regnes kjøretøygruppe 320, 321, 323, 325, 330, 335, 336, 340, 350, 360, 361, 363, 365, 370, 375, 380, 381. Avregistrerte biler er ikke inkludert.

En typisk leasingavtale for private varer i tre eller fire år, der blant annet maksimal årlig kjørelengde er avtalt på forhånd. Etter leasingavtalens utløp selges som regel bilen. Det betyr at selv om tallet på personbiler eid av leasingselskap har hatt en stor prosentvis økning, utgjør de fremdeles en nokså liten del av den totale bilparken. Andelen var 3 prosent i 2008 og drøyt 5 prosent i 2017. En viss andel av bilene er også eid av foretak som ikke er leasing- eller utleieselskaper, men de aller fleste bilene – 92 prosent – var privateide i 2017.

Dette gjenspeiles i gjennomsnittsalderen på bilene. De som er eid av leasing- og utleieselskaper, er i snitt omtrent 1,6 år gamle i hele tiårsperioden, mens gjennomsnittsalderen på hele den norske privatbilparken er i overkant av ti år.

Figur 1. Gjennomsnittsalder på personbiler, etter eiertype. 2008 og 2017

Leasing- og utleieselskap Foretakseide utenom leasing og utleie Privateide
2008 1.7031973 5.7055367 10.682077
2017 1.5635157 6.654062 11.1894757

38 prosent av nye personbiler eies av leasing- og utleieselskaper

Det er altså først og fremst blant nye biler at leasingselskapene gjør seg bemerket i bilparken. Leasing- og utleieselskaper har fritak fra merverdiavgift når de kjøper nye biler. Denne avgiften er ofte en betydelig del av nybilprisen for private, og dette er med på å gjøre leasing mer konkurransedyktig sammenlignet med kjøp av nybil. På bruktbilkjøp er det bare en omregistreringsavgift, og denne er lavere.

Av de omtrent 159 000 nyregistreringene i 2017 var over 60 000 biler eid av leasing- og bilutleieselskaper ved årsslutt, se figur 2. Det tilsvarer en andel på 38 prosent. Til sammenligning var andelen i 2008 24 prosent av alle nyregistreringer. Økningen i leasingbiler har gått på bekostning av privateide nybiler. 52 prosent av nyregistreringene i 2017 var privateide ved årsslutt, mot 67 prosent i 2008. Andelen andre foretakseide nybiler har holdt seg stabilt på rundt 10 prosent, som vist i tabell 1.

Figur 2. Årlige nyregistreringer av personbiler, etter eierskap. 2008 og 2017

Leasing- og utleieselskap Foretakseide utenom leasing og utleie Privateide Totalt
2008 25973 10575 73961 110509
2017 60158 16472 81945 158575

Tabell 1. Årlige nyregistreringer av personbiler, etter eierskap. 2008-2017

Til tabellen

Nyregistreringer omfatter ikke bruktimporterte biler

Analysen av nyregistrerte biler legger vekt på nybilsalget og omfatter ikke bruktimporterte biler. Derfor avviker tallene fra for eksempel artikkelen om dieselbilens vekst og fall. Ifølge ofvas.no ble det bruktimportert nærmere 21 000 biler i Norge i 2017. Vi går ut fra at bruktimporterte biler i liten grad leases, og holder derfor disse utenfor analysen av nyregistreringer. I tallene for hele bilpopulasjonene tar vi derimot med bruktimporterte biler.

Hvor er leasingbilene tre år senere?

De fleste personbilene som leases, ender opp i private hender når leasingperioden utløper, enten de blir kjøpt ut av leasingtakeren eller solgt på bruktbilmarkedet. Av alle leasing- og utleiebilene i 2008 var 81 prosent privateide ved utgangen av 2011. Denne andelen holder seg temmelig konstant i årene etter. Blant leasingbilene i 2014 var 80 prosent blitt privateide tre år seinere. Bare 8 prosent var fremdeles eid av et leasing- eller utleieselskap. Dette har sammenheng med at eldre biler er mindre attraktive til utleie.

Store forskjeller mellom elbiler og hybrider

Det er en tydelig sammenheng mellom eierform og valg av drivstofftype for nyregistrerte biler. Elbilene kjøpes, mens hybridene i større grad leases. Av de nesten 50 000 førstegangsregistrerte hybridbilene i 2017 var 49 prosent registrert hos et leasing- eller utleieselskap. 44 prosent var privateide. Hele 78 prosent av elbilene var i privat eie, mens 14 prosent var eid av et leasing- eller utleieselskap.

Både el- og hybridbiler har de senere årene blitt populære blant norske bilister. I tillegg til miljøaspektet fristes folk av en rekke goder. En undersøkelse fra Sintef og Enova i 2016 viste at over 80 prosent av dem som kjøpte elbil, oppga fritak for engangsavgift eller moms som årsak. Halvparten nevner gratis bompassering eller lav årsavgift. Andre årsaker var gratis parkering og tilgang til kollektivfelt. Mellom 2016 og 2017 økte elbilandelen fra 16 til 21 prosent av alle nyregistreringer, og hybriddelen fra 25 til 31 prosent.

Figur 3. Antall nyregistrerte biler, etter drivstofftype og eierskap. 2017

Leasing- og utleieselskap Foretakseide utenom leasing og utleie Privateide
Bensin 15840 4754 18536
Diesel 15226 5404 15876
Elektrisk 4509 2760 25765
Hybrid 24534 3523 21756

Nyregistrerte leasingbiler viser den samme utviklingen. Av 60 000 nyregistrerte leasingbiler i 2017 var 41 prosent hybrider og 8 prosent elbiler. Av 50 000 nyregistrerte leasingbiler i 2016 var 31 prosent hybrider 6 prosent elbiler.

Det er flere mulige årsaker til disse eierforskjellene. Forbrukere kan foretrekke å lease hybridbiler fordi de ser på det som en overgangsteknologi, inntil elbil-teknologien eventuelt modnes, og bilene blir gode nok til å dekke brukerens behov. De som får dekket behovene ved hjelp av en elbil allerede i dag, ser mindre behov for å bytte bil etter tre år, og ser på elbilen som en langsiktig investering. Dersom teknologiutviklingen fortsetter i samme tempo, kan blant annet større batterikapasitet og bedre utbygde lademuligheter gjøre at flere får dekket bilbehovet sitt gjennom elbil.

En annen årsak kan være at prisen på å lease i forhold til å kjøpe ikke trenger å være den samme for ulike drivstofftyper. Leasingavtalens pris påvirkes blant annet av antatt restverdi på bilen etter avtalens utløp. Dersom leasingselskapene antar at elbiler synker mer i verdi enn hybrider og rene fossilbiler, må prisen for å lease settes høyere – relativt sett – i forhold til prisen for å kjøpe bilen, sammenlignet med de andre drivlinjene. I tillegg har hybridbiler lav eller ingen engangsavgift, noe som gjør at merverdiavgiften står for en relativt stor del av nybilprisen. Leasingselskapenes konkurransefortrinn med fritak for merverdiavgift kan da være med på å gjøre hybridene spesielt populære leasingobjekter. Elbiler har momsfritak også for privatpersoner, som gjør leasing mindre attraktivt i forhold til å kjøpe.

Nedgang i privatkjøp av bensin- og dieselbil

Mens nyregistreringer av el- og hybridbiler øker, går det motsatt vei for de mer tradisjonelle bensin- og dieselbilene. I 2017 var 25 prosent av nyregistreringene bensinbiler, og 23 prosent dieselbiler. Til sammenligning var prosentene henholdsvis 29 og 31 i 2016. For disse to drivstofftypene samlet var nedgangen i nyregistrerte biler på mer enn 16 000 kjøretøy bare på et år, selv om totale nyregistreringer har økt med over 4 000 biler.

Nedgangen for bensin- og dieselbiler merkes først og fremst på antall som kjøpes privat. Frykt for dieselforbud, økte bompenger og offentlige avgifter kan være noen av årsakene som ligger bak. Nyregistrerte bensin- og dieselbiler eid av leasingselskap var på omtrent samme nivå i 2017 som året før. Nyregistrerte bensin- og dieselbiler kjøpt av privatpersoner var i 2016 i overkant av 49 000, men i 2017 var antallet sunket til 34 000. Av leasingbilene var det omtrent 31 000 nye bensin- og dieselbiler i 2017, mot 32 000 året før.

Figur 4. Antall nyregistrerte bensin-, diesel- og elektriske biler, etter eiertype. 2008-2017

Bensin leasing- og utleieselskap Bensin privateid Diesel leasing- og utleieselskap Diesel privateid Elektrisk leasing- og utleieselskap Elektrisk privateid
2008 5355 22617 20605 51301 13 39
2009 5764 18617 18627 45419 59 23
2010 8073 20925 26727 60281 32 143
2011 7617 21642 29420 66086 104 1410
2012 10483 30968 26432 53354 173 3179
2013 16211 37738 24151 43083 261 6277
2014 20219 31089 26904 36275 462 15066
2015 17876 38656 19919 34472 1373 21687
2016 14951 25005 16923 24143 2933 18506
2017 15840 18536 15226 15876 4509 25765

I løpet av de siste ti årene har vi sett en klar nedgang i nybilsalget av dieselbiler. I toppåret 2011 ble det solgt over 104 000, mot 36 500 i 2017.

Hvilke bilmerker leases mest og minst?

Som for drivstofftyper er det store variasjoner mellom bilmerkene når det gjelder hvor vanlige de er å lease. I 2017 toppet Audi listen over andel leasing- og utleiebiler. 65 prosent av 7 700 nyregistrerte Audi-er var eid av leasingselskaper ved årsslutt, mot 27 prosent eid av privatpersoner. Også Volvo hadde over halvparten av nyregistrerte biler eid av leasingselskaper. Norges mest solgte bilmerke i 2017, Volkswagen, hadde også størst antall leasingbiler, med i overkant av 11 000. Dette utgjorde 48 prosent av alle nybilene deres i 2017.

Da elbiler i stor grad ikke benyttes som leasing- og utleiebiler, som vist i figur 4, er det ikke overraskende at Tesla utmerker seg i motsatt ende, med lav leasing- og utleieandel. Bare 3 prosent av de 8 500 nyregistreringene i 2017 var eid av enten leasingselskaper eller bilutleieselskaper. 12 prosent var eid av foretak som ikke er leasing- eller utleieselskaper, mens 85 prosent var privateide. Også Opel og Kia har en stor andel privateide nybiler, med 73 prosent.

Leasingkampanjer er en markedsføringsmulighet forhandlerne kan bruke for å øke nybilsalget. Å reklamere med lave månedskostnader på en leasingbil er et alternativ til å reklamere med lave salgspriser på nybiler. Forskjellene vi ser mellom bilmerkene, kan være en indikator på hvor mye de ulike forhandlerne satser på leasingkampanjer i markedsføringen. I tillegg kan noen modeller hos enkelte merker ha egenskaper som gjør den populær som leasingbil. Eksempler på populære leasingbiler er hybridvariantene Volkswagen Golf GTE og Audi A3 e-tron.

Subaru har størst andel nyregistrerte biler eid av foretak som ikke er leasing- eller utleieselskap. Det gjelder hele 25 prosent av 2 200 nye Subaru-biler i 2017. Også Mercedes-Benz har stor andel foretakseide biler utenom leasing og bilutleie, 16 prosent, se tabell 2. Dette kan ha sammenheng med bilens mangeårige popularitet i drosjenæringen.

Tabell 2. Eierskap på personbiler etter merke. 2017

Til tabellen

Går vi helt tilbake til 2008, var mye likt. Volkswagen og Toyota var de to mest solgte personbilmerkene i Norge. Audi og Volvo hadde også den gang en stor andel leasingbiler blant nybilene, henholdsvis 33 og 34 prosent. Ford var det tredje mest solgte merket i 2008, og hadde også 34 prosent andel leasingbiler.

Småbilene leases oftere

Personbiler under 1 200 kg leases oftere enn større personbiler. I 2017 var over halvparten av de omtrent 20 000 førstegangsregistrerte småbilene eid av leasingselskaper. Av 28 000 personbilene over 1 800 kg var andelen leasingeide 20 prosentpoeng lavere, 31 prosent. De mellomstore bilene, som utgjør brorparten av de nyregistrerte bilene, ligger midt imellom. Omtrent 41 000 av 110 000 nyregistrerte mellomklassebiler er leasingeide. Det er små forskjeller mellom mindre mellomklassebiler (1 200–1 500 kg) og større mellomklassebiler (1 500–1 800 kg).

Flere og eldre varebiler enn for ti år siden

Når det gjelder varebiler og lastebiler, er historien en annen enn for personbiler. Her har leasing vært vanlig i lang tid, og i hele perioden 2008–2017 ligger antallet leasing- og utleiebiler mellom 83 000 og 93 000. Varebilpopulasjonen har imidlertid økt med over 90 000 biler i samme periode, fra 379 000 i 2008 til 471 000 i 2017. Oppgangen kommer både blant privateide varebiler og foretak utenom leasing, som vist i figur 5.

Figur 5. Antall varebiler, etter eiertype. 2008 og 2017

Leasing- og utleieselskap Foretakseide utenom leasing og utleie Privateide Totalt
2008 90501 100633 188209 379343
2017 92738 148548 229569 470855

En gjennomsnittlig varebil i Norge har blitt nesten to år eldre i tiårsperioden, fra omtrent sju år i 2008 til i underkant av ni år i 2017. Økningen i gjennomsnittsalderen skyldes nesten utelukkende bilene som ikke er eid av leasingselskaper. Bilene eid av leasingselskaper hadde omtrent like høy alder i 2017 som i 2008, mens bilene eid av private og foretak utenom leasing har blitt to år eldre i gjennomsnitt.

Antall førstegangsregistrerte varebiler har vært nokså stabilt i tiårsperioden, med rundt 30 000 nyregistreringer. Unntaket var i 2009 da finanskrisen dro antallet ned til 22 000. Oppgangen i varebilpopulasjonen kommer dermed av at varebilene blir eldre, heller enn at årlige nyregistreringer øker. Andelen leasingbiler blant nyregistreringene har økt fra omtrent 61 prosent i 2008 til 67 prosent i 2017.

Færre lastebiler

Antall biler registrert som lastebiler gikk ned fra 84 000 i 2008 til 74 000 i 2017. Et tydelig utviklingstrekk her er at antall privateide lastebiler har gått kraftig ned, fra omtrent 28 000 i 2008 til 16 000 i 2017. Av denne nedgangen på 12 000 er 9 000 små lastebiler med nyttelast på mindre enn 3,5 tonn.

Privateide lastebiler har også svært høy gjennomsnittsalder, opp fra omtrent 20 år i 2008 til 29 år i 2017. Etter 2008 har det nesten ikke blitt registrert nye lastebiler på privatpersoner. Dette kan skyldes endringer i regler på hva som kan – og hva som lønner seg – å registrere som lastebil for privatpersoner. Tidligere kunne store SUV-er ment til privat bruk – gjerne ombygd for å nå vekt på 3,5 tonn – registreres som lastebil for å redusere avgifter. I 2006 ble det innført en engangsavgift på lette lastebiler under 7,5 tonn.

De fleste lastebilene er eid av foretak utenom leasing og utleie, 52 prosent i 2017, men antall lastebiler eid av leasingselskap har gått opp fra omtrent 16 000 i 2008 til 18 000 i 2017. Dersom vi skiller ut trekkvogn for semitrailer (kjøretøygruppe 340), som ofte brukes til langtransport, er nesten 50 prosent av disse nær 9 000 trekkvognene eid av leasingselskaper.

Førstegangsregistrerte lastebiler eies nesten utelukkende av foretak. Mellom 2008 og 2017 har det blitt registrert mellom 3 000 og drøyt 6 000 nye lastebiler årlig. Andelen eid av leasingselskaper har økt fra 55 prosent til 68 prosent.

Merverdiavgiftsloven. (2009). Lov om merverdiavgift (LOV-2009-06-19-58). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-58

Bjerkan, K. Y., Nørbech, T. E., & Nordtømme, M. E. (2016). Incentives for promoting Battery Electric Vehicle (BEV) adoption in Norway. Transportation Research Part D: Transport and Environment, 43, 169-180. Hentet fra https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1361920915002126

Kontakt