Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn

Vi skal i denne artikkelen gå nærmere inn på sysselsettingen blant unge voksne i aldersgruppen 25-39 år med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU per 4. kvartal 2019. Vi skal belyse forskjeller i sysselsetting mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og de i befolkningen i samme alder som ikke har innvandrerbakgrunn. Denne siste gruppen blir også omtalt som majoriteten. Hva ligger bak ulikhetene? Hvilken rolle spiller innvandrerbakgrunn, og hva betyr det å være født i Norge av innvandrerforeldre kontra det å ha innvandret selv?

De som har annen landbakgrunn enn nevnt ovenfor, det vil si EØS-landene og Nord-Amerika etc., omfattes ikke av denne analysen. Gruppen av innvandrere er i denne framstillingen ytterligere begrenset til dem med botid på mer enn tre år, siden mange innvandrere er utenfor arbeidsmarkedet de første årene i Norge, og blant annet deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og familiegjenforente.

Innvandrere har lavest sysselsetting

De fleste i aldersgruppen 25-39 år har tatt steget ut i arbeidslivet, men det er fortsatt noen – fortrinnsvis i det yngre sjiktet – som er under utdanning. Figur 1 gir et helhetsbilde av aktivitetene i de tre befolkningsgruppene. Sysselsetting dominerer som ventet, men det er også en viss andel under utdanning. Mange av dem kombinerer denne aktiviteten med arbeid, mens et mindretall kun er i utdanning. Det er imidlertid (kun) sysselsetting som i all hovedsak skaper forskjeller mellom befolkningsgruppene. Utdanningsaktivitet er derimot noenlunde jevnt fordelt, enten som eneste aktivitet eller i kombinasjon med arbeid.

Ellers har innvandrere størst andel registrerte helt ledige, på 4,5 prosent. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er andelen mindre, 2,8 prosent og kun 1,2 prosent i majoriteten. Kategorien «Annet» viser den andelen som verken er i arbeidsstyrken eller under utdanning. Flere av dem vil være mottakere av offentlige ytelser, jobbe svart eller bli forsørget av ektefelle eller annen nær familie. Innvandrere har i så henseende størst andel, på 21,6 prosent.

I det følgende vil vi belyse forskjeller i andel aktive der både sysselsetting og utdanning inngår, siden utdanning vanligvis tas med henblikk på framtidig arbeid. Vi ser av figur 1 at innvandrergruppen har størst avstand til majoriteten når det gjelder andel aktive. Til sammen er 73,8 prosent i jobb eller utdanning mot 87,5 prosent i majoriteten, det vil si en forskjell på 13,7 prosentpoeng. Norskfødte med innvandrerforeldre har imidlertid mindre avstand til majoriteten med sine 80,7 prosent aktive, men de er likevel ikke på samme nivå, til tross for at de er født i Norge. Det er altså 6,8 prosentpoeng som skiller dem fra majoriteten.

Er det innvandrerbakgrunnen i seg selv som skaper disse forskjellene, eller kan det være andre bakenforliggende faktorer som også spiller inn, og som kanskje har større betydning?

I det norske arbeidsmarkedet er etterspørselen etter arbeidskraft med lav kompetanse synkende som følge av teknologiutviklingen og globaliseringen. Dette ble poengtert i Stortingsmelding 44 (2008-2009) og er senere blitt bekreftet i flere undersøkelser, blant annet i Falch og Nyhus (2011) og i Fedoryshyn og Segiet (2020), der det blir konstatert en klart større andel utenfor arbeid blant dem med kun grunnskole. I sistnevnte undersøkelse kommer det også fram at denne andelen har økt i perioden 2010-2017.

I de følgende avsnittene skal vi se at forskjeller i utdanningsnivå er en av de faktorene som i stor grad påvirker ulikheter i andelen aktive – som i praksis vil si forskjeller i andelen (kun) sysselsatte. I tillegg skal vi også belyse den betydningen samlivsstatus har på sysselsettingen, i og med at mange i alderssjiktet 25-39 år er småbarnsforeldre.

Stor andel innvandrere med kun grunnskole

De tre befolkningsgruppene har ulik fordeling på utdanningsnivå, noe vi skal se i stor grad vil påvirke andelen sysselsatte. Det er særlig innvandrergruppen som skiller seg ut med en andel med kun grunnskole på 40 prosent, som vist i figur 2. Norskfødte med innvandrerforeldre har mindre andel i så henseende, 25 prosent, men de ligger likevel noe over majoriteten som har 17 prosent med kun grunnskole. Ellers ser vi at norskfødte med innvandrerforeldre og de uten innvandrerbakgrunn har omtrent like store andeler med høyskole-/universitetsutdanning på omtrent 50 prosent.

Den relativt store andelen med kun grunnskole hos innvandrere må blant annet ses i sammenheng med at mange i denne gruppen er flyktninger eller familiegjenforente med bakgrunn fra land med dårlig utbygde utdanningsinstitusjoner, blant annet som følge av krig og konflikter. Utdanningsmulighetene i hjemlandet kan dermed ha vært begrensede for flere av innvandrerne.

Det er også noen kjønnsforskjeller i det generelle bildet. Menn har noe større andeler med kun grunnskole, mens kvinner har noe større andeler med universitets-/høyskoleutdanning. Dette er tilfellet i alle tre befolkningsgrupper, slik tabell 1 viser.

Tabell 1. Personer 25-39 år etter innvandrerbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal 2019

Til tabellen

De lavest utdannede trekker gjennomsnittet ned

Utdanningens betydning framgår med all tydelighet i figur 3. Det er gruppen med kun grunnskole som har desidert minst andeler i arbeid eller utdanning i alle tre befolkningsgrupper, og forskjellene er helt marginale på dette utdanningsnivået. Med andre ord er lite utdanning en like stor barriere på arbeidsmarkedet for majoriteten som det er for dem med innvandrerbakgrunn.

De lavest utdannede trekker naturlig nok gjennomsnittet ned i sine respektive befolkningsgrupper. Dette gjør seg sterkest gjeldende blant innvandrere, siden de som nevnt har den største andelen med kun grunnskole. Majoriteten vil på den annen side være minst berørt av denne effekten, mens norskfødte med innvandrerforeldre vil påvirkes noe av dette.

Innvandrere som har fullført utdanningen i Norge, er for øvrig skilt ut som egen gruppe i figur 3. De har omtrent like store andeler aktive som norskfødte med innvandrerforeldre på samme utdanningsnivå. Dette henger sammen med at mange av disse innvandrerne ble bosatt i Norge i ganske ung alder, og at de dermed får en del likhetstrekk med de norskfødte når det gjelder oppvekst og skolegang i Norge. Dessuten er det slik at utdanning fra Norge gir bedre muligheter på det norske arbeidsmarkedet enn utdanning fra hjemlandet. Blant flyktninger er det for eksempel stor forskjell i sysselsettingsnivået mellom disse to gruppene som det blir påpekt i Olsen og Snellingen Bye (2020).

I figur 3 går det et skarpt skille mellom dem med kun grunnskole på den ene siden og dem med videregående utdanning eller høyere på den andre i alle tre befolkningsgrupper. Mellom de to gruppene med videregående og høyere utdanning ligger andelene aktive adskillig nærmere hverandre.

Figuren illustrerer med andre ord betydningen av å fullføre videregående skole uansett bakgrunn, og at dette spiller en større rolle enn innvandrerbakgrunnen i seg selv. For eksempel ser vi at både norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere med fullført videregående skole har andeler i arbeid eller utdanning som ligger høyt over majoriteten med kun grunnskole.

Det går også fram av figuren at forskjellene i andel aktive mellom de tre befolkningsgruppene reduseres når vi sammenlikner dem på samme utdanningsnivå. I særlig grad gjør dette seg gjeldende på grunnskolenivå, der det som nevnt er helt minimale forskjeller mellom de tre befolkningsgruppene.

Utdanning er mer utslagsgivende enn innvandrerbakgrunn

Når vi betrakter dem med kun grunnskole på den ene siden og dem med videregående eller høyere utdanning på den andre i figur 3, er forskjellene i andel aktive ganske store innad i alle tre befolkningsgrupper. Disse ulikhetene er atskillig større enn de forskjellene vi ser mellom dem med innvandrerbakgrunn og majoriteten på samme utdanningsnivå. Det er for eksempel en betydelig større forskjell i andelen i arbeid eller utdanning mellom innvandrere med kun grunnskole og innvandrere som har fullført videregående skole enn det er mellom innvandrere og majoriteten som har lik utdanning.

Med andre ord går den viktigste skillelinjen i vår populasjon mellom dem som har fullført videregående skole og dem som ikke har gjort det, uansett hvilken bakgrunn man måtte ha.

Innvandrerkvinner skiller seg mest ut fra majoriteten

Innvandrerkvinnene avviker mest fra majoriteten når det gjelder andel i arbeid eller utdanning, som det kommer fram i figur 3. Det er 16 prosentpoeng som skiller dem fra majoritetskvinner. For innvandrermenn er denne differansen i forhold til menn i majoriteten på 10,5 prosentpoeng. For dem med utdanning fra Norge er avstandene imidlertid mindre blant innvandrerkvinner og nokså like for begge kjønn, på 10-11 prosentpoeng.

I gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre er disse differansene også ganske like hos menn og kvinner, henholdsvis 7,0 og 6,6 prosentpoeng. Kjønnsforskjellen er for øvrig like liten i denne gruppen som i majoriteten. Det er bare en marginal forskjell i menns favør på litt over 1 prosentpoeng i begge grupper. I innvandrergruppen ser vi derimot en differanse på 7 prosentpoeng. Hos dem med utdanning fra Norge er kjønnsforskjellen imidlertid mindre, 2,5 prosentpoeng i menns favør.

Størst kjønnsforskjell blant dem med kun grunnskole

Av figur 3 ser vi at utdanningsnivået har omtrent samme virkning på andelen aktive både hos kvinner og menn. De med kun grunnskole har desidert minst andeler, men vi kan konstatere noen forskjeller: Kvinner ligger her gjennomgående en del lavere enn menn, slik at kjønnsforskjellene er mest markante på dette utdanningsnivået i alle tre befolkningsgrupper. På videregående nivå er kjønnsforskjellene noe mindre og aller minst på universitets-/høyskolenivå.

Ellers ser vi også at forskjellene i forhold til majoriteten reduseres når vi kontrollerer for utdanning både hos menn og kvinner. Dette gjør seg noe sterkere gjeldende hos innvandrerkvinner enn innvandrermenn. Blant norskfødte som i utgangspunktet har en nokså lik differanse i forhold til majoriteten, er denne virkningen omtrent den samme hos begge kjønn.

Videre ser vi at både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn og videregående/høyere utdanning har en andel aktive som ligger et godt stykke over de respektive kjønn i majoriteten med kun grunnskole. Et annet aspekt ved figur 3 er at utdanningsnivå også går på tvers av kjønnsmessige skillelinjer, idet vi ser at kvinner med innvandrerbakgrunn og utdanning utover grunnskole også ligger et godt stykke over menn i majoriteten med kun grunnskole.

Flest innvandrerkvinner i parforhold med barn

Siden populasjonen er begrenset til aldersgruppen 25-39 år, vil mange være i en fase av livet der man er småbarnsforeldre. Figur 4 viser at kvinner i dette alderssjiktet har større andeler som lever i parforhold med barn enn menn, og at denne andelen er størst blant innvandrerkvinner: 55,6 prosent. Majoritetskvinner ligger noe lavere, 45,7 prosent, mens norskfødte kvinner med innvandrerforeldre har færrest i parforhold med barn: 34,8 prosent. Dette har sammenheng med en litt lavere gjennomsnittsalder i denne befolkningsgruppen enn i de øvrige to gruppene.

Større forskjeller blant dem i parforhold med barn

Det går fram av figur 5 at kvinner med innvandrerbakgrunn som lever i parforhold med barn, har mindre andeler i arbeid¹ eller utdanning enn majoritetskvinnene med samme samlivsstatus. For innvandrerkvinner er forskjellen på 19,2 prosentpoeng og for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre 10 prosentpoeng. Disse forskjellene er noe større enn dem vi så for kvinner i alt i figur 3.

Disse ulikhetene i forhold til majoritetskvinner kan tolkes som et utslag av kulturforskjeller. I Orupado og Drange (2015) blir det blant annet poengtert at kjønnstradisjonelle holdninger til det å kombinere arbeid og familie kan fungere som en barriere for innvandrerkvinners yrkesdeltakelse. Vi ser også et utslag av dette blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre, om enn i noe mindre omfang. Med andre ord er denne ulikheten mellom kvinner i parforhold med barn også en faktor som trekker andelen aktive ned for dem med innvandrerbakgrunn. Vi skal i neste avsnitt se i hvilken grad utdanning skaper variasjoner i dette bildet.

Ser vi på menn med innvandrerbakgrunn i parforhold med barn, er avstanden til majoritetsmennene mindre; 10 prosentpoeng (innvandrere) og 5,8 prosentpoeng (norskfødte med innvandrerforeldre), det vil si omtrent som hos menn i alt.

For øvrig ser vi også at kjønnsforskjellene i andel aktive i alle tre befolkningsgrupper er større her enn for disse gruppene i alt, uavhengig av samlivsstatus. Mens det var relativt små forskjeller hos dem uten innvandrerbakgrunn og i gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre, ser vi blant dem i parforhold med barn differanser i menns favør på henholdsvis 6,3 og 10,4 prosentpoeng. Blant innvandrere er tilsvarende kjønnsforskjell på 15,4 prosentpoeng.

^{¹Personer i lønnet omsorgspermisjon regnes som sysselsatte.}

Utdanning fra Norge er viktig for innvandrerkvinner

I figur 6, som viser utdanningsnivået blant aktive kvinner i parforhold med barn, ser vi i hovedtrekk det samme mønsteret som i de foregående grafene med fokus på utdanningsnivå. Det vil si at de med kun grunnskole har desidert minst andeler i arbeid eller utdanning, og at forskjellene mellom befolkningsgruppene på dette utdanningsnivået er atskillig mindre sammenliknet med i alt-fordelingen.

Blant dem med videregående skole som høyeste fullførte utdanning ser vi at innvandrerkvinner (i alt) og norskfødte med innvandrerforeldre ligger ganske likt med hensyn til andel aktive og befinner seg 7-8 prosentpoeng under kvinner i majoriteten på dette utdanningsnivået. De av innvandrerkvinnene som har tatt denne utdanningen i Norge, har derimot andeler aktive bare 2,6 prosentpoeng under majoritetskvinnene.

På universitets- og høyskolenivå kan vi konstatere at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og innvandrerkvinner med utdanning fra Norge ligger omtrent likt med en differanse på 5-6 prosentpoeng i forhold til kvinner uten innvandrerbakgrunn på samme utdanningsnivå. Innvandrerkvinner i alt skiller seg imidlertid mye ut fra majoritetskvinnene med tilsvarende differanse på nesten 16 prosentpoeng.

Ellers ser vi i figur 6 - som i de andre figurene med utdanningsnivå - at kvinner med innvandrerbakgrunn som har fullført videregående eller høyere utdanning, ligger høyt over majoritetskvinner med kun grunnskole.

Videregående skole og samlivsstatus har mye å si

I et arbeidsmarked som i økende grad etterspør kvalifisert arbeidskraft, har fullføring av videregående utdanning større betydning enn innvandrerbakgrunn. Blant dem med kun grunnskole er andelen i arbeid eller utdanning (det vil si aktive) relativt liten, og forskjellen mellom majoriteten og gruppene med innvandrerbakgrunn er minimal. De med lite utdanningsressurser står med andre ord omtrent like svakt på arbeidsmarkedet. Imidlertid har innvandrere en atskillig større andel med kun grunnskole (40 prosent) enn majoriteten (17 prosent), slik at andel aktive for denne gruppen som helhet trekkes ned som følge av dette. I noe mindre grad ser vi dette gjøre seg gjeldende blant norskfødte med innvandrerforeldre som har 25 prosent med kun grunnskole.

Utdanningens betydning gir seg også utslag i mye større andeler i arbeid og utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere med fullført videregående skole sammenliknet med majoriteten som kun har grunnskole. Også innad i gruppene med innvandrerbakgrunn er det betydelige forskjeller i andel aktive mellom dem med kun grunnskole på den ene siden og dem med videregående eller høyere utdanning på den andre. Disse forskjellene er mye større enn ulikheten mellom majoriteten og gruppene med innvandrerbakgrunn på samme utdanningsnivå.

Vi har også sett at samlivsstatus er en faktor som trekker andelen aktive ned blant kvinner med innvandrerbakgrunn. Innvandrerkvinner som lever i parforhold med barn, har betraktelig mindre andel i arbeid eller utdanning enn majoritetskvinner, noe som kan være et resultat av ulike holdninger til kjønnsroller. Også blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre ser vi et visst utslag av dette. Disse forskjellene reduseres imidlertid noe når vi kontrollerer for utdanning, men vi ser ingen utjevning i forhold til majoritetskvinnene, verken på videregående eller høyere nivå.