Dårligere start på arbeidslivet for lavt utdannede

Stadig flere unge velger i dag å ta lengre utdanningsløp. Spesielt blant unge kvinner har det vært en økning i andelen som fullfører høyere utdanning. I 2018 hadde en tredjedel av kvinnene mellom 16 og 29 år fullført utdanning på universitets- eller høyskolenivå. Tilsvarende andel for menn lå på 20 prosent. På den annen side var menn overrepresentert blant unge som ikke fullførte videregående skole.

Innebærer dette at unge menn i større grad enn kvinner sliter med å finne jobb etter at de er ferdige med sin utdanning? I denne artikkelen ser vi nærmere på mulige grunner til at unge menn – og kvinner - havner utenfor arbeidsmarkedet etter avsluttet utdanning, og hvordan deres situasjon endrer seg over tid.

De som ikke fullfører videregående, havner oftere utenfor

Vi sammenlikner to grupper (kohorter) av 15-29-åringer – dem som sluttet å studere i studieåret 2008-2009 (2008-kohorten), og dem som sluttet å studere i 2015-2016 (2015-kohorten). For begge gruppene ser vi på yrkesdeltakelse eller status utenfor arbeid i årene etter de ble ferdige med sin utdanning, og faktorene som trolig har betydning for hvordan det gikk med dem.

Høyeste fullførte utdanningsnivå har stor betydning for sysselsettingsandelen i årene etter avsluttet utdanning. Unge som ikke har fullført videregående skole, har en betydelig mindre andel i arbeid enn de som hadde utdanning på videregående skole-nivå eller høyere. Denne sterke negative sammenhengen er beskrevet i flere tidligere analyser (se for eksempel Falch og Nyhus, 2011  eller denne OECD-rapporten). Resultatene i tabell 1 viser at dette også er tilfellet for de to kohortene i analysen vår.

Tabell 1. Antall og andel i arbeid to år etter endt utdanning, etter høyeste fullførte utdanningsnivå. To kohorter av unge 15-29 år.

Til tabellen

Dessuten viser tabellen at det var størst reduksjon i sysselsettingen for unge uten fullført videregående skole mellom de to kohortene. Mens 56 prosent av lavt utdannede i 2008-kohorten var i jobb to år etter endt utdanning, var tilsvarende andel kun 47 prosent i 2015-kohorten.

I denne artikkelen brukes betegnelsen lavt utdannede om personer uten fullført videregående skole, og med høyt utdannede mener vi personer med fullført universitetsutdanning.

Vi velger 2008 og 2015-kohortene på grunn av at de er de tidligste og seneste tilgjengelige kohortene i datagrunnlaget vårt. Figur 1 viser at utvikling i sysselsettingsmønster har skjedd gradvis mellom 2010 og 2017 og ikke skyldes valg av de to konkrete kohortene. Figur 1 viser i tillegg utviklingen i sysselsettingsmønster for alle kohortene mellom 2008 og 2015.

Blant de lavt utdannede ser vi en gradvis økning i andelen utenfor gjennom hele perioden som ikke skyldes valg av de to konkrete kohortene. Blant unge med fullført videregående skole henger utviklingen i større grad sammen med endringene i arbeidsledigheten blant alle 15-29-åringer. Unge som fullførte universitetsutdanning hadde stabilt lav andel utenfor arbeid i alle årene vi observerer.

Mindre utenforskap for unge med arbeidserfaring

En del av de unge som inngår i denne analysen, kombinerte studiene med deltidsarbeid. Andelen som jobbet ved siden av studiene, utgjorde 52 prosent i den første kohorten og 41 prosent i den siste. For begge kohortene hadde arbeidserfaring kombinert med utdanning positiv sammenheng med senere deltakelse i arbeid. Figur 2 viser at denne sammenhengen var spesielt sterk for unge uten fullført videregående skole. Nesten 80 prosent av unge med lav utdanning som jobbet ved siden av studiene, var i arbeid to år etter endt utdanning. Tilsvarende sysselsettingsandel for dem som kun studerte, var rundt 40 prosent. Forskjellene i sysselsettingsandel mellom unge med og uten tidligere arbeidserfaring er tilnærmet lik for unge menn og kvinner i begge kohortene.

Av figur 2 ser vi samtidig at unge med universitetsgrad hadde større sysselsettingsandeler enn de med lav utdanning, uansett om de jobbet ved siden av studiene eller ikke.

Siden vi i denne analysen ser på overgang fra utdanning til arbeid, gjelder resultatene vist i figur 2 kun de unge som hovedsakelig var under utdanning i 2008 og 2015. Det vil si unge som hadde mindre enn 50-prosent stilling i løpet av det siste studieåret. Ved tilsvarende sammenlikning for alle unge uansett arbeidstid får vi liknende resultater.

Hvor starter de yrkeskarrieren?

Hva slags jobb de unge går over til etter avsluttet utdanning, varierer en del avhengig av kjønn, alder og utdanningsnivå.

En stor andel av unge som ikke har fullført videregående skole, begynner å jobbe i varehandel og serveringsvirksomhet, som vist i figur 3. Ser vi på dem som sluttet å studere i 2015, er 38 prosent av de lavt utdannede mennene og halvparten av kvinnene med tilsvarende utdanning ansatt i disse næringene tre år senere. I tillegg dominerer kvinner blant de ansatte i helse- og sosialtjenester, mens menn er overrepresentert i bygg og anlegg samt i industrien.

Unge med fullført videregående skole fordeler seg nokså likt på de forskjellige næringene som unge med bare ungdomsskoleutdanning. Den største forskjellen mellom disse to gruppene er at det er færre med videregående skole som er ansatt i overnatting og varehandel og flere er ansatt i bygg og undervisning.

Sammenliknet med lavt utdannede har unge med universitetsutdanning noe annen fordeling når det gjelder næringer de jobbet i tre år etter endt utdanning, som figur 4 viser. 45 prosent av kvinner med fullført universitetsutdanning var ansatte i helse- og sosialtjenester, tilsvarende for menn var 16 prosent. Menn er overrepresentert i kommunikasjon, finansiering og eiendom samt i industrien.

Hvordan har denne inndelingen endret seg sammenliknet med den tidligere kohorten som sluttet å studere i 2008?

Vi ser at det har vært små forskjeller i næringssammensetningen mellom de to kohortene. For de lavt utdannedes del er det en liten nedgang i andelen som jobbet i varehandel og en liten økning innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet. For personer med universitetsutdanning finner vi ingen betydelige endringer i næringsstrukturen.

Utenforskap er oftere kortvarig for unge menn

Finner vi ulik utvikling i overgangen fra utdanning til arbeid mellom menn og kvinner i tillegg til forskjeller i utenforskap basert på utdanningsnivå og arbeidserfaring?

Generelt ser vi små forskjeller i andelen utenfor arbeid og utdanning for unge kvinner og menn med samme utdanningsnivå. Denne andelen er noe høyere for menn året etter endt utdanning, men den faller raskere enn for kvinner. Tre år etter er andelen utenfor blant menn tilnærmet lik eller mindre enn for kvinner med tilsvarende utdanningsnivå. Med andre ord ser det ut som det er flere kortvarige utenforskap blant menn i begge kohortene. På lengre sikt var andelen utenfor større hos unge kvinner.

Sammenlikning av de to kohortene viser at andelen utenfor arbeid og utdanning i årene etter avsluttet utdanning ligger på et høyere nivå for 2015-kohorten, og at dette gjelder spesielt dem med lav utdanning. For lavt utdannede menn og kvinner i 2015-kohorten er andelen utenfor henholdsvis 42 og 45 prosent tre år etter avsluttet utdanning. Tilsvarende andeler for den tidligere kohorten er 35 og 38 prosent. Dette kan være et tegn på at unge med lav utdanning i den senere kohorten hadde en vanskeligere start på yrkeslivet.

Flere utenfor mottar helseytelser

Hva ligger bak at flere unge med lav utdanning havner utenfor arbeid etter avsluttet utdanning? For å kunne svare på dette ser vi nærmere på aktivitetene de var registrert med to år etter at de sluttet å studere. Vi fordeler også denne gruppen etter innvandrerkategori.

Figur 6 viser at det var størst nedgang i sysselsettingsandelen blant lavt utdannede unge i majoritetsbefolkningen. Andelen i arbeid var om lag 10 prosentpoeng lavere i den senere kohorten. Tilsvarende andel for lavt utdannede innvandrere var 4 prosentpoeng lavere.

En større andel utenfor arbeidslivet i den senere kohorten mottok helserelaterte ytelser. Også her ser vi at andelen på disse ytelsene har økt mest for befolkningen eksklusive innvandrere. For kvinner i majoritetsbefolkningen var denne andelen 10 prosentpoeng høyere i den senere kohorten, mens den var 2 prosentpoeng høyere for innvandrerkvinner.

Det var i tillegg flere som falt helt utenfor og hadde ukjent status i 2015-kohorten. Dette gjaldt i størst grad innvandrerkvinner. I 2015-kohorten hadde en tredjedel av disse ukjent status to år etter endt utdanning.

Andelen registrerte arbeidsledige var derimot noe mindre i 2017 enn i 2010, og dette henger trolig sammen med at arbeidsledighetsraten har gått ned for hele befolkningen.