Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen

Skolefylke

Fylkestilhørighet settes ut fra skolens eller lærestedets adresse per 1. oktober det aktuelle skoleåret.

Eierforhold

Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private skoler. De tre førstnevnte eierforholdene inngår i gruppen offentlige skoler.

Husholdningsinntekt (kvintilfordelt)

Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet (ekvivalentinntekt) er husholdningens inntekt etter skatt justert for ulikheter i husholdningsstørrelse og sammensetning. Når vi sammenligner den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Disse vektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små for å ha tilsvarende levestandard og det at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. boutgifter, elektrisitetsutgifter, TV, vaskemaskin, avis etc.). Her benytter vi forbruksvekter etter EU-skalaen, der vi tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt = 0,3. I følge denne skalaen må f.eks en husholdning med to voksne og to barn har en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Husholdningsinntekten per forbruksenhet er delt inn i fem like store deler - kvintiler. 1. kvintil tilsvarer den femtedelen av husholdningene med 10.klassinger med lavest inntekt. Mens 5.kvintil er den femtedelen med høyest inntekt.

For elever som avsluttet grunnskolen i 2022 er husholdningsinntekten målt i kalenderåret 2020.

Vedvarende lavinntekt

Hvis eleven har tilhørt en husholdning som i snitt har tjent under 60 prosent av median inntekt per forbruksenhet i Norge de siste 3 årene - tilhører eleven "lavinntektsgruppen".

For elever som avsluttet grunnskolen i 2022 er måleperioden for vedvarende lavinntekt 2018-2020.

Antall yrkesaktive i husholdningen

En person regnes som yrkesaktiv når årlig lønn og/eller brutto næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

For elever som avsluttet grunnskolen i 2022 er (husholdningens) yrkesaktivitet målt i kalenderåret 2020.

Karakterer ved avsluttet grunnskole

Standpunktkarakter

Er en karakter som eleven får ved avslutningen av opplæringen i faget, jevnfør læreplanverket, og som føres på vitnemålet.

Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget.

Karakterskalaen går fra 1 til 6, der 6 er høyeste karakter. De enkelte tallkarakterene har dette innholdet:

• Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
• Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
• Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
• Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
• Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
• Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.

For nærmere informasjon om fastsettelse av standpunktkarakter henviser vi til forskrift til opplæringsloven.

Eksamenskarakter

Er en karakter i muntlig eller skriftlig eksamen i faget, og som føres på vitnemålet.

Eksamen skal være i samsvar med læreplanverket. Elever i grunnskolen trekkes normalt ut til sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk (hovedmål og sidemål), engelsk eller matematikk. I tillegg trekkes elevene normalt ut til én lokalt gitt muntlig eksamen.

Karakterskalaen går fra 1 til 6, der 6 er høyeste karakter.

For nærmere informasjon om eksamensordningen henviser vi til forskrift til opplæringsloven.

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole.

Poengsummen regnes ut ved å summere verdien av alle karakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.

En liten andel av elevene som avslutter grunnskolen, får ikke beregnet grunnskolepoeng. Dette er elever som mangler karakter i over halvparten av fagene.

Elever som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng, er ikke inkludert i statistikken.

Nasjonale prøver

Mestringsnivå

Resultatene fra de nasjonale prøvene presenteres i form av mestringsnivåer.

Skalaen med ulike mestringsnivå har tre nivåer for 5. trinn, der 1 er lavest og 3 høyest. Skalaen har fem nivåer for 8. og 9. trinn, der 1 er lavest og 5 høyest.

Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene.

Skalapoeng

I tillegg til mestringsnivåene publiseres elevenes resultater på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har utviklet en felles skala som beskriver ferdighetene til elevene med samme tall, til tross for at elevenes resultater er fra ulike prøver.

Fra 2022 har Udir utviklet en ny metode for beregning av skalapoeng. Se "Sammenlignbarhet over tid og sted" under "Produksjon" nedenfor.

Du kan lese mer om mestringsnivåene, skalapoeng og hva nasjonale prøver måler hos Utdanningsdirektoratet.

Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Det ernivådefinisjonene av befolkningens utdanningsnivå som brukes.

Elevens sosiale bakgrunn defineres ut fra den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå.

Innvandringskategori er kodet etter Standard for innvandringskategori 2008. Kategoriene A, D, E, F og G inngår i den øvrige befolkningen.

Landgruppe er kodet etter SSB sin alternative landgruppering:

• Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
• Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Sentraliteten i elevens skolekommune er kodet etter Standard for sentralitet 2020.