Hvor gode karakterer barna får på skolen henger sammen med mange ulike faktorer, og statistikken viser klare forskjeller etter utdanningsnivået til foreldrene.
Barn av foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, hadde i gjennomsnitt 37 Grunnskolepoeng er gjennomsnittskarakteren i 10.trinn ganget med ti, og er et gjennomsnittsmål på hvordan elevene gjør det faglig på skolen. da de fullførte ungdomsskolen i 2022. Det tilsvarer et karaktersnitt på 3,7. Barn av foreldre med lang høyere utdanning hadde et snitt på 47,6 poeng. Forskjellen er altså på over 10 poeng i gjennomsnitt.
Foreldrenes utdanningsnivå er et mål på den av foreldrene som har oppnådd høyest utdanning. Variabelen er delt inn i fire nivåer: - Grunnskole eller ingen fullført utdanning - Videregåendeskolenivå eller påbygging til videregående - Kort høyere utdanning - utdanning på universitets- eller høgskolenivå på 4 år eller mindre - Lang høyere utdanning - utdanning på universitets- eller høgskolenivå på mer enn 4 år
Høyere inntekt, bedre karakterer
Det er også forskjeller i hvordan barna gjør det på skolen etter hvor høy inntekt foreldrene har. Her bruker vi I utregningen av husholdningsinntekt er det brukt såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter for å ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn små for å ha tilsvarende levestandard og at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder ting som boutgifter og elektrisitet. som mål.
Familiene vi ser på er delt inn i fem like store grupper etter hvor høy husholdningsinntekten er. Gruppene kalles kvintiler, der 1. kvintil tilsvarer den femtedelen av husholdningene med lavest inntekt. 5. kvintil er den femtedelen med høyest inntekt.
Barna i husholdninger med lavest inntekt (1. kvintil) oppnår i snitt 39,4 grunnskolepoeng, mens barna i husholdninger med høyest inntekt (5. kvintil) oppnår 46,8 grunnskolepoeng. Det er altså en forskjell på over 7 grunnskolepoeng.
Utdanning og inntekt henger sammen
Ser vi på grunnskolepoengene i sammenheng med både foreldrenes utdanningsnivå og inntekt, er det også store variasjoner. For de med foreldre med lang høyere utdanning varierer grunnskolepoengene fra 44,2 blant de som tjener minst, til 48,6 blant de som tjener mest.
Selv om forskjellene i grunnskolepoeng er større etter foreldrenes utdanningsnivå, ser vi at høy inntekt kan gjøre opp for utdanningsnivået til foreldrene i noen tilfeller. For eksempel gjør barn med foreldre som har videregående utdanning og høy inntekt det litt bedre enn barn med foreldre som har kort høyere utdanning og lav inntekt.
Boblediagram som viser at barnas grunnskolepoeng blir høyere jo mer utdanning og inntekt foreldrene har. Langs den horisontale x-aksen vises husholdningsinntekten oppdelt i fem kvintiler, fra første kvintil - dvs femtedelen av husholdningene med lavest inntekt - til femte kvintil - dvs husholdningene med høyest inntekt. På den vertikale y-aksen vises gjennomsnittlig grunnskolepoeng på en skala som går fra 35 til 50 poeng. Arealproporsjonale sirkler er representert i fire farger etter foreldrenes utdanningsnivå, fra grunnskole via videregående til kort og lang høyere utdanning. Sirklene størrelse indikerer hvordan inntekt er fordelt i de ulike gruppene av foreldrenes utdanningsnivå. Elever med husholdningsinntekt i første kvintil oppnår poeng fra rundt 36 til 44, mens elevene i femte kvintil ligger mellom 39 og 49. For alle husholdningsinntekter øker alle poeng med høyere utdanningsnivå.
Den største forskjellen finner vi mellom barn som har foreldre med kun grunnskoleutdanning og lavest inntekt, og barn som har foreldre med lang høyere utdanning og høyest inntekt. Førstnevnte gruppe har i gjennomsnitt 36,5 grunnskolepoeng, mens sistnevnte har 48,6 grunnskolepoeng. Dette utgjør en forskjell på mer enn 12 grunnskolepoeng.
Det er verdt å merke seg at det er en skjevfordeling av inntekt i de ulike utdanningsgruppene, særlig blant dem som har foreldre med den laveste og den høyeste utdanningen. For eksempel befinner godt over 60 prosent av dem som har foreldre med grunnskoleutdanning seg blant femtedelen med lavest inntekt.
Ulike mål på familiebakgrunn
Foreldrenes utdanningsnivå er det kjennetegnet hvor det er størst forskjeller i hvordan barna gjør det på skolen, men det finnes flere ulike mål på familiebakgrunn som samvarierer med elevenes skoleprestasjoner.
Barnevernsstatistikken viser for eksempel at barn som har vært tilknyttet barnevernet oppnår svakere resultater i grunnskolen og fullfører både videregående og høyere utdanning i mindre grad enn barn som ikke har vært tilknyttet barnevernet.
Videre har vi sett at barn som tilhører en husholdning i vedvarende lavinntekt klarer seg dårligere i utdanning og arbeid.
I statistikkbanken kan du finne at gjennomsnittlig grunnskolepoeng og gjennomføringsandelen i videregående opplæring varierer etter både foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt, innvandringskategori, status for vedvarende lavinntekt og antall yrkesaktive i husholdningen.
Her finner du blant annet at gjennomføringsandelen i videregående opplæring også varierer mye etter ulike mål på familiebakgrunn. Vi finner det samme mønsteret som for karakterer; Jo høyere husholdningsinntekten og utdanningsnivået til foreldrene er, jo høyere andel av elevene fullfører videregående opplæring.
Her finner du gjennomsnittlig grunnskolepoeng, etter innvandringskategori og vedvarende lavinntekt.
