Flere analyser fra SSB

SSB analyse: 2020

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Innvandrere bor trangere

    Publisert:

    Innvandrere bor i snitt på mindre plass enn ikke-innvandrere. 8 prosent av ikke-innvandrere bor trangt, mot 23 prosent av alle innvandrere. Personer med flukt eller familiegjenforening som innvandringsgrunn bor oftere trangt enn øvrige innvandrere.

  • Livskvalitet i lavinntektsgrupper

    Publisert:

    Mottakere av sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger oppgir lavest livskvalitet blant lavinntektsgruppene. Barnefamilier med lav inntekt opplever derimot ikke lavere livskvalitet enn resten av befolkningen. Forskjeller i livskvalitet kan ha sammenheng med ulike livssituasjoner og ulik grad av utsatthet for økonomiske vansker og andre levekårsproblemer.

  • Utbygging får konsekvenser for reinbeiteområder

    Publisert:

    Om lag 89 prosent av samiske reinbeiteområder ligger innen 5 kilometer fra fysiske inngrep som bygninger og infrastruktur. Kunnskap om hvor store områder som blir påvirket av utbygging, og konsekvenser for reinens bruk av områdene, er viktig for samfunnets arealforvaltning og konsekvensutredninger.

  • De som får førsteønske, har større sjanse for å fullføre videregående

    Publisert:

    Å fullføre videregående opplæring har sammenheng med det å gå på ønsket utdanningsprogram og skole, men elevenes karakterer fra ungdomsskolen er en klart viktigere faktor. For elever er gjennomføring på normert tid i tillegg klart høyest blant dem som har fått læreplass i bedrift.

  • Flere innvandrere jobber i en midlertidig stilling

    Publisert:

    En større andel innvandrere enn resten av befolkningen har en midlertidig stilling. Det kan blant annet ha sammenheng med at midlertidige stillinger er utbredt i yrker og næringer der vi finner mange innvandrere.

  • Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser

    Publisert:

    Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt insentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006.

  • More sustainable eating habits in the countryside

    Publisert:

    What people eat depends on where they live and how much money they have. In Sudan, people in the countryside often eat healthier and more sustainable foods, than those who are economically better off and live in the city.

  • Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn

    Publisert:

    I et arbeidsmarked som særlig etterspør kvalifisert arbeidskraft, betyr fullført videregående utdanning mer enn innvandrerbakgrunn. Lite utdanning er en like stor barriere for alle, uansett innvandrerbakgrunn. Innvandrernes store andel med kun grunnskole er en viktig årsak til ulikhetene i sysselsetting.

  • Mest skattelette i selskaper under vanlig skatteregime

    Publisert:

    Staten gjennomførte skattekutt for selskaper i 2014 og 2016. Selskaper under vanlig skatteregime fikk mesteparten av skattelettene, selskaper med virksomhet innenfor olje og gass fikk små skatteletter, mens for selskaper i vannkraftproduksjon finner vi en økning i skatt.

  • Tyngre vei til universitet og høyskole?

    Publisert:

    En mindre andel oppnår generell studiekompetanse blant yrkesfagelever som tar et påbyggingsår, enn blant elever som begynner rett på studieforberedende. Noe av forskjellen kan forklares ved å ta hensyn til blant annet prestasjoner fra grunnskoleutdanningen.

  • Innvandrermødre jobber mer når mannen også er i arbeid

    Publisert:

    I 2018 var 71 prosent av innvandrermødre i arbeid, utdanning eller på tiltak, opp 5 prosentpoeng siden 2015. De som har flyktningbakgrunn, små barn eller kort botid i Norge, er sjeldnere i jobb. I familier der partneren er i arbeid, er innvandrermødrenes sysselsettingsandel størst.

  • Hvem mangler en økonomisk buffer?

    Publisert:

    Mange av de lønnstakerhusholdningene som ble sterkest rammet av nedstengingen av økonomien, er også de som i minst grad kan tære på oppsparte midler. Dette gjelder mange ansatte i kriserammede næringer og yrker med lave lønninger.

  • Store prissvingninger på bilutleie i Norge

    Publisert:

    Den svake kronen har de siste årene vært med å gjøre Norge mer attraktivt som ferieland for utenlandske turister. Den økte etterspørselen til og med 2019 har vært merkbar blant annet på prisene for leiebil, som de siste årene har steget mer om sommeren.

  • Hvorfor har norske husholdninger lavest finansiell formue?

    Publisert:

    De nordiske landene har valgt ulike pensjonsløsninger for framtida, og valgene skaper forskjeller i husholdningenes formuer. Gjelda har også bidratt til forskjellene som kan observeres for nettoformuene mellom nordiske husholdninger.

  • Studentene tjener mindre - studerer de mer?

    Publisert:

    Mer penger i studiestøtte har opprettholdt studentenes kjøpekraft, selv om inntektene deres fra jobb ved siden av studiene har falt. En økt stipendandel antyder også at studentene i større grad enn før står på eksamen.

  • Mer bærekraftige matvaner på landet

    Publisert:

    Hva folk spiser, er avhengig av hvor de bor, og hvor mye penger de har. I Sudan spiser folk på landet ofte sunnere og mer bærekraftige matvarer enn de mer velstående innbyggerne som fører et mer moderne liv i byen.

  • Gode skoleresultater – liten endring i yrkesvalg

    Publisert:

    Blant de som jobber innenfor matematikk, naturfag og teknologi (MNT) er kun en av fire kvinner, til tross for at jentene i gjennomsnitt presterer bedre i realfag både på ungdomsskolen og på videregående.

  • Dårligere start på arbeidslivet for lavt utdannede

    Publisert:

    Færre unge går ut i arbeid i årene etter endt skolegang, og en økende andel mottar i stedet helserelaterte ytelser. Denne utviklingen er særlig tydelig hos kvinner i majoritetsbefolkningen som ikke har fullført videregående skole.

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.

Redaksjon