SSB analyse 2020/09: Hvordan går det med elever som tar et påbyggingsår?
Tyngre vei til universitet og høyskole?
Publisert:
En mindre andel oppnår generell studiekompetanse blant yrkesfagelever som tar et påbyggingsår, enn blant elever som begynner rett på studieforberedende. Noe av forskjellen kan forklares ved å ta hensyn til blant annet prestasjoner fra grunnskoleutdanningen.
- Artikkelen er en del av serien
- SSB analyse, 2020
Mange yrkesfagelever benytter seg av muligheten til å oppnå studiekompetanse, selv om de i utgangspunktet tar en yrkesutdanning. Hver fjerde yrkesfagelev oppnår studiekompetanse innen fem år etter å ha begynt i videregående opplæring. Selv om dette tallet reduseres til én av fem elever hvis vi holder elever ved medier og kommunikasjon utenfor, vil mange av disse ha oppnådd studiekompetanse gjennom påbygg. Men hvordan går det med påbyggelevene gjennom utdanningsløpet sammenlignet med elever som har valgt et studieforberedende utdanningsprogram? I denne analysen skal vi følge elever fra påbygg og andre utdanningsprogrammer i videregående opplæring og over i høyere utdanning for å se hvorvidt det er forskjeller i hvor godt elever fra de ulike utdanningsprogrammene klarer seg gjennom utdanningsløpet. Mer bestemt vil vi forsøke å finne svar på følgende:
- Er det forskjeller i andel som oppnår studiekompetanse innen tre år etter å ha startet i Vg3 studieforberedende eller i Vg3 eller Vg4 påbygg?
- Hvor stor andel av dem som oppnår studiekompetanse fra de ulike utdanningsprogrammene går videre over i høyere utdanning samme år - eller senere?
- Hvor vanlig er det å ha fullført en grad innen fem år etter å ha begynt i høyere utdanning?
Mange veier til målet
Her har vi valgt å se på elever som var registrert for første gang i Vg3 på et utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse på høsten i år 2008, 2009, 2015 eller 2016. Vi kommer til å se på både elever ved påbygg Vg3, altså elever som tar et påbygningsår etter fullført Vg2 ved et yrkesfaglig utdanningsprogram, og påbygg Vg4, som består av elever som tar et påbygningsår i etterkant av å ha oppnådd yrkeskompetanse (dokumentert med fag-/svennebrev eller vitnemål). Disse sammenlignes med elever i studiespesialiserende Vg3. Vi tar også med elever ved idrettsfag Vg3 i tillegg til musikk, dans og drama Vg3.
I utvalget vårt er det betydelig færre elever fra påbygg Vg4 i de tidlige årskullene med drøyt 400 elever i 2008 og vel 500 elever i 2009, mot over 1 700 elever i 2015 og mer enn 2 100 i 2016. Dette har sammenheng med at elever som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring, først ble gitt rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse i 2014.
Forsterker påbygg forskjeller mellom elevene?
Det kan være interessant å finne ut om valg av utdanningsprogram korrelerer med oppnådd studiekompetanse innen tre år etter første registrering i Vg3/Vg4. Hvis vi ser kun på forskjeller i andeler, er det en klar forskjell mellom påbyggstudiene og de øvrige studiene. Der 89 prosent av elevene ved studiespesialisering Vg3 i utvalget hadde oppnådd studiekompetanse på tre år, var tilsvarende andel for elever ved påbygg Vg3 på 71 prosent. Blant elever ved påbygg Vg4 var det 79 prosent som hadde oppnådd studiekompetanse.
Figur 1. Andel elever som har oppnådd studiekompetanse innen tre år etter å ha startet i utdanningsår som gir studiekompetanse, etter utdanningsprogram
Andel elever (prosent) | |
Idrettsfag Vg3 | 90.73 |
Musikk, dans og drama Vg3 | 91.45 |
Påbygg Vg3 | 71.31 |
Påbygg Vg4 | 79.04 |
Studiespesialisering Vg3 | 88.83 |
Det er imidlertid ikke tilfeldig hvilke elever som går på hvilke utdanningsprogram, og det er en rekke ulike faktorer i tillegg til utdanningsprogram som vil kunne påvirke en elevs gjennomføring av videregående opplæring. I våre analyser videre tar vi derfor høyde for elevenes forutsetninger fra tidligere skolegang gjennom å kontrollere for grunnskolepoeng, og vi tar også hensyn til kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Det kan likevel være uobserverte faktorer - slik som skolemotivasjon og langsiktige utdanningsplaner - som vi ikke får tatt høyde for.
Vi kan bruke en logistisk regresjonsmodell for å modellere sannsynligheten for et bestemt utfall, i vårt tilfelle er det å oppnå generell studiekompetanse. Resultatene fra en logistisk regresjonsmodell kan være utfordrende å tolke da disse er knyttet til en logaritmisk skala. En måte å gjøre disse mer forståelige på er å konstruere et knippe hypotetiske personer som skiller seg fra hverandre ved noen sentrale kjennetegn - for så å regne ut sannsynligheter for at disse oppnår generell studiekompetanse. Disse kan vi bruke til å sammenligne hvor stort utslag ulike faktorer har på denne sannsynligheten.
I en slik utregning tar vi utgangpunkt i en konstruert referanseperson med et fastsatt sett med kjennetegn. Her har vi konstruert sannsynligheter for en referanseperson per utdanningsprogram som alle deler kjennetegnene å være mann med foreldre med kort høyere utdanning og med grunnskolepoeng i andre kvartil av sitt årskull. Elevene med det høyeste karaktergjennomsnittet befinner seg i fjerde kvartil, mens den fjerdedelen som har det laveste karaktergjennomsnittet, er å finne i første kvartil.
Ved å sammenligne ellers like personer endres bildet mellom utdanningsprogram noe
For studiespesialisering Vg3 har referansepersonen 87 prosent sannsynlighet for å ha oppnådd studiekompetanse innen tre år. Interessant nok har en person med tilsvarende kjennetegn ved påbygg Vg3 i gjennomsnitt samme sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse på rundt 87 prosent. For påbygg Vg4 er sannsynligheten enda høyere med 91 prosent for referansepersonen, på linje med det vi finner for idrettsfag.
Vi kan også se nærmere på sammenhengen mellom de ulike elevkjennetegnene vi tar hensyn til i modellen og sannsynligheten for oppnådd studiekompetanse, og hvorvidt sammenhengen varierer mellom de ulike utdanningsprogrammene. Når vi beregner sannsynlighetene, endrer vi da på én av disse variablene og holder resten av variablene like med referansepersonen innenfor hvert utdanningsprogram. Dette for å se hvordan den ene variabelen vi endrer på, gir utslag på sannsynligheten. Disse variablene er andre kjennemerker som vi har grunn til å tro påvirker utfallet av videregående utdanning.
Annerledes kjønnsmønster for påbygg Vg4
For eksempel viser SSBs gjennomføringsstatistikk for videregående opplæring at kvinner fullfører videregående opplæring i større grad enn menn. Da vil det være verdt å se på hvordan sannsynligheten for oppnådd studiekompetanse innen tre år for kvinner er forskjellig fra menn i kullene vi ser på, gitt at de øvrige kjennetegnene holdes like. For de fleste utdanningsprogrammene har kvinner da større sannsynlighet for å oppnå studiekompetanse enn menn. Den anslåtte sannsynligheten for en kvinne ved studiespesialisering er på over 90 prosent. For en kvinne på påbygg Vg3 har den steget til 89 prosent, sammenlignet med 87 prosent for en mann som ellers har de samme kjennetegnene. Påbygg Vg4 skiller seg fra de andre utdanningsprogrammene ved at sannsynligheten for å oppnå studiekompetanse innen tre år ikke er signifikant forskjellig mellom kvinner og menn, kontrollert for de andre kjennetegnene i modellen.
Forhold som prestasjoner fra ungdomsskole kan påvirke sjansene
En tidligere rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fant en sammenheng mellom gode karakterer i ungdomsskolen og fullføring blant påbyggelever. De som hadde foreldre med høyere utdanning, viste likedan en større sjanse for å fullføre. Derfor tar vi også med elevens grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsbakgrunn som variabler her. Med tilsvarende kjønn og grunnskolepoengkvartil som hos referansepersonen har elever med foreldre med videregående utdanning eller grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå i gjennomsnitt noe mindre sannsynlighet for å oppnå studiekompetanse enn med en forelder med kort høyere utdanning. For en elev ved påbygg Vg3 med foreldre med videregående som høyeste utdanning vil sannsynligheten for dette være på knapt 84 prosent, alt annet likt som referansepersonen. Har foreldrene grunnskoleutdanning som høyeste utdanning, vil sannsynligheten synke til 75 prosent. For flere av utdanningsprogrammene finner vi ikke statistisk signifikante forskjeller mellom elever med foreldre som kort høyere utdanning og videregående utdanning, alt annet likt. Påbygg Vg 4 skiller seg ut ved at det heller ikke er statistisk signifikante forskjeller om man sammenligner med elever som har foreldre med grunnskoleutdanning. Gitt at det er en sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og grunnskolepoeng, vil kontroll mot grunnskolepoeng også fange opp en del av variasjonen som er etter foreldres utdanningsnivå.
Ser vi i stedet på elever med samme kjønn og foreldrebakgrunn, men med ulike resultater fra grunnskolen, finner vi at dette kan være av stor betydning. Vi kan bytte ut poengsummen til referansepersonen som var i andre kvartil for sitt kull. Var eleven i stedet i nederste kvartil grunnskolepoeng, ser vi for eksempel på påbygg Vg3 at sjansen for å oppnå studiekompetanse synker til 64 prosent i gjennomsnitt. Hvis personens grunnskolepoeng derimot er i tredje kvartil, stiger samme sannsynlighet til 92 prosent. Endringen i sannsynligheter når vi endrer på kjønn, grunnskolepoeng og foreldrebakgrunn, indikerer at mye av forskjellene i oppnådd studiekompetanse som vi så innledningsvis mellom utdanningsprogrammene, henger sammen med disse øvrige faktorene.
Vi kan likevel se at sammenhengen mellom sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse og grunnskolepoeng er noe forskjellig mellom utdanningsprogrammene. Referansepersonene for studiespesialiserende Vg3 og påbygg Vg3 med grunnskolepoeng i andre kvartil har samme estimerte sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse. Ser vi derimot på sannsynlighetene for elever med grunnskolepoeng i første kvartil, har en elev på Vg3 påbygg i gjennomsnitt 4 prosentpoeng lavere sannsynlighet for oppnådd kompetanse enn en elev ved studiespesialisering Vg3. Elevene på påbygg Vg4 har allerede vist evne til å gjennomføre et videregående opplæringsløp ved at de har oppnådd yrkeskompetanse før påbyggsåret, uavhengig av deres grunnskolepoeng. I lys av dette er det interessant at det er klart mindre gap i gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse mellom personer med høye og lave grunnskolepoeng (alt annet likt referansepersonen) innenfor påbygg Vg4 enn Påbygg Vg3.
Funnene for grunnskolepoeng indikerer at veien til studiekompetanse kan gi noe ulikt utslag på fullføring for elever med lignende resultater fra grunnskolen.
Her er det viktig å påpeke at resultatene fra en slik regresjonsanalyse i seg selv ikke er tilstrekkelig til å påvise en direkte årsakssammenheng mellom valg av utdanningsprogram og sannsynligheten for å oppnå studiekompetanse. Når vi sammenligner personer som ellers er like med tanke på kjønn, foreldres utdanningsnivå og grunnskolepoeng finner vi at det er mindre markerte forskjeller mellom utdanningsprogrammene enn om vi ikke kontrollerer for slike forhold. Men modellen viser like fullt at utdanningsprogram kan ha noe å si for utslagene av kjønn, foreldres utdanningsbakgrunn og karakterer fra ungdomsskole på sannsynligheten for å oppnå kompetanse. De faktiske årsakene til dette vil være sammensatte.
Færre påbyggelever til høyere utdanning
Vi har over sett at elever fra ulike utdanningsprogram i gjennomsnitt har forskjellig sannsynlighet for å oppnå generell studiekompetanse. Det vi skal konsentrere oss om i resten av artikkelen, er hvorvidt forskjellene mellom elever i ulike utdanningsprogram også vedvarer over i høyere utdanning. Herfra og ut følger vi kun de elevene fra 2008- og 2009-kullene som har oppnådd generell studiekompetanse. Siden 2015- og 2016-kullene fortsatt er for nye til at vi kan si noe om hvordan disse kullene har gjort det, tar vi dem ikke med i den videre analysen.
Figur 2. Andel elever med studiekompetanse som har gått over til høyere utdanning
Overgang innen ett år | Overgang innen to år | |
Idrettsfag Vg3 | 27.43 | 55.1 |
Musikk, dans og drama Vg3 | 20.61 | 55.2 |
Påbygg Vg3 | 25.54 | 46.4 |
Påbygg Vg4 | 25.13 | 40.7 |
Studiespesialisering Vg3 | 31.26 | 60.2 |
Ser vi kun på direkte overgang, har mellom en fjerdedel og en femtedel av elevene fra de ulike utdanningsprogrammene begynt i høyere utdanning innen ett år etter de oppnådde studiekompetanse. Selv blant elever fra studiespesialisering var det kun 31 prosent som hadde begynt i høyere utdanning innen ett år. Det kan imidlertid være mange ulike grunner til at elever ikke umiddelbart begynner i høyere utdanning. Mange har et år med opphold før de går videre i utdanningsløpet av ulike grunner, blant annet førstegangstjeneste og folkehøyskole. Her skiller påbyggelever seg ikke nevneverdig fra elevene ved studiespesialiserende. 25 prosent av elevene som fullførte påbygg Vg4 og 26 prosent på påbygg Vg3, var å finne i høyere utdanning innen ett år.
Ser vi på andelen elever som har begynt i høyere utdanning innen to år, endrer bildet seg drastisk: På det tidspunktet har flere gått over i høyere utdanning fra samtlige utdanningsprogrammer. Elever fra studiespesialisering Vg3 er fortsatt gruppen med størst andel i høyere utdanning, 60 prosent, tett etterfulgt av elever fra idrettsfag samt musikk, dans og drama med 55 prosent. Blant elever fra påbygg Vg3 og Vg4 er det en noe mindre andel som har begynt på studiene, på henholdsvis 46 og 41 prosent.
Disse resultatene gir ikke svar på om denne mindre andelen kommer av at færre elever fra disse gruppene kommer inn på studieprogrammene de ønsker, eller om de velger bort høyere utdanning av andre grunner. Det er imidlertid ikke gitt at alle som fullfører påbyggåret, ønsker å velge et løp innen høyere utdanning videre. Elever med yrkesfaglig familiebakgrunn vil kunne mene at en karrierevei innen yrkesfag har like høy eller høyere status som en karriere som krever høyere utdanning. Det er dermed ikke utenkelig at en andel av elevene som fullfører påbygg, ombestemmer seg og heller søker seg inn på en lærlingeplass eller en annen jobb som gir dem fast inntekt tidligere. På den annen side skulle man forvente at elever ved påbygg Vg4, som allerede har en fullført fagutdanning og har prøvd seg i et yrke, i større grad har en klar plan om å gå videre til høyere utdanning som et steg i en omskolering. Resultatene gir imidlertid ikke videre belegg for en slik slutning da dette er gruppen med minst andel i høyere utdanning etter to år, bare 41 prosent.
Helsefag + påbygg = helseutdanning?
Elever fra helsefag utgjør en stor del av søkermassen til påbyggfag og har en høy grad av elever som velger å gå videre til påbygg framfor å begynne på et lærlingeløp. En mulig forklaring på dette er at disse tar påbygg som et bevisst steg i et løp mot helserelaterte studier i høyere utdanning. Her har vi muligheten til å etterprøve den antagelsen ved å se på hvilke fagfelt påbyggelever med bakgrunn fra helsefag i Vg2 begynner å studere innenfor.
Figur 3. Valgt fagfelt ved første registrering i høyere utdanning for elever med bakgrunn i helsefag
Fagfelt | Andel (prosent) |
Humanistiske og estetiske fag | 7.9 |
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk | 12.1 |
Samfunnsfag og juridiske fag | 5.1 |
Økonomiske og administrative fag | 7.9 |
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag | 1.1 |
Helse-, sosial- og idrettsfag | 64.8 |
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag | 0.4 |
Uoppgitt fagfelt | 0.6 |
Figuren ovenfor viser at 65 prosent av elever med helsefagbakgrunn fra Vg2 som har begynt i høyere utdanning, tok fatt på et studieprogram innenfor fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag. Dette kan styrke inntrykket av at påbyggåret for brorparten av disse elevene er et nødvendig mellomledd i et ellers sammenhengende løp fram mot en helserelatert kompetanse. Det er likevel fortsatt et betydelig mindretall som i etterkant av påbyggingsåret går videre til studier som ikke er knyttet til en karriere innenfor helsesektoren. Den nest største andelen på 12 prosent er dem som har begynt på et studieprogram innen lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk.
Hvem fullfører høyere utdanning?
Så langt har vi funnet at det er forskjeller mellom elever som har tatt et påbygningsår og elever fra studiespesialiserende utdanningsprogrammer, både når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning. Nedenfor skal vi se på om disse forskjellene vedvarer ut studietiden. En måte å gjøre dette på, er å se på om det er forskjeller i gjennomføring i et femårsperspektiv. Fem år er normalt tilstrekkelig til å kunne fullføre en bachelorgrad eller en integrert mastergrad på normert tid.
Figur 4. Andel av elever som har begynt i høyere utdanning som har oppnådd en grad innen 5 år, etter utdanningsprogram
Utdanningsprogram | Andel elever (prosent) |
Idrettsfag Vg3 | 69.19 |
Musikk, dans og drama Vg3 | 68.33 |
Påbygg Vg3 | 61.02 |
Påbygg Vg4 | 66.75 |
Studiespesialisering Vg3 | 69.57 |
Andelen med oppnådd grad ved universiteter og høyskoler innen fem år var størst blant studenter som kom fra studiespesialisering, med nesten 70 prosent, tett fulgt av elever fra idrettsfag på 69 prosent. Elever fra påbygg Vg3 skiller seg ut med en noe mindre andel som har oppnådd en grad innen fem år etter å ha startet i høyere utdanning: I denne gruppen var det 61 prosent som fullførte en grad i løpet av fem år. Altså er det under 10 prosentpoengs forskjell mellom gruppene med minst og størst andel personer med oppnådd grad. Disse resultatene gir dermed et inntrykk av at i den grad vi har sett forskjeller mellom utdanningsprogrammene fram til nå, så er dette mindre markert for dem som har startet i høyere utdanning. Dette gjelder også for elevene fra påbygg Vg4 som hadde en relativt god andel fullførte på 67 prosent - til tross for en lavere andel som startet i høyere utdanning.
Til sammenligning kan vi se på en av de andre faktorene som viste seg å ha en sammenheng med hvorvidt man oppnådde studiekompetanse i utgangspunktet, nemlig grunnskolepoeng. Figur 5 viser en økning i andelen som har fullført en grad i løpet av fem år etter hvor mange grunnskolepoeng man har. Av studenter med grunnskolepoeng i første kvartil hadde 54 prosent fullført en grad innen fem år. Går vi derimot til dem med grunnskolepoeng i tredje kvartil, er det nærmere 73 prosent som har fullført en grad etter fem år.
Figur 5. Andel av elever som har begynt i høyere utdanning som har oppnådd en grad innen fem år, etter kvartil i grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng | Andel elever (prosent) |
Første kvartil | 54.1 |
Andre kvartil | 65.0 |
Tredje kvartil | 72.7 |
Fjerde kvartil | 74.9 |
Her vil det være viktig å påpeke at det kan være flere bakenforliggende forklaringer på hvorfor det er så stor forskjell i fullføring mellom elever med gode og dårlige resultater fra grunnskolen. Likevel kan dette være en indikasjon på at forskjeller i grunnskolen kan forplante seg helt til høyere utdanning.
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Helland, H. og Støren. L. A. (2011). Sosial reproduksjon i yrkesfagene – Hvordan påvirker bakgrunnsfaktorer hvilken type kompetanse yrkesfagelever oppnår? Tidsskrift for samfunnsforskning, 52(02), 151-180. Hentet fra https://www.idunn.no/tfs/2011/02/art07
Markussen, E. og Gloppen, S. K. (2012). Påbygg - et gode eller en nødløsning? - En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag skoleåret 2010-2011 (Rapport 2/2012). Hentet fra https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280848
NOU 2018: 15. (2018). Kvalifisert, forberedt og motivert - Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-15/id2621801/
Faktaside
Kontakt
-
Daniel Albertsen
-
SSBs informasjonstjeneste