Barn og unge kommer inn i barnevernet gjennom en melding om bekymring for barnets situasjon. Meldingen kan gå videre til en undersøkelse. Denne kan avsluttes med at det gjøres vedtak om at tiltak skal iverksettes for å ivareta barn og unge. Innvandrere mottar i større grad hjelp fra barnevernet enn både norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre og øvrige barn og unge. Og dersom innvandrerne og de norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre har bakgrunn fra land i Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand er det enda mer vanlig at de får hjelp fra barnevernet enn om de har bakgrunn fra land i Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand I denne artikkelen beskriver vi barn og unge som er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (Steinkellner et al., 2023), og deres tilknytning til barnevernet. Disse to gruppene vil også bli sammenlignet med øvrige barn og unge, de som ikke har innvandrerbakgrunn.
Først vil vi se på utviklingen over tid ved å sammenligne årene 2002, 2012 og 2022 både for antall barn og unge i befolkningen og for antall med tiltak i barnevernet etter innvandrerbakgrunn. Vi skriver altså ikke om den store flyktningstrømmen fra 2015, som førte til flere innvandrere i barnevernet i de påfølgende årene. Tall som viser denne utviklingen, kan du se i figur 5 i denne artikkelen og i statistikkbanktabellene knyttet til SSBs barnevernsstatistikk. Så vil vi gå mer i detalj for situasjonen i 2022 med antall og rater for barn og unge med meldinger, undersøkelser og tiltak i barnevernet. Vi vil da også se nærmere på landbakgrunnen blant barn og unge med innvandrerbakgrunn ved hjelp av en todeling av landbakgrunner mellom EU/EFTA etc. og Afrika, Asia etc. Vi vil også se på fordeling på enkeltland for barn og unge med tiltak.
Barnevernslovens formål og virkeområde § 1-1. Lovens formål Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. § 1-2. Lovens virkeområde Loven gjelder for barn under 18 år. Tiltak etter §3-6 (Hjelpetiltak til ungdom over 18 år) kan iverksettes overfor ungdom inntil de har fylt 25 år. Loven gjelder for barn som har sitt vanlige bosted i Norge og oppholder seg her. Loven gjelder også for barn som oppholder seg i Norge når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette. Loven gjelder i tillegg for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne. Litt om alder: For meldinger til barnevernet og undersøkelser gjennomført av barnevernet er det aldersgruppen 0-17 år som er relevant. Etter fylte 18 år er det bare videreføring av tiltak barnevernet kan tilby. Fra 2021 ble den øvre aldersgrensen for videreføring av tiltak endret fra inntil 23 år til inntil 25 år.
Hvor mange barn og unge med innvandrerbakgrunn er det i befolkningen, og i barnevernet?
En stadig større andel av barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet har innvandrerbakgrunn. I 2022 hadde 29 prosent av barn og unge 0-24 år med tiltak fra barnevernet innvandrerbakgrunn. Dette var en økning fra 23 prosent i 2012 og 13 prosent i 2002. Tallene for 2002 og 2012 er for barn og unge i alderen 0-22 år.
Økningen i andelen barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet skyldes delvis den samtidige økningen av barn og unge med innvandrerbakgrunn i Norge i løpet av disse årene. I 2002 og 2012 hadde henholdsvis 8 og 14 prosent i aldersgruppen 0-22 år innvandrerbakgrunn, mens tilsvarende andel var 21 prosent i 2022. For 2022 ser vi på aldersgruppen 0-24 år fordi fra 01.01.2021 økte den øvre aldersgrensen for å videreføre tiltak fra barnevernet fra 23 til 25 år. Andelen med innvandrerbakgrunn i barnevernet var den samme også for aldersgruppen 0-24 år. I figur 1 er de absolutte tallene for barn og unge i befolkningen etter innvandrerbakgrunn.
I løpet av 2022 var det omtrent like mange innvandrere, 6 800, som norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, 6 900, som mottok tiltak fra barnevernet, se figur 2. Totalt var det 47 000 barn og unge i alderen 0-24 år som mottok tiltak. 14,4 prosent av disse var innvandrere og 14,6 prosent norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre. Ti år tidligere i 2012 var det noe flere innvandrere, 13,8 prosent, enn norskfødte med innvandrerforeldre, 9,7 prosent, som mottok barnevernstiltak i løpet av året. Også tilbake i 2002 var det noe flere innvandrere med 7,6 prosent, enn norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, med 5,1 prosent.
I figur 2 ser vi også et annet viktig utviklingstrekk for barn og unge med barnevernstiltak: Det totale antallet barn og unge med barnevernstiltak er redusert fra 53 200 til 47 000 i perioden 2012 til 2022. Denne nedgangen har kommet i årene etter 2017 og har vært sterkest fra 2020.
I løpet av 2022 var det som nevnt totalt 47 000 barn og unge i alderen 0-24 år som mottok tiltak. Dette er hele 7 prosent færre enn året før. Denne nedgangen var noe større blant barn og unge uten innvandrerbakgrunn, 8 prosent, enn blant de med innvandrerbakgrunn, der det var 5 prosent færre barn og unge som mottok barnevernstiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at selv om andelen med innvandrerbakgrunn i barnevernet øker, så er det en reduksjon i antallet barn og unge med innvandrerbakgrunn de siste årene. Med noe ulik utvikling i løpet av perioden i de to gruppene, se figur 5. Blant innvandrere har antallet barn og unge med barnevernstiltak gått nedover siden 2017, mens blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre har antallet holdt seg nokså stabilt fra 2019 med en større nedgang fra 2021 til 2022.
Alderssammensetningen blant barn og unge med innvandrerbakgrunn
Det kan være nyttig å ha et bilde av hvordan de to gruppene med innvandrerbakgrunn har forskjellig alderssammensetning. Mens antall innvandrere øker med alderen, er det motsatt blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, inntil kullet av 5-åringer. Blant de yngste norskfødte barna med innvandrerforeldre blir kullene mindre. Ved utgangen av 2022 var 5-åringene det største kullet, de yngre kullene er nokså jevnstore med unntak av 0-åringene som er et noe mindre kull som figur 3 viser.
En sak i barnevernet starter som oftest med en melding til barnevernet. Barnevernet har da en uke på seg til å vurdere om denne kan henlegges eller om barnevernet skal starte en nærmere undersøkelse. En undersøkelse skal gjennomføres innen 3 måneder, og avsluttes enten ved henleggelse eller det settes i gang tiltak. Tiltak fra barnevernet kan være alt fra råd og veiledning, plass i barnehage og støttekontakt til plassering i fosterhjem eller institusjon. Tiltak fra barnevernet kan videreføres etter at barnet fyller 18 år. Da kalles det ettervern. Fra 2021 er alderen for videreføring av tiltak hevet fra inntil 23 år til inntil 25 år.
Oftere meldinger til barnevernet blant innvandrere
Barnevernet mottar meldinger om barn inntil de fyller 18 år. Alle tall for meldinger er derfor for aldersgruppen inntil 18 år. I 2022 var det totalt 43 500 barn med melding. Av disse var 5 500 innvandrere og 8 100 norskfødte med innvandrerforeldre. Det er verdt å merke seg at mens antallet for barn og unge med tiltak er nokså likt i de to gruppene, er det i løpet av 2022 mange flere norskfødte barn med melding enn innvandrere med melding. Ser vi på ratene for barn med melding er den størst blant innvandrere: 64 per 1 000 i alderen 0-17 år hadde melding i 2022. For norskfødte barn med innvandrerforeldre var raten 52 per 1 000, mens det blant øvrige barn var enda mindre vanlig med melding i barnevernet: 33 per 1 000 var raten for denne gruppen.
Figur 4 viser at det var små forskjeller i ratene for meldinger mellom aldersgruppene innenfor hver av gruppene norskfødte barn med innvandrerbakgrunn og øvrige barn uten innvandrerbakgrunn for 2022, med unntak av de aller yngste barna. I alderen 0-2 år er det langt færre meldinger per 1 000 barn enn i de andre aldersgruppene.
Også blant innvandrere er raten i den yngste aldersgruppen betydelig mindre enn i de andre aldersgruppene. Den er også mindre enn blant norskfødte barn med innvandrerforeldre i alderen 0-2 år. Blant innvandrere er det en jevn stigning i raten med melding fra barnevernet med økende alder. Som vi så i befolkningspyramiden, figur 3, så øker også antall barn og unge som har innvandret med alderen. De yngste kullene er nokså små sammenlignet med de eldste.
Ratene for barn med melding per 1 000 barn for de eldste aldersgruppene er størst blant innvandrere, mens de største ratene blant de yngste barna under 6 år, er blant norskfødte barn med innvandrerforeldre (se figur 5).
Om du har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. eller EU/EFTA etc. har stor betydning for hvor vanlig det er å ha melding i barnevernet. Figur 5 viser betydelig større rater med meldinger både blant innvandrere og norskfødte barn med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. sammenlignet med dem som har bakgrunn fra EU/EFTA etc. Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. er det omtrent like vanlig som blant øvrige barn å ha melding i barnevernet i alderen 0-12 år. For 13-17-åringene er raten en god del større blant alle norskfødte barn med innvandrerforeldre enn blant øvrige barn.
Halvparten av innvandrerbarna som er registrert med melding hos barnevernet i 2022 var registrert med familie som innvandringsgrunn. 44 prosent har flukt som innvandringsgrunn. Resten har ikke registrert innvandringsgrunn.
Infografikken forteller hvordan en sak i barnevernet forløper: Barn med melding (må vurderes i løpet av en uke) - Undersøkelser avsluttet (undersøkelsen må avsluttes innen 3 måneder)– Barn og unge med barnevernstiltak (mange ulike tiltak i barnevernet). Videre viser grafikken hvordan rater per 1 000 for hver av hendelsene i en barnevernssak har utviklet seg over tid, fra 2013 til 2022, for barn med ulik innvandrerbakgrunn. Rater per 1 000 for barn med melding (0-17 år), undersøkelser avsluttet (0-17 år) og barn og unge med barnevernstiltak (0-24 år). Innvandrere har de største ratene. Norskfødte barn med innvandrerforeldre har litt mindre rater enn innvandrere for melding og undersøkelser, og en god del mindre for tiltak. Øvrige barn og unge har de minste ratene. Grafikken viser også rater for aldersgrupper og etter todelt landbakgrunn for 2022. Den viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har større rater enn innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. Den siste gruppen med bakgrunn fra EU/EFTA etc. er ofte på omtrent samme nivå som øvrige barn og unge.
Undersøkelser oftere henlagt blant norskfødte barn med innvandrerforeldre
Dersom en melding ikke henlegges, skal det startes en undersøkelse som barnevernet skal gjennomføre i løpet av tre måneder. Ved avslutningen av en slik undersøkelse kan konklusjonen være at det iverksettes barnevernstiltak eller at saken henlegges av ulike årsaker. Det ble konkludert i alt 37 000 undersøkelser i løpet av 2022. Av disse gjaldt 4 500 innvandrere og 7 200 norskfødte barn med innvandrerforeldre. Figur 5 viser at ratene var 55 avsluttede undersøkelser per 1 000 innvandrer, 47 per 1 000 norskfødte barn med innvandrerforeldre og 28 blant øvrige barn.
Er det forskjeller mellom barn og unge med ulik innvandrerbakgrunn i hvor stor grad undersøkelser konkluderes med at det må iverksettes tiltak? I figur 6 ser vi at i 2022 var andelen der det ble konkludert med at tiltak skulle iverksettes størst blant øvrige barn, etterfulgt av innvandrerbarn. For norskfødte barn med innvandrerforeldre var andelen noe mindre. For denne gruppen var andelen som ble henlagt fordi parten (barnet - familien) ikke ønsket tiltak noe større enn i de to andre gruppene. Men også barnevernstjenestene henla etter egen vurdering i større grad undersøkelser blant norskfødte barn med innvandrerforeldre, både sammenlignet med innvandrerbarn og øvrige barn.
Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. er både antall undersøkelser avsluttet per 1 000 og fordelingen mellom de ulike konklusjonene av undersøkelsen ganske lik øvrige barn. Mens det blant norskfødte barn med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. er hele 55 per 1 000 som hadde avsluttet undersøkelse fra barnevernet i løpet av 2022. Det vil si at det er vanligere med undersøkelse blant norskfødte barn med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. enn blant innvandrere fra EU/EFTA etc. Aller vanligst er det blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., der 63 per 1 000 hadde en avsluttet undersøkelse i barnevernet i løpet av 2022.
Like mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med barnevernstiltak
Det var 6 800 innvandrere og 6 900 norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre blant de 47 000 barn og unge som fikk barnevernstiltak i 2022. Det vil si at de aller fleste barn og unge med barnevernstiltak ikke har innvandrerbakgrunn. 7 av 10 var i gruppen øvrige barn og unge. Men ratene som viser hvor vanlig det er med tiltak blant barn og unge med ulike innvandrerbakgrunner viser at 33 per 1 000 innvandrere (0-24 år) mottok tiltak ved utgangen av 2022 (se figur 5). Det vil si at det er mer vanlig blant innvandrere å ha barnevernstiltak enn både blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, der 25 per 1 000 har tiltak, og øvrige barn og unge, der raten er 18 per 1 000. Det er flere årsaker til at innvandrere oftere har tiltak, blant annet alder. Det er generelt mer vanlig med tiltak jo eldre du blir. Unntaket er de eldste over 18 år, unge med ettervern. Blant innvandrere er årskullene større med økende alder, se figur 3, og det fører til at en større andel er i alderen der det er mer utbredt med barnevernstiltak. Også det at barnevernet har et spesielt ansvar for enslige mindreårige flyktninger, som over 20 prosent av innvandrerne med barnevernstiltak i løpet av året var i 2020 (Sky, 2022), gjør at det er mer vanlig blant innvandrere å motta tiltak.
Barnevernstiltak kan være veldig mye forskjellig både i omfang og i hvor lenge det varer. Et tiltak kan vare fra 1 dag til 24 år og det er stor variasjon i hvor inngripende det er i livet til barn og familie. Vi ser på bruk av de ulike tiltakene seinere i artikkelen – men disse tallene sier ikke så mye om omfanget av tiltakene. I SSBs statistikk viser vi alle tiltak som er i gang i løpet av året – mens meldinger og undersøkelser oftere skjer bare en gang og er av kort varighet.
Barn og unge som selv har innvandret til Norge kommer i all hovedsak som flyktninger eller for familiegjenforening. Blant barn og unge som har innvandret og som mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2022 har 53 prosent flukt som innvandringsgrunn og 42 prosent er familieinnvandrere. De resterende 5 prosentene er i hovedsak ikke registrert med innvandringsgrunn.
Mest vanlig med tiltak fra barnevernet blant innvandrere fra Afrika, Asia etc.
I hvor stor grad barn og unge mottar tiltak fra barnevernet ser ut til å være mer knyttet til landbakgrunn enn innvandrerbakgrunn. Figur 5 viser at det er større forskjeller mellom barn og unge med landbakgrunn fra EU/EFTA etc. eller Afrika, Asia etc., enn mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. For barn og unge som har innvandret fra EU/EFTA etc. og norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. er ratene med tiltak nokså like. Dette er ganske likt som for øvrige barn og unge. Ratene er henholdsvis 15 blant innvandrere fra EU/EFTA etc., 13 blant norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. og 18 blant øvrige barn og unge, per 1 000 barn og unge i hver av gruppene.
Blant barn og unge med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. er det større rater med barnevernstiltak. Aller størst er ratene blant barn og unge som har innvandret selv, 42 per 1 000 innvandrere fra land i Afrika, Asia etc. i alderen 0-24 år mottok tiltak ved utgangen av 2022. Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. er raten en del lavere: 29 per 1 000 barn og unge.
I figur 5 ser vi at det er i aldersgruppen 13-17 år at det er mest vanlig å motta tiltak fra barnevernet. Dette gjelder uansett innvandrerbakgrunn. Forskjellene mellom aldersgruppene er størst blant innvandrere, og større blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre enn blant øvrige barn og unge med barnevernstiltak. Det er også i aldersgruppen 13-17 år vi finner de fleste plasserte barna, de som ikke bor i sin opprinnelige familie, og det er også i denne aldersgruppen det er mest vanlig å være plassert uansett innvandrerbakgrunn.
For den eldste aldersgruppen, 18-24 år, kan tiltak videreføres for barn og unge som allerede er i barnevernet før de fyller 18 år. Dette som ofte blir omtalt som ettervern, har blitt mer vanlig, og kan fra 2021 videreføres helt til den unge fyller 25 år. Tallene for 2022 viser at av 8 100 unge i alderen 18-24 som mottok barnevernstiltak var 2 350 innvandrere. Dette er en andel på 29 prosent av alle i aldersgruppen. 650 var norskfødte med innvandrerforeldre, en andel på 8 prosent.
Det er også mest vanlig med ettervern blant innvandrerne, 26 per 1 000 hadde tiltak, mens 16 per 1 000 norskfødte unge med innvandrerforeldre og bare 10 per 1 000 blant øvrige barn og unge mottok ettervernstiltak.
Flest innvandrere med tiltak har bakgrunn fra Afghanistan
Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som mottok tiltak fra barnevernet har bakgrunn fra en rekke ulike land. Ved utgangen av 2022 var det i absolutte tall flest innvandrere fra Afghanistan, Syria, Eritrea og Somalia som mottok barnevernstiltak. Men det var mest vanlig, målt i antall per 1 000, å motta tiltak blant innvandrere fra Afghanistan, fulgt av Iran, Etiopia og Eritrea. I mange østeuropeiske land har det norske barnevernet blitt debattert. I figur 7 ser man at sammenlignet med andre land er det nokså små rater for barn og unge med tiltak med bakgrunn fra land som Russland, Latvia, Litauen, Romania og Polen.
Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre var det ved utgangen av 2022 flest barn og unge med tiltak fra landene Somalia, Irak, Pakistan, Vietnam, Afghanistan og Polen i aldersgruppen 0-24 år. I figur 8 ser vi at med unntak av Polen er også ratene med tiltak nokså store for landene som har flest barn og unge med tiltak i absolutte tall.
Det kom omtrent 30 000 personer fra Ukraina til Norge i løpet av 2022. Ved utgangen av 2022 bodde det 13 580 ukrainere i alderen 0-24 år, den aldersgruppen som barnevernet retter seg mot, i Norge. Ukraina er langt nede på listen blant land, både for antall barn og unge med tiltak og raten for tiltak. Dette kan ses i sammenheng den korte tiden de fleste av dem har vært i Norge ved utgangen av 2022. Det var 200 barn og unge med tiltak i løpet av 2022 og 164 som mottok tiltak per 31.12.2022. Mer enn halvparten av disse hadde et plasseringstiltak, flest i tiltaket “Bolig med oppfølging”. Raten som mottok tiltak blant barn og unge fra Ukraina var 12 per 1 000 ved utgangen av 2022, er dette langt mindre enn blant alle innvandrere, der 33 per 1 000 barn og unge mottok tiltak. Raten er også mindre enn blant innvandrere fra EU/EFTA etc. der 15 per 1 000 mottok tiltak.
Svært mange som har innvandret fra Ukraina og som mottar barnevernstiltak er i aldersgruppen 18 år og eldre. Det er også flere i alderen 13-17 år enn under 13 år. Siden de i alderen over 13 år dominerer er det tiltakene “Økonomisk hjelp” og “Bolig med oppfølging” som er klart mest brukt av ukrainske barn og unge i barnevernet. I tillegg til de mest vanlige tiltakene i barnevernet, “Ansvarsgruppe” og “Råd og veiledning, er “Fosterhjem i familie og nære nettverk” et mye brukt tiltak. Disse tallene er for alle barn og unge fra Ukraina som mottok barnevernstiltak i 2022. En del av disse har kommet til Norge før krigsutbruddet i 2022.
Ulike barnevernstiltak – ulik bruk etter innvandrerbakgrunn?
Barnevernet har mange forskjellige tiltak tilgjengelige for å hjelpe barn og unge som trenger det. Ratene i dette avsnittet er beregnet for tiltak mottatt i løpet av året. Det er klare forskjeller mellom de to innvandrergruppene for mange av barnevernstiltakene. “Økonomisk hjelp” og “Økonomisk hjelp til egen bolig/hybel”, samt plasseringstiltaket “Bolig med oppfølging”, er alle tiltak som er mest brukt blant innvandrere. Størst forskjeller er det for "Økonomisk hjelp”. Mens 26 per 1 000 blant innvandrerne mottok “Økonomisk hjelp” var det tilsvarende 10 per 1 000 blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, og minst blant øvrige barn og unge med 6 per 1 000 i løpet av 2022. Det er ikke unaturlig siden analyser av både lønn (Bye, 2023) og inntekt (Omholt, 2023) viser at både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har lavere lønns- og inntektsnivå enn den øvrige befolkningen.
“Besøkshjem” blir gitt både til barn og unge som er plasserte av barnevernet, og som tiltak til barn og unge som fortsatt bor hjemme i sin opprinnelige familie. “Besøkshjem” er et mye brukt tiltak, og ett av tiltakene som er omtrent like vanlig blant innvandrere, norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre og øvrige barn og unge.
For tiltak som er rettet mot bestemte aldersgrupper som plass i “Barnehage” og “SFO/Aktivitetsskole” er også forskjellene mindre. Spesielt “SFO/Aktivitetsskole” er like vanlig blant barn i alderen 6-10 år enten de er innvandrere eller norskfødte barn med innvandrerforeldre. Nesten 10 per 1 000 i hver av gruppene mottok tiltaket. Også blant øvrige barn er dette et mye brukt tiltak som 8 per 1 000 barn i alderen 6-10 år mottok. Tiltaket “Barnehage” som er rettet mot aldersgruppen 0-6 år var det noe mer vanlig at norskfødte barn med innvandrerforeldre mottok enn øvrige barn, omkring 5 per 1 000, mens i underkant av 4 per 1 000 innvandrere i alderen 0-6 år mottok “Barnehage” som tiltak fra barnevernet.
Fosterhjem er det mest brukte plasseringstiltaket
Vi vil nå se nærmere på de mest inngripende barnevernstiltakene: Plasseringstiltakene som medfører flytting av barn og unge fra deres opprinnelige hjem og familie. For å sammenligne for ulike barnevernstiltak i de ulike gruppene bruker vi fortsatt rater. Ratene for plasseringstiltakene er beregnet for tiltak ved utgangen av året og befolkningstall fra samme tidspunkt.
I alt 13 000 barn og unge i alderen 0-24 år var plasserte av barnevernet ved utgangen av 2022. Vel 7 av 10 av de plasserte tilhørte gruppen øvrige barn og unge, mens det var 2 250 innvandrere og 1 450 norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre som hadde plasseringstiltak fra barnevernet. Det er likevel mye mer vanlig å ha plasseringstiltak blant barn og unge som er innvandrere, 15 per 1 000. 8 per 1 000 norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, og 7 per 1 000 øvrige barn og unge var plasserte.
Plasseringstiltakene som barnevernet benytter deler vi her inn i følgende kategorier: Fosterhjem, Bolig med oppfølging, Barnevernsinstitusjon, og Beredskapshjem/Midlertidig hjem. Figur 9 viser at Fosterhjem er klart mest brukt blant norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige barn og unge, omtrent 8 av 10 som var plasserte i disse gruppene bodde i Fosterhjem.
Blant innvandrere er “Bolig med oppfølging” nesten like vanlig som Fosterhjem som plasseringssted. Tiltaket er mye mer vanlig blant innvandrere enn både norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige unge, som figur 9 viser. “Bolig med oppfølging” inkluderer også bofellesskap, som er et vanlig plasseringssted å tilby innvandrere, også enslige mindreårige flyktninger, for mange kommuner. Barnevernet har ansvaret for enslige mindreårige som er under 15 år når de kommer til Norge. De plasseres først på et omsorgssenter for mindreårige i regi av Bufetat. Deretter bosettes de i en kommune. Organiseringen er ulik i kommunene og det kan være andre kommunale instanser enn barnevernet som har ansvaret. Alle enslige mindreårige flyktninger som har et vedtak om tiltak etter barnevernsloven, er med i SSBs barnevernsstatistikk og dette bidrar til de høye ratene blant innvandrere.
De aller fleste innvandrerne som mottok tiltaket “Bolig med oppfølging” ved utgangen av 2022 kom fra Afghanistan. Også blant innvandrere fra Eritrea, Syria og Ukraina er det et stort antall som bor i “Bolig med oppfølging”. Dette er de samme landene som flest enslige mindreårige kom fra ved inngangen til 2023, ifølge den siste rapporten fra SSB om enslige mindreårige flyktninger (Kirkeberg & Lunde, 2024)
Dersom vi ser på fordelingen mellom ulike aldersgrupper, blir bildet noe mer nyansert. Figur 10 viser at blant de minste barna, 0-5 år, er ratene plasserte barn størst blant øvrige barn, fulgt av norskfødte barn med innvandrerforeldre og den minste raten er blant innvandrerbarn. For barn i alderen 6-12 år er ratene plasserte nesten helt like, med størst rate blant norskfødte barn med innvandrerforeldre. Det er først blant ungdom i aldersgruppene 13-17 år og 18-24 år at innvandrere i større grad mottar plasseringstiltak, fulgt av norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre. Blant de eldste er andel plasserte minst blant øvrige barn og unge.
Fosterhjem i eller utenom familie og nære nettverk
Fosterhjem kan deles inn i kategoriene: Fosterhjem i familie og nære nettverk og Fosterhjem utenom familie og nære nettverk. Barnevernet har over tid hatt en målsetning om å øke andelen som er plassert i familie og nettverk. Har ulik innvandrerbakgrunn noen betydning for bruken av disse to typene fosterhjem?
Blant innvandrere bodde 1,9 per 1 000 i et fosterhjem knyttet til familie og nære nettverk ved utgangen av 2022. Raten var omtrent den samme blant øvrige barn og unge med 2,0 per 1 000, mens den var minst blant norskfødte med innvandrerforeldre med 1,0 per 1 000. Også i fosterhjem utenom familie og nære nettverk er raten størst for innvandrere med 4,3 per 1 000. Andelen er omtrent like stor, 4,2 per 1 000, blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, og minst blant øvrige barn og unge med 3,7 per 1 000. Fosterhjem utenom familie og nære nettverk er altså mest vanlig blant innvandrere, og fosterhjem i familie og nære nettverk er nesten like vanlig blant innvandrere som øvrige barn og unge. Noe overraskende finner vi den minste raten for fosterhjem i familie og nettverk blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det er jo nærliggende å tenke at denne gruppen har et større nettverk enn innvandrere siden familiene har vært lengre i Norge.
Blant innvandrere er det flest fra Syria som bor i fosterhjem i familien, men også mange fra Afghanistan og Eritrea. Vanligst er det derimot for innvandrere fra Uganda, Vietnam og Brasil å bo i fosterhjem i familie og nære nettverk. Det er flest fra Afghanistan som er plasserte i fosterhjem utenom familie og nettverk, fulgt av innvandrere fra Eritrea og Syria ved utgangen av 2022. Mens de største ratene var blant innvandrere fra Nigeria, Uganda og Vietnam.
Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre er det som sagt klart flest, også i antall, som bor i fosterhjem utenom familie og nettverk: Omtrent 8 av 10 av dem som bor i fosterhjem. Det er flest, i absolutte tall, norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre fra Somalia, Vietnam eller Irak som har fosterhjem utenom familie og nettverk. Når det gjelder fosterhjem i familie og nettverk er det flest med innvandrerforeldre fra Somalia.
Oppsummering
Andelen med innvandrerbakgrunn i befolkningen har økt betydelig i perioden fra 2002 til 2022. Dette ser man igjen i andelen med innvandrerbakgrunn i barnevernet som har økt fra 13 prosent i 2002, via 23 prosent i 2012, til 29 prosent i 2022. De siste årene har det vært en generell nedgang i aktiviteten i barnevernet og også antall innvandrere og norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre med barnevernstiltak er færre i 2022 enn året før, selv om andelen har økt.
Også ratene med tiltak har gått ned for alle gruppene. Størst er nedgangen blant innvandrere der 33 per 1 000 i aldersgruppen 0-24 år mottok barnevernstiltak ved utgangen av 2022, ned fra 40 per 1 000 i 2021. Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre var det 25 per 1 000 som mottok tiltak, ned fra 27 per 1 000. Blant øvrige barn og unge var det 18 per 1 000, ned fra 20 per 1 000 ved utgangen av 2021. I tillegg til nedgangen viser ratene at det er mest vanlig å motta barnevernstiltak blant innvandrere, deretter følger norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre, og minst vanlig blant øvrige barn og unge.
Også for plasseringstiltak viser ratene at det er mye mer vanlig å være plassert for innvandrere enn for norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre og øvrige barn og unge, der ratene er nokså like.
Men når vi deler innvandringskategoriene i landbakgrunn, EU/EFTA etc. eller Afrika, Asia etc., får vi et mer sammensatt bilde. Ratene for barn med melding og for undersøkelser i barnevernet er betydelig større for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn for øvrige barn. Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre med bakgrunn i EU/EFTA etc. er ratene med melding og undersøkelse omtrent på samme nivå som blant øvrige barn. Innvandrere fra EU/EFTA etc. har litt større rater.
Når det gjelder tiltak fra barnevernet så er det slik at norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. har den minste raten med tiltak, nest følger innvandrere fra EU/EFTA etc., mens øvrige barn og unge har en litt større rate. Norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. følger så, og innvandrere fra Afrika, Asia etc. har den klart største raten for barn og unge med tiltak fra barnevernet.
Det er forskjeller i hvilke tiltak som brukes mest i de ulike innvandringskategoriene. “Økonomisk hjelp” og “Bolig med oppfølging” er veldig vanlig blant innvandrere, og mye mer vanlig enn i de to andre gruppene. Det henger blant annet sammen med alder og livssituasjon for innvandrere. Det er flere unge og enslige mindreårige i denne gruppen.
Referanser
Barnevernsloven 2021, https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2021-06-18-97
Bye, K.S. (2023). Hvor mye tjener innvandrere? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hvor-mye-tjener-innvandrere
Dyrhaug, T. & Sky, V. (2015). Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012. (Rapporter 2015/16.) Statistisk sentralbyrå.. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/barn-og-unge-med-innvandrerbakgrunn-i-barnevernet-2012
Kalve, T. (2004). Kapittel 15. Innvandrerbarn i barnevernet: Status i 2002, og endring etter 1995. I Østby, L. (2004) Innvandrere i Norge -Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del 2 Levekår. (Notater 2004/66) Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200466/notat_200466.pdf
Kirkeberg, M.I. & Lunde, H (2024). Enslige mindreårige flyktninger 1996–2022 Demografi, utdanning, arbeid og inntekt (Rapporter 2024/10.) Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/enslige-mindrearige-flyktninger-19962022
Omholt, E. L. (2023). Sterkere inntektsvekst blant innvandrere og deres barn. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/sterkere-inntektsvekst-blant-innvandrere-og-deres-barn
Sky, V. (2022). Kapittel 7. Barnevern. I Kirkeberg, M.I., Lunde, H. og Sky, V. (2022). Enslige mindreårige flyktninger 1996-2020. Demografi, utdanning, arbeid, inntekt og barnevern. Rapporter 2022/20. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/enslige-mindrearige-flyktninger-1996-2020
Statistisk sentralbyrå, Barnevernsstatistikk https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/barne-og-familievern/statistikk/barnevern
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Statistikkbanktabellene brukt i denne artikkelen:
