Tyngre vei til universitet og høyskole?

Forsterker påbygg forskjeller mellom elevene?

Det kan være interessant å finne ut om valg av utdanningsprogram korrelerer med oppnådd  studiekompetanse innen tre år etter første registrering i Vg3/Vg4. Hvis vi ser kun på forskjeller i andeler, er det en klar forskjell mellom påbyggstudiene og de øvrige studiene. Der 89 prosent av elevene ved studiespesialisering Vg3 i utvalget hadde oppnådd studiekompetanse på tre år, var tilsvarende andel for elever ved påbygg Vg3 på 71 prosent. Blant elever ved påbygg Vg4 var det 79 prosent som hadde oppnådd studiekompetanse.

Det er imidlertid ikke tilfeldig hvilke elever som går på hvilke utdanningsprogram, og det er en rekke ulike faktorer i tillegg til utdanningsprogram som vil kunne påvirke en elevs gjennomføring av videregående opplæring. I våre analyser videre tar vi derfor høyde for elevenes forutsetninger fra tidligere skolegang gjennom å kontrollere for grunnskolepoeng, og vi tar også hensyn til kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Det kan likevel være uobserverte faktorer - slik som skolemotivasjon og langsiktige utdanningsplaner - som vi ikke får tatt høyde for.

Vi kan bruke en logistisk regresjonsmodell for å modellere sannsynligheten for et bestemt utfall, i vårt tilfelle er det å oppnå generell studiekompetanse. Resultatene fra en logistisk regresjonsmodell kan være utfordrende å tolke da disse er knyttet til en logaritmisk skala. En måte å gjøre disse mer forståelige på er å konstruere et knippe hypotetiske personer som skiller seg fra hverandre ved noen sentrale kjennetegn - for så å regne ut sannsynligheter for at disse oppnår generell studiekompetanse. Disse kan vi bruke til å sammenligne hvor stort utslag ulike faktorer har på denne sannsynligheten.

I en slik utregning tar vi utgangpunkt i en konstruert referanseperson med et fastsatt sett med kjennetegn. Her har vi konstruert sannsynligheter for en referanseperson per utdanningsprogram som alle deler kjennetegnene å være mann med foreldre med kort høyere utdanning og med grunnskolepoeng i andre kvartil av sitt årskull. Elevene med det høyeste karaktergjennomsnittet befinner seg i fjerde kvartil, mens den fjerdedelen som har det laveste karaktergjennomsnittet, er å finne i første kvartil.

Ved å sammenligne ellers like personer endres bildet mellom utdanningsprogram noe

For studiespesialisering Vg3 har referansepersonen 87 prosent sannsynlighet for å ha oppnådd studiekompetanse innen tre år. Interessant nok har en person med tilsvarende kjennetegn ved påbygg Vg3 i gjennomsnitt samme sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse på rundt 87 prosent. For påbygg Vg4 er sannsynligheten enda høyere med 91 prosent for referansepersonen, på linje med det vi finner for idrettsfag.

Vi kan også se nærmere på sammenhengen mellom de ulike elevkjennetegnene vi tar hensyn til i modellen og sannsynligheten for oppnådd studiekompetanse, og hvorvidt sammenhengen varierer mellom de ulike utdanningsprogrammene. Når vi beregner sannsynlighetene, endrer vi da på én av disse variablene og holder resten av variablene like med referansepersonen innenfor hvert utdanningsprogram. Dette for å se hvordan den ene variabelen vi endrer på, gir utslag på sannsynligheten. Disse variablene er andre kjennemerker som vi har grunn til å tro påvirker utfallet av videregående utdanning.

Annerledes kjønnsmønster for påbygg Vg4

For eksempel viser SSBs gjennomføringsstatistikk for videregående opplæring at kvinner fullfører videregående opplæring i større grad enn menn. Da vil det være verdt å se på hvordan sannsynligheten for oppnådd studiekompetanse innen tre år for kvinner er forskjellig fra menn i kullene vi ser på, gitt at de øvrige kjennetegnene holdes like. For de fleste utdanningsprogrammene har kvinner da større sannsynlighet for å oppnå studiekompetanse enn menn. Den anslåtte sannsynligheten for en kvinne ved studiespesialisering er på over 90 prosent. For en kvinne på påbygg Vg3 har den steget til 89 prosent, sammenlignet med 87 prosent for en mann som ellers har de samme kjennetegnene. Påbygg Vg4 skiller seg fra de andre utdanningsprogrammene ved at sannsynligheten for å oppnå studiekompetanse innen tre år ikke er signifikant forskjellig mellom kvinner og menn, kontrollert for de andre kjennetegnene i modellen.

Forhold som prestasjoner fra ungdomsskole kan påvirke sjansene

En tidligere rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fant en sammenheng mellom gode karakterer i ungdomsskolen og fullføring blant påbyggelever. De som hadde foreldre med høyere utdanning, viste likedan en større sjanse for å fullføre. Derfor tar vi også med elevens grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsbakgrunn som variabler her. Med tilsvarende kjønn og grunnskolepoengkvartil som hos referansepersonen har elever med foreldre med videregående utdanning eller grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå i gjennomsnitt noe mindre sannsynlighet for å oppnå studiekompetanse enn med en forelder med kort høyere utdanning. For en elev ved påbygg Vg3 med foreldre med videregående som høyeste utdanning vil sannsynligheten for dette være på knapt 84 prosent, alt annet likt som referansepersonen. Har foreldrene grunnskoleutdanning som høyeste utdanning, vil sannsynligheten synke til 75 prosent. For flere av utdanningsprogrammene finner vi ikke statistisk signifikante forskjeller mellom elever med foreldre som kort høyere utdanning og videregående utdanning, alt annet likt. Påbygg Vg 4 skiller seg ut ved at det heller ikke er statistisk signifikante forskjeller om man sammenligner med elever som har foreldre med grunnskoleutdanning. Gitt at det er en sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og grunnskolepoeng, vil kontroll mot grunnskolepoeng også fange opp en del av variasjonen som er etter foreldres utdanningsnivå.

Ser vi i stedet på elever med samme kjønn og foreldrebakgrunn, men med ulike resultater fra grunnskolen, finner vi at dette kan være av stor betydning. Vi kan bytte ut poengsummen til referansepersonen som var i andre kvartil for sitt kull. Var eleven i stedet i nederste kvartil grunnskolepoeng, ser vi for eksempel på påbygg Vg3 at sjansen for å oppnå studiekompetanse synker til 64 prosent i gjennomsnitt. Hvis personens grunnskolepoeng derimot er i tredje kvartil, stiger samme sannsynlighet til 92 prosent. Endringen i sannsynligheter når vi endrer på kjønn, grunnskolepoeng og foreldrebakgrunn, indikerer at mye av forskjellene i oppnådd studiekompetanse som vi så innledningsvis mellom utdanningsprogrammene, henger sammen med disse øvrige faktorene.

Vi kan likevel se at sammenhengen mellom sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse og grunnskolepoeng er noe forskjellig mellom utdanningsprogrammene. Referansepersonene for studiespesialiserende Vg3 og påbygg Vg3 med grunnskolepoeng i andre kvartil har samme estimerte sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse. Ser vi derimot på sannsynlighetene for elever med grunnskolepoeng i første kvartil, har en elev på Vg3 påbygg i gjennomsnitt 4 prosentpoeng lavere sannsynlighet for oppnådd kompetanse enn en elev ved studiespesialisering Vg3. Elevene på påbygg Vg4 har allerede vist evne til å gjennomføre et videregående opplæringsløp ved at de har oppnådd yrkeskompetanse før påbyggsåret, uavhengig av deres grunnskolepoeng. I lys av dette er det interessant at det er klart mindre gap i gjennomsnittlig sannsynlighet for oppnådd studiekompetanse mellom personer med høye og lave grunnskolepoeng (alt annet likt referansepersonen) innenfor påbygg Vg4 enn Påbygg Vg3.

Funnene for grunnskolepoeng indikerer at veien til studiekompetanse kan gi noe ulikt utslag på fullføring for elever med lignende resultater fra grunnskolen.

Her er det viktig å påpeke at resultatene fra en slik regresjonsanalyse i seg selv ikke er tilstrekkelig til å påvise en direkte årsakssammenheng mellom valg av utdanningsprogram og sannsynligheten for å oppnå studiekompetanse. Når vi sammenligner personer som ellers er like med tanke på kjønn, foreldres utdanningsnivå og grunnskolepoeng finner vi at det er mindre markerte forskjeller mellom utdanningsprogrammene enn om vi ikke kontrollerer for slike forhold. Men modellen viser like fullt at utdanningsprogram kan ha noe å si for utslagene av kjønn, foreldres utdanningsbakgrunn og karakterer fra ungdomsskole på sannsynligheten for å oppnå kompetanse. De faktiske årsakene til dette vil være sammensatte.