Hvordan går det med unge som faller utenfor?

Andelen av unge som var utenfor arbeid, utdanning eller tiltak varierte mellom 9 og 12 prosent i årene 2008–2017.

Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. Noen kan være utenfor kortvarig, for eksempel fordi de velger å ta et friår etter fullført utdanning. Andre blir værende utenfor over lengre tid, som arbeidsledige eller på grunn av helseproblemer.

Hva er grunnen til unges utenforskap?

Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1:

• 12 prosent var registrert ledige.
• 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
• 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte.
• Hele 58 prosent hadde ukjent status.

Halvparten i jobb og studier i årene før og etter 2012

Hvilken betydning har de ulike statusene for hvordan det går med NEET-gruppen i årene før og etter de var utenfor? For å svare på dette tar vi utgangspunkt i unge som var NEET i 2012 og ser på utviklingen i denne gruppen i årene 2008–2017.

Om lag 106 000 unge var NEET i 2012. Av disse var i gjennomsnitt 49 prosent i arbeid, utdanning eller opplæring i de andre årene i perioden 2008–2017, som vist i figur 2. Med andre ord var om lag halvparten av NEET-gruppen utenfor kun midlertidig.

Fra figur 3 ser man også at kortvarig utenforskap var mer vanlig blant de som hadde ukjent status eller var registrert ledige i 2012. Dette kan for eksempel være unge som tok et friår uten å motta offentlige ytelser eller opplevde korte perioder med arbeidsledighet.

Imidlertid hadde unge mottakere av offentlige ytelser høy sannsynlighet for å forbli utenfor over lang tid. Dette gjaldt spesielt mottakere av helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Blant mottakerne av helserelaterte ytelser i 2012 mottok 59 prosent fortsatt dette fem år etter, mens 30 prosent gikk over til arbeid, utdanning eller opplæring. Til sammenlikning var kun 6 prosent av registrerte ledige fortsatt ledige i 2017, og to tredjedeler var ikke i NEET-gruppen lenger.

Det er med andre ord en klar sammenheng mellom ulike statuser og hvor lenge man blir værende utenfor. Er det i tillegg noen personlige kjennetegn som kan belyse hvem som kommer raskt tilbake til arbeid eller utdanning, og hvem blir værende utenfor?

Det betyr mye å fullføre videregående skole

Figur 3 viser NEET-gruppen i 2012, fordelt etter deres statuser fem år etter, samt utdanningsnivå og innvandrerkategori.

I alt 41 prosent av unge innvandrere som var utenfor i 2012 gikk over til arbeid eller utdanning i løpet av fem år. Denne andelen var lavere enn for unge i den øvrige befolkningen – 57 prosent. Samtidig var også NEET-andelen i 2017 lavere blant innvandrere, 26 mot 39 prosent. Grunnen til dette er at en tredjedel av innvandrerne som var NEET i 2012, utvandret fra Norge i løpet av fem år.

Blant befolkningen eksklusive innvandrere hadde utdanningsnivået spesielt mye å si for hvor lenge man ble værende utenfor. Blant de som har fullført utdanning på videregående nivå eller høyere, var 62 prosent ut av NEET-gruppen allerede året etter.

Fem år etter var 71 prosent sysselsatt, i utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Unge med utdanning på ungdomsskolenivå eller lavere hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å fortsatt være utenfor etter fem år. Blant disse var 47 prosent fortsatt NEET i 2017 mot 24 prosent for unge med høyere utdanning.

Grunnen til dette er først og fremst at unge med lav utdanning var klart overrepresentert på helserelaterte ytelser, og som nevnt tidligere er mottak av helserelaterte ytelser i stor grad knyttet til langvarig utenforskap.

Oppdragsgiver: ASD