Gode skoleresultater – liten endring i yrkesvalg

Det har vært mye oppmerksomhet rundt realfagene og kvinneandelen i disse utdanningene. Andelen kvinner innenfor medisinske yrker og utdanninger har økt betydelig de siste ti årene, men tross mer søkelys og rekrutteringskampanjer har andelen kvinner på de andre MNT-fagene stått relativt rolig.  Hvorfor er det slik, og hvorfor skiller medisin seg så mye fra de andre MNT-fagene?

Er det forskjell i fagvalg og utdanningsveier mellom guttene og jentene som velger å studere disse fagene?

Forskjellene kommer til syne allerede i ung alder

Jenter presterer i gjennomsnitt bedre på skolen enn guttene allerede fra ungdomsskolen, og vi ser samme trenden innenfor MNT-fag. Jenter har i gjennomsnitt 0,3 karakterpoeng høyere standpunktkarakter i matematikk, og 0,5 karakterpoeng bedre i naturfag ved avsluttet grunnskole. Vi ser samme trenden når det kommer til eksamenskarakter, men forskjellen mellom jenter og gutter ved skriftlig eksamen i matematikk er kun 0,1 karakterpoeng. Til muntlig eksamen er forskjellen på 0,3 i matematikk og 0,4 i naturfag. Imidlertid skårer guttene i gjennomsnitt 2 skalapoeng høyere enn jentene på nasjonale prøver i regning i 5. og 8. klasse, og 3 skalapoeng høyere i 9. klasse.

Til tross for at jenter får bedre resultater i naturvitenskapelige fag enn gutter, ser vi en tendens til at gutter velger denne type fag oftere enn jenter. De fleste ungdomsskoler tilbyr i dag forskjellige typer valgfag. De naturvitenskapelige fagene som kan velges på ungdomsskolen er: forskning i praksis, programmering og teknologi i praksis. De fleste elever, både gutter og jenter, velger å ta et språkfag som valgfag på ungdomskolen, men av dem som velger å fordype seg i et annet valgfag, velger 24 prosent av guttene og kun 5 prosent av jentene forskning i praksis, programmering eller teknologi i praksis.

Vi ser at veldig få jenter velger programmering og teknologi i praksis. Denne tendensen med et lite antall kvinner innenfor programmering og IKT forsetter hele veien ut i arbeidslivet. 

Mye forskning sier at kjønnsforskjellene begynner å formes allerede i svært ung alder. Det som i samfunnet anses som gjengse kjønnsroller, vil allerede i barndommen bestemme hva barn ønsker seg når de vokser opp: Jenter blir oppfordret allerede som barn til å velge omsorgsroller, mens gutter blir oppfordret til å søke roller som gir stort økonomisk utbytte.

Velger biologi og kjemi på videregående

Rundt 60 prosent av alle elever i videregående opplæring går på et utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse, altså rett til å studere ved universiteter og høyskoler. Dette gjelder litt over halvparten av alle gutter og rundt 70 prosent av alle jenter.

Studerer du på et utdanningsprogram for studiespesialisering, er det krav om at du tar to år med matematikk, uavhengig av om du har valgt dette som valgfag. En elev kan velge teoretisk eller praktisk matte. Karakterforskjellen i standpunkt mellom jenter og gutter på Vg1 er 0,2 karakterpoeng uavhengig av om det er snakk om praktisk eller teoretisk matematikk. Jentene har også gjennomsnittlig bedre karakterer i naturfag.

Går du på studiespesialisering, må du andre året velge om du vil fordype deg i realfag eller samfunnsfag. Fordyper du deg i realfag, må du velge minst to realfag som programfag. Hvis vi ser på fagvalg på videregående skole, finner vi at litt flere jenter, målt i antall, velger realfag. Men ser vi på hvor stor andel av jentene som velger realfag mot hvor stor andel av guttene, viser det seg at realfag er litt mer populært hos guttene. Blant guttene som går på studiespesialisering Vg2 velger 46 prosent å fordype seg i realfag, mens rundt 38 prosent av jentene velger det samme.

Studerer vi karakterforskjellene på programfagene, ser vi at jentene i gjennomsnitt har høyere standpunkt, i alle fire matematikkfagene, forskjellene er størst i S2 og R2.

Vi ser samme trenden i biologi, kjemi og fysikk. I fysikk er forskjellen minst, kun 0,1 karakterpoeng. De få jentene som velger informasjonsteknologi (IT), har også i gjennomsnitt 0,3 karakterpoeng høyere standpunkt i IT1, altså første året på videregående skole, mens forskjellen jevner seg ut andre året de har faget (IT2). I skoleåret 2018/19 hadde guttene 0,1 karakterpoeng bedre karakter i IT2.

Blant dem som velger å fordype seg i realfag, velger jenter og gutter forskjellige programfag. Det er flest jenter som velger biologi, geofag og kjemi, mens vi finner et flertall av gutter på informasjonsteknologi, teknologi og forskningslære og fysikk. 

I et arbeidsnotat har NIFU intervjuet både jenter og gutter om valg i videregående skole. Der uttrykker flere jenter at de mener at biologi er et mer typisk «feminint» fag, mens fysikk har et mer «maskulint» preg. Dette er igjen et tegn på at sosiale stereotypier påvirker elevens valg av fag på videregående.

Blir IT-studier mer populært også for jenter?

Når det kommer til høyere utdanning og avlagte grader innenfor MNT-fagfeltetene i perioden 2010-2018 finner vi en overvekt av kvinner på de medisinske studiene: medisin, farmasi, odontologi (tannlegevitenskap) og veterinærstudiet. Det er også en overvekt av kvinner som studerersom har avlagt grad innenfor biologi. De kvinnelige studentene utgjør derimot mindre enn én tredjedel på de andre MNT-fagene. Den minste andelen finner vi på IT-fagene hvor andelen kvinner har ligget mellom 10 og 15 prosent. Kvinner som velger realfag, havner utdanner seg altså ofte tili medisinske yrker, enten det gjelder tannlege/lege- eller veterinærstudiet, mens flertallet av guttene som studerer realfag, søker seg til de andre MNT-områdene.

Flere kvinner enn menn tar en doktorgrad, og kvinner er i flertall blant dem som tar doktorgrad innenfor medisin og helsefag. Men i de andre MNT-fagene er mannlige kandidater i flertall: I matematikk og naturvitenskap ble 60 prosent av doktorgradene i 2018 avlagt av menn, mens innenfor teknologi var mannsandelen 75 prosent.

En analyse av det elevkullet som gikk ut av videregående skole med generell studiekompetanse i 2010, viser at 14 prosent av kvinnene hadde avlagt en grad innenfor et MNT-fagfelt i høyere utdanning i perioden innen høsten 2018. Blant dem i dette kullet med avlagt grad innenfor MNT, var de fire mest populære studiene: medisin, biologi, geofag og kjemi. På den annen side avla 29 prosent av mennene i det samme elevkullet fra videregående en grad innenfor MNT i høyere utdanning, og de fire mest populære studiene var IT, ingeniør, sivilingeniør og fysikk.

Vi kommer tilbake til dette kullet litt senere, og vi skal se nærmere på i hvor stor grad disse forhenværende studentene arbeidet innenfor disse områdene i 2018, 8 år etter fullført videregående.

Samlet sett var kvinneandelen på MNT-studier i universitets- og høgskoleutdanning på 44 prosent høsten 2018. Ser vi på utvalgte MNT-studier finner vi for eksempel at kvinner var i flertall på bioingeniør, veterinærutdanning, farmasi, medisin og odontologi, mens menn var i flertall på de fleste ingeniørutdanningene og studier innenfor IT. Ser vi nærmere på IT er det en interessant utvikling i kvinneandelen.

Per 1.10.2018 var 23 prosent av dem som studerte IT på bachelor- eller masternivå kvinner, i 2013 var andelen kvinner 19 prosent. Dette viser at i de siste årene har IT blitt et mer aktuelt fag å studere for kvinnelige studenter.

Få kvinner jobber som ingeniører og i IT-bransjen

I Norge, og i OECD-landene generelt, drar andelen kvinner i medisinske yrker opp kvinneandelen i yrker innenfor MNT-fagfeltet i sin helhet. I Norge er kvinner i flertall blant allmennpraktiserende leger, legespesialister, veterinærer, tannleger og farmasøyter. For veterinærer og farmasøyter er kvinneandelen henholdsvis hele 76 og 79 prosent.

Hvis vi vender tilbake til det kullet som gikk ut av videregående i 2010, ser vi at 51 prosent av de kvinnene som fullførte et studium innenfor et MNT-fagfelt i høyere utdanning, jobbet i et yrke innenfor MNT i 4. kvartal 2018. Av disse jobbet 35 prosent innenfor medisinske yrker. Hos mennene som tok en utdanning innenfor MNT, finner vi at omtrent samme andel hadde jobbet innenfor MNT, men fordelingene mellom yrkene er helt annerledes. 37 prosent av mennene jobbet innenfor IT, og kun 9 prosent arbeidet i medisinske yrker.

Det er viktig å understreke at tallene bare gjelder et tverrsnitt på ett enkelt årskull, og det kan ikke sies at tallene er representative for alle generasjoner i Norge. Vi ser like fullt at jenter tar realfag i mindre grad enn gutter, men at antallet kvinner som først har fullført en MNT-utdanning, i omtrent like stor grad som menn har jobb innenfor dette området. Men kjønnene velger ulike utdanninger og jobber.

Kvinner som jobber som ingeniører, tjener 87 prosent av mannens lønn. Ingeniøryrket har sammen med IKT-teknikere minst andel kvinner: Kun 19 prosent av ingeniørene er kvinner. Ingeniørstudiet og -yrket har lenge blitt assosiert med «maskulinitet» og såkalte «mannlige» kvaliteter. Det viser seg også at kvinnene som tar en ingeniørutdanning, sjeldnere blir ledere enn menn og oftere jobber utenfor kjerneområdet til yrket. 

Også på MNT-områder der kvinner er i flertall, er det forskjeller i lønn. Lønnen til kvinnelige allmennleger og legespesialister er på 88 prosent av mennenes. Forskjellene blant veterinærer er enda større, kvinner tjener 86 prosent av en mannslønn, en forskjell på rundt 8 200 kroner i måneden. 

Medisin: Fra mannsbastion til kvinnedominert

Hvorfor har medisin klart å snu kjønnstrenden når ingen av de andre MNT-fagene har klart det? Vi ser de samme skillene i lønnsforskjeller som i de andre MNT-fagene, og medisin er et av studiene med de strengeste inntakskravene i Norge. Det er et flertall av kvinnelige studenter på norske medisinstudier, og i 2016 var andelen kvinner blant nye studenter 71 prosent. Det er dessuten et lite flertall kvinnelige allmennleger i Norge. Men denne overvekten er foreløpig liten, mens veksten i kvinnelige medisinstudenter har steget kraftig siden midten av 2000-tallet. Dette tilsier at legeyrket lenge var mannsdominert, men et skifte begynte å gjøre seg gjeldende på midten av 2000-tallet.

Historisk sett har kvinner spilt en stor rolle innenfor medisin, som jordmødre, sykepleiere og helbredere. Men etter hvert som verden utviklet seg, og menn begynte å søke seg til medisinske yrker, ble det umulig for kvinner å bli leger. 1800-tallet så den første kvinnelige legen, men det tok nesten et århundre til før det ble vanlig for kvinner å studere medisin.

Men selv med en økende likhet i legeyrket i sin helhet ser vi fremdeles at det eksisterer kjønnsskiller innenfor spesialiseringene: Blant legespesialistene i Norge viser det seg at kvinner oftere spesialiserer seg innenfor  områder som barneleger eller psykiatri. Med unntak av bryst- og endokrinkirurgi er andelen mannlige spesialister innenfor kirurgiområdene over 80 prosent, mens andelen menn som jobber med indremedisin, ligger litt lavere, på rundt 60 prosent.

Et annet medisinsk yrke hvor andelen kvinner har steget, er tannleger. Det er per i dag noen flere kvinner enn menn i dette yrket, og det er nesten kun kvinner som er tannpleiere. Det er ikke nødvendig med realfagskompetanse for å bli tannpleier, men det er nødvendig for tannleger. 75 prosent av alle som fullførte et femårig studium med master i odontologi i 2018, var kvinner, og 81 prosent av alle som fullførte et studium innenfor tannhelse, var kvinner.

Andelen kvinner i MNT-fag øker, men kun på noen områder

Andelen kvinner i MNT-fag har steget forsiktig siden 2000-tallet, men økningen har for det meste kommet innenfor medisin, biologi og geologi. Vi ser allerede når elever velger valgfag på ungdomsskolen at flere gutter enn jenter velger et realfag som valgfag. På videregående er det også en litt større andel av guttene som velger realfag, selv om antallet jenter på realfag er noe større enn antallet gutter. Vi ser også at jenter velger andre fagkombinasjoner enn guttene på videregående.

I høyere utdanning ser vi at selv om andelen kvinner som studerer har steget, og kvinnene i høyere utdanning er i flertall, er andelen kvinner i MNT-fagene på rundt 44 prosent, altså godt under halvparten. De fleste kvinner som studerer et MNT-fag, studerer til lege eller til veterinær.

I arbeidslivet finner vi at flertallet som jobber innenfor MNT, er menn, men at andelen kvinner i medisinske yrker stiger for hvert år, og at det er flere kvinnelige leger enn mannlige i 2018. I de andre MNT-fagene er kvinneandelen mindre, og vi ser at kun 25 prosent av arbeidstakerne som jobber innenfor de ikke-medisinske MNT-områdene, er kvinner.