Barnevern

Meldingar: Barnevernstenesta skal snarast, og seinast innan ei veke, gå gjennom meldingar dei har motteke og konkludere om meldinga skal leggjast bort eller om dei skal starte ei undersøking. Meldingar som kjem til barnevernstenesta og som blir lagde bort, og ikkje fører til undersøking, vart fram til 2013 ikkje innhenta av SSB. Frå 2020 innhenter SSB også meldingar for barn som allereie er i undersøking eller mottek tiltak. Desse meldingane er ikkje inkluderte i statistikkbanktabellane under overskrifta "Meldingar", her er berre meldingar for "nye" barn med for å behalde tidsseriane. Men i tabellane 12189 og 14350 under overskrift "KOSTRA" er alle meldingane inkluderte.

Undersøkingar: Barnevernstenesta har rett og plikt til å starte ei undersøking når det er rimeleg grunn til å tru at barn lever under slike høve at det kan bli aktuelt med tiltak etter lov om barneverntjenester. Frå 2013 blir alle undersøkingar innhenta av SSB, før det er det slik at dersom barnevernstenesta gjer fleire undersøkingar om same barn, er det enten den undersøkinga som førte til vedtak om tiltak eller den første undersøkinga i statistikkåret som vart registrert.

Hjelpetiltak: Frå 04.07.2024 er teksten for variabelen i statistikkbanktabellane endra navn til: Hjelpetiltak, akuttiltak og atferdstiltak. Men i overskrifter brukes fortsatt hjelpetiltak. Definert som hjelpetiltak i SSBs barnevernsstatistikk er alle tiltak som ikkje er heimla som omsorgstiltak. Det vil seie at tiltak heimla som hjelpetiltak, akuttiltak og åtferdstiltak er definerte som hjelpetiltak. (Unntak er tala i statistikkbanktabell 12845). Tiltaka kan både være basert på samtykke eller vere pålagde gjennom tvangsvedtak i barneverns- og helsenemnda.

• Hjelpetiltak er i barnevernslova (2021) heimla i § 3-2 (tidlegare bvl § 4-4) og inneber at barnevernstenesta tilbyr og sett i verk tiltak som skal vere egna til å møte barnet og foreldra sine behov og bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Eksempler på hjelpetiltak er råd og rettleiing fra barnevernstenestene, besøksheim og støttekontakt. Hjelpetiltak kan også vere frivillig plassering i fosterheim eller barnevernsinstitusjon.
• Akuttiltak er heimla i barnevernslova § 4-1 til § 4-5 (tidlegare bvl § 4-6 første og andre ledd, § 4-25 andre ledd og § 4-9 første ledd) og inneber at barn blir flytta ut av heimen dersom dei står i fare for å bli vesentleg skadelidande om vedtaket ikkje blir gjennomført raskt.
• Åtferdstiltak er heimla i barnevernslova § 6-1 og § 6-2 (tidlegare bvl § 4-24 og 4-26), og inneber at eit barn kan plasserast i institusjon dersom barnet har vist alvorlege åtferdsvanskar, enten i form av rus, kriminalitet eller ved annan form for utprega normlaus åtferd.

Omsorgstiltak: Omsorgstiltak er etter lov om barnevern grunngjeve i § 5-1 (tidlegare bvl § 4-12). Alle vedtak om omsorgsovertaking og å plassere barn til oppfostring borte frå heimen skal avgjerast i barneverns- og helsenemnda (tidlegare fylkesnemnda). Omsorgstiltak er tiltak heimla i § 5-1 som til dømes beredskapsheim, fosterheim, barnevernsinstitusjon, andre behandlingsinstitusjonar eller andre plasseringstiltak borte frå heimen. Når det er gjort eit vedtak om omsorgsovertaking og barnet er under omsorg av barnevernet skal alle tiltak barnet har registrerast som omsorgstiltak.

Fram til 2013 rapporterte kommunane sjølv om eit tiltak var omsorgstiltak, frå 2013 registrerer SSB om det er hjelpe- eller omsorgstiltak vha. lovheimel på tiltaket. Dersom lovheimel er enten § 5-1 i ny barnevernslov (2023) eller frå tidlegare bvl §§ 4.8.2, 4.8.3 eller startar med 4.12, eller paragraf er §§ 4.8., 4.8.0, 4.8.1 og jamfør paragraf startar med 4.12 definerer SSB tiltaket som eit omsorgstiltak. Tiltak med andre lovheimlar vert talte som hjelpetiltak.

Ettervern: I 1998 blei barnevernloven endra slik at tiltak som blir starta før barnet er 18 år, kan fortsette eller bli erstatta med andre hjelpetiltak dersom barnet gir sitt samtykke til dette. Slike tiltak kan fortsette til barnet blir 23 år, og eit fellesomgrep for tiltak i aldersgruppa 18-22 år er ettervern. Frå statistikkår 2021 kan barnevernet vidareføre tiltak fram til 25 år. Og aldersgruppa for såkalt ettervern er utvida til 18-24 år.

Nye barn i barnevernet: Alle barn med tiltak frå barnevernet i statistikkåret som vi ikkje finn att i barnevernsstatistikken året før, blir definert som "nye barn" med tiltak. Det vil seie at sjølv om barnet blir registrert som nytt barn i barnevernsstatistikken, kan det hende at barnet har motteke hjelp tidligare. Fullstendig fødselsnummer er her nøkkelen til å skilje ut kven som er nye barn i barnevernet.

Tilsette vert registrerte i desse utdanningskategoriane: sosionomar, barnevernspedagogar, anna høgskule-/universitetsutdanning, kontor-/merkantilutdanning, anna utdanning/ufaglært.

Organisering: Her vert det registrert dersom barnevernstenesta er organisert i eit vertskommunesamarbeid og/eller som ein del av NAV.

Kvalitetsindikatorar: Her vert det registrert om barnevernstenesta har eit system for brukarundersøking, om dei har nytta brukarundersøking i statistikkåret og om barnevernstenesta har internkontroll.

Utdanning - barnevern

Standpunktkarakterar: Viser til karakter som vert gjevne ved avslutning av opplæringa i faget, jamfør læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baserast på eit vidt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha moglegheit til å forbetra kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Karakterskalaen går frå 1-6, kor 6 er høgaste karakter.

Grunnskolepoeng: Kan sjås som eit samla mål for alle karakterane. Dei oppsummerer alle elevens resultat i forskjellige fag, og med på å danna grunnlaget for opptak til vidaregåande skole. Poenga blir utrekna på følgjande måte: Kvar talkarakter (standpunkt eller eksamenskarakter) får tilsvarande poengverdi som karakteren. Poengsummen får ein ved å summera alle talkarakterane, og deretter dele på antall karakterar. Dette gjennomsnittet, med to desimalar, multipliserast med 10.

Ein liten del av elevane som avsluttar grunnskolen får ikkje berekna grunnskolepoeng. Dette er elevar som av ulike årsaker manglar karakterar i over halvparten av faga.

Foreldras høgaste fullførte utdanning: Basert på tal frå Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB). Det er dei nye nivådefinisjonane av Befolkningens utdanningsnivå som vert nytta. Den av foreldra som har høgast utdanningsnivå definerer foreldras høgaste fullførte utdanning.

Todelt utdanningsprogram: Utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring er delt inn i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram.

Studieførebuande inkluderer følgjande utdanningsprogram: Idrettsfag, musikk dans og drama, studiespesialisering og frå hausten 2016 medium og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur.

Yrkesfag inkluderer følgjande utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, design og handverk, elektro og datateknologi (tidlegare elektrofag), helse- og oppvekstfag, medium og kommunikasjon (gamal ordning), naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel, teknologi- og industrifag (tidlegare teknikk og industriell produksjon), og frå hausten 2020 frisør, blomar, interiør og eksponeringsdesign, handverk design og produktutvikling, sal, service og reiseliv og informasjonsteknologi og medieproduksjon.

Fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse: Ein person reknast som å ha fullført og bestått den vidaregåande opplæringa med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og sveineprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personar som enten har avlagt eksamen eller er i gong med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandla som at dei har fullført og bestått vidaregåande opplæring. Sjå statistikken «Gjennomføring i vidaregåande opplæring» for nærare omtale av dei ulike fullføringskategoriane.

Status etter avslutta grunnskole, tilknyting til arbeid, utdanning og velferdsordningar: Status for den enkelte person sitt forhold til utdanning, arbeidsmarknad og ytingar. Status vert prioritert i følgjande rekkjefølge: Nåverande høgare utdanning (universitet- eller høgskole), nåverande lågare utdanning (grunnskole, vidaregåande skole eller fagskole), sysselsetting, om ein tek imot helserelaterte ytingar, andre ytingar, død/utvandra og anna. Prioriteringa av status er ulik prioriteringa av arbeidsmarknadsstatus i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger».

Forløp - barnevern

Forløp: utvikling i barnets tilstand over tid. Barnets forløp i barnevernet vil bestå av en rekke hendelser og intervaller mellom disse. For at noe skal defineres som forløp, må det ha den egenskapen å endres over tid, være entydig definert, samt ha dateringer for tilstandens start og slutt, eventuelt for endringer i tilstanden underveis. For eksempel vil alle tiltaksregistreringer for et barn i barnevernstjenesten utgjøre barnets tiltaksforløp i barnevernet.

Forløpsdata: bearbeidede data fra barnevernstjenesten, som har gjennomgått logiske og faglige tilpasninger/endringer og er organisert etter en valgt datamodell som tilfredsstiller krav for modellering av forløp. Forløpsdata utgjør til sammen en komplett tidslinje for barnets forløp i barnevernet, som gjør det mulig å følge individer, grupper av individer eller forløpstilfeller over tid, uavhengig av om disse tilhører samme eller ulike statistikkårganger. Les mer om forløp i Forløp i barnevernsdata, 2013 - 2019 (Beyrer, 2021) på SSB sine sider.

Fosterhjem: et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Les mer om ulike typer fosterhjem på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet’s (Bufdir) sine sider.

Fosterhjem utenom familie og nære nettverk: den vanligste type fosterhjem, der fosterforeldre er ikke i slekt med barnet og tilhører heller ikke barnets nære nettverk. Fosterforeldre samarbeider med barnevernstjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid.

Fosterhjem i familie og nære nettverk: et fosterhjem som er rekruttert blant barnets slekt eller nettverk.

Beredskapshjem: et fosterhjem som er engasjert for å ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akuttsituasjon. Et beredskapshjem er en familie med eller uten hjemmeboende barn hvor den ene voksne har oppdrag som omsorgsperson på fulltid. Beredskapshjemmet skal ha omsorgen for barn og unge i en kort periode inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til de flytter tilbake til foresatte.

Flytting: ei endring i type plasseringstiltak blir talt som ei flytting. Dersom eit barn kjem heim igjen for så å flytte til eit nytt plasseringstiltak blir dette talt som to flyttingar. Det er to unntak: første plassering utanfor heimen reknast ikkje som ei flytting, det same gjeld viss barnet returnerer heim utan det blir plassert utanfor heimen på nytt. Det statistiske grunnlaget SSB har gjer det umogleg å identifisere alle flyttingar heilt presist.

Plasseringstiltak: barnevernstiltak om institusjons- eller fosterhjemsplassering (tiltakskodene 1,2), i tillegg til dem som har et tiltak om bolig med oppfølging (tiltak 8.2). Se oversikt over tiltakskodene.

Antall år siden første plassering: hvor lenge siden barnet ble plassert utenfor hjemmet for første gang (etter første registrerte plasseringstiltak).

Observasjonsperiode: tidsperiode statistikken lages for. I forløpsstatistikken er det mulig å se alle dataene for en person tilbake til 2014. Det er derfor mulig å gjennomføre opptellinger tilbake i tid med utgangspunktet i statistikkåret: for siste året, to siste årene, te siste årene og så videre.