De som får førsteønske, har større sjanse for å fullføre videregående

Det er store forskjeller i gjennomføring av videregående opplæring mellom ulike elevgrupper og utdanningsprogram. SSBs offisielle statistikk viser at fullføringsgraden blant elever som starter på studieforberedende, er betydelig høyere enn blant elever på yrkesfag. Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006, var det bare 74 prosent av elevene på studieforberedende som fullførte på normert tid. Syv år senere var andelen steget til 79 prosent. For elever på yrkesfag har andelen som fullfører, økt fra 42 til 48 prosent i samme periode.

I denne artikkelen vil vi se på hvilken betydning det å komme inn på det utdanningsprogrammet og den skolen man ønsker, har å si for om man fullfører eller ikke. Hvordan påvirkes sannsynligheten for å fullføre dersom man kommer inn på sitt andre eller tredje ønske sammenlignet med førstevalget? For hvem har førstevalget mest å si for gjennomføringen? Vil det å få innfridd ønsket skole kompensere for å ikke komme inn på ønsket utdanningsprogram?

Vi vet fra en rekke studier at tidligere skoleprestasjoner, ofte uttrykt gjennom grunnskolepoeng, er den viktigste direkte faktoren for om elevene gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Karakterer er ofte et uttrykk for uobserverbare egenskaper vi tror påvirker fullføring, som kognitive evner, støtte hjemmefra, innsatsvilje, osv. I tillegg vet vi at blant annet kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for gjennomføring – sistnevnte også gjennom indirekte effekt på elevenes resultater. Det kan også være andre forhold som påvirker fullføringsgraden, som for eksempel trivsel, kvalitet på skolen, læreren, osv. Denne artikkelen har ikke som ambisjon å avdekke årsakssammenhenger mellom fullføring og enkelte elevkjennetegn, men heller vise korrelasjonen mellom dem.

Flesteparten får oppfylt førstevalget

Av de elevene som startet i Vg1 i perioden 2010-2013, fikk nesten 88 prosent innfridd sitt førsteønske om utdanningsprogram, mens 81,5 prosent fikk innfridd førsteønske om skole. En noe mindre andel, 76 prosent, fikk innfridd førsteønsket om både utdanningsprogram og skole. Fordelt etter utdanningsprogram ser vi at en større andel søkere på studieforberedende enn på yrkesfag kommer inn der de aller helst vil, henholdsvis 91 og 85 prosent.

Det å få oppfylt første ønske er nært knyttet til prestasjoner i grunnskolen. Hvis det er flere elever enn ledige plasser på det enkelte utdanningsprogram, er det elever med de beste karakterene som får plassen først. De som derimot har dårlige karakterer, kommer oftere ikke inn der de ønsker.

I analysene ser vi først og fremst på ønsket om utdanningsprogram, men vi kontrollerer for ønske om skole i noen av modellene. En liten andel av utvalget finner vi ikke på søker- eller ønskefilene, noe som trolig skyldes at elevene søkte etter fristen, og derfor ikke er kommet med i førsteinntaket. I tillegg er det noen som har startet på et annet utdanningsprogram enn det de har søkt på. De siste to gruppene har status «ukjent» på ønskenummer og holdes utenfor vår empiriske analyse.

Tabell 1. Innfrielse av utdanningsprogram og/eller skole, etter prioritert ønske

Til tabellen

Mange som ikke får sitt førsteønske, bruker lengre tid

Av de totalt 260 000 elevene som startet i videregående i 2010-2013, var det 62,5 prosent som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. Men det er stor forskjell i fullføringsgrad mellom dem som startet på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, henholdsvis 77 og 47 prosent. Andelen som fullfører, øker hvis elevene får lengre tid, og da spesielt for dem som har startet på yrkesfag. Fullføringsgraden målt etter fem/seks år økte til 67 prosent for dem som startet på yrkesfag, og til 87 prosent for elever som startet på studieforberedende.

Felles for begge gruppene er at fullføringsgraden synker, og andelen som slutter øker, når elevene starter på et utdanningsprogram lenger nede på ønskelisten. I figur 1 vises andeler elever som har oppnådd fullverdig kompetanse eller sluttet i løpet av (utvidet) normert tid. Andelen elever som etter fem/seks år hadde en annen fullførtstatus, for eksempel fortsatt holder på eller har oppnådd deler av kompetansen, er holdt utenfor for å forenkle oversikten. 79 prosent av dem som starter på studieforberedende utdanningsprogram og får førsteønsket sitt, fullfører på normert tid. Denne andelen synker imidlertid med nær 11 prosentpoeng for dem som får sitt andre ønske, og ytterligere 8 prosentpoeng for elevene som starter på tredje ønske eller lavere. Analysen vår kan imidlertid ikke si noe om når disse elevene ville fullført om de hadde kommet inn på førstevalget.

Blant dem som starter på yrkesfag, er andelen elever som gjennomfører gjennomgående mindre, uansett hvilket ønske de får innfridd. Fullføringsgraden på normert tid er som forventet høyest hos dem som får oppfylt sitt førsteønske, 49 prosent, og synker med over 12 prosentpoeng for dem som ikke får det. Hver fjerde elev som starter på yrkesfag og ikke får oppfylt sitt første ønske, slutter underveis. Samtidig observerer vi at andelen som fullfører på mer enn normert tid, varierer svært lite med ønske. Dette kan tyde på at elevene enten bruker lengre tid, venter på læreplass eller velger å begynne på et annet utdanningsprogram.

For å kunne måle hvordan innfrielse av ønsket utdanningsprogram påvirker gjennomføring, har vi avgrenset analysen ved å se på andelen elever som oppnår studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. På denne måten omfatter analysen i større grad elever som følger planlagt progresjon, og det er større samsvar mellom utdanningsprogrammet man starter på og sluttkompetansen. Det er allikevel viktig å peke på at en god del elever, hele 20 prosent, som startet på yrkesfag, avslutter med studiekompetanse. Dette kan være elever på utdanningsprogram som har innebygd studieforberedende løp – medier og kommunikasjon og naturbruk – eller elever som tar et tredje påbyggingsår, altså påbygg Vg3.

Ønsker betyr mindre for fullføring når vi tar hensyn til grunnskolepoeng

I likhet med andre studier finner også vi at det å komme inn på førsteønsket øker sannsynligheten for å fullføre på normert tid. Vi vet samtidig at karakterer fra grunnskolen har en sammenheng med inntak til videregående, og vil derfor påvirke fullføringen både direkte (kunnskap) og indirekte (større sjanse for å komme inn på ønsket utdanningsprogram). Ikke overraskende finner vi at ønskene om utdanningsprogram blir mindre «viktige» for fullføring når vi kontrollerer for grunnskoleresultater.

Det er viktig å nevne at det er stor forskjell i (tidligere) prestasjoner blant elevgrupper på studieforberedende og yrkesfag. Vi kan stille opp samtlige elever etter antall grunnskolepoeng og dele dem i to like store grupper – lav (1. og 2. (kvartil) og høy (3. og 4. kvartil). 75 prosent av elevene som startet på studieforberedende, befinner seg i høy-gruppa, mens tilsvarende andel blant yrkesfagelever er 24 prosent. Dette forklarer både lavere andel som fullfører på normert tid og en større andel som ikke får oppfylt sitt første ønske blant yrkesfagelever.

Vi har kjørt separate analyser for studieforberedende og yrkesfag og finner for begge grupper at det å ikke komme inn på førsteønsket minsker sannsynligheten for å fullføre. Det å få innfridd andreønsket istedenfor førsteønsket forbindes med lavere sannsynlighet for å fullføre både på studieforberedende og yrkesfag, henholdsvis 11 og 12 prosentpoeng. Sannsynligheten endrer seg ikke nevneverdig med kontroll for kjønn, innvandringskategori, foreldrenes utdanningsnivå eller alder.

Tabell 2. Regresjonsanalyse av sammenheng mellom ønsket utdanningsprogram og gjennomføring blant elevene som starter på studieforberedende utdanningsprogram

Til tabellen

På studieforberedende ser vi at sannsynligheten for å fullføre reduseres med 19 prosentpoeng for dem som får innfridd tredjeønsket eller lavere, sammenlignet med dem som får førsteønsket. Som vist i tabell 2 blir sammenhengen mellom ønsket utdanningsprogram og fullføring noe mindre når modellen tar hensyn til elevenes kjønn og alder, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå.

Effekten av samtlige kjennemerker blir imidlertid betydelig lavere når vi i modellene 6S og 7S inkluderer grunnskolepoeng. Sammenhengen mellom ønske og fullføring er fremdeles statistisk signifikant, men mye svakere. Dette samsvarer med funn hos Markussen m.fl. (2008). Både på yrkesfag og studieforberedende halveres utslagene i den estimerte sannsynligheten for å fullføre på normert tid fra modell 5 til 6. I tillegg til at effekten på fullføring er lavere blir forskjellen mellom andre og tredje ønsket mindre. Grunnskolepoeng har en langt sterkere sammenheng med fullføring enn ønsket utdanningsprogram. For eksempel er sannsynligheten for å fullføre 50 prosentpoeng lavere hos elever som mangler eller har mindre enn 34 grunnskolepoeng, sammenlignet med dem som har 40-46 grunnskolepoeng.

Læreplass er viktigst for fullføring på yrkesfag

I de første modellene for yrkesfag er ikke forskjellen mellom andre og tredje ønske like markant som for studieforberedende. Det å få innfridd ens andreønske gir 12 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å fullføre, mens å få oppfylt tredjeønske (eller lavere) gir 14 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å fullføre – sammenlignet med førsteønske. Også på yrkesfag halveres utslagene elevenes ønsker har på fullføring idet vi kontrollerer for grunnskolepoeng.

Tabell 3. Regresjonsanalyse av sammenheng mellom ønsket utdanningsprogram og gjennomføring blant elevene som starter på yrkesfaglig utdanningsprogram

Til tabellen

Når vi tar hensyn til om yrkesfageleven har søkt og er i videregående fagopplæring, blir sammenhengen mellom fullføring og ønske enda svakere. Naturlig nok er det å få læreplass avgjørende for å fullføre på normert tid. Modellen viser at det er større sannsynlighet for å fullføre blant elever som har fått læreplass i bedrift eller tilbud om alternativ Vg3 i skolen, henholdsvis 39 og 12 prosentpoeng, sammenlignet med dem som har søkt og ikke fått læreplass eller alternativt tilbud. Også de som ikke har søkt om læreplass, har 7 prosent større sannsynlighet for å fullføre på normert tid sammenlignet med dem som har søkt, men som vi ikke finner i videregående fagopplæring per 1.oktober samme høst. Dette kan virke lite intuitivt, men det er en sammensatt gruppe som i tillegg til elever som er forsinket eller slutter underveis, også omfatter elever som følger planlagt progresjon, for eksempel oppnår studiekompetanse, yrkeskompetanse med vitnemål eller har lengre opplæring i skole. Modellen tyder på at det å få læreplass i bedrift, er langt viktigere for å fullføre på normert tid enn det å komme inn på ønsket utdanningsprogram.

Førstevalg av skole har mindre å si enn utdanningsprogram

Selv om elevene ikke har rett til å komme inn på noen av de skolene de har søkt på, kan innfrielse av skoleønsket har noe å si for fullføring. Mange søker seg gjerne til en skole hvor de har venner eller bekjente, og det kan tenkes at skolemiljø og trivsel kan ha en positiv påvirkning for elevenes fullføring. Tabell 4 viser at det å komme inn på prioritert skole forbindes med høyere sannsynlighet for å fullføre på normert tid, selv når vi kontrollerer for ønsket utdanningsprogram. Den estimerte sannsynligheten er 11 prosentpoeng høyere blant elever på studieforberedende og 4 prosentpoeng høyere blant dem på yrkesfag. Det å få innfridd skoleønsket ser altså ut til å ha en større betydning for elever på studieforberedende enn for yrkesfagelevene. Når vi i tillegg kontrollerer for kjønn, innvandringskategori, foreldrenes utdanningsnivå, alder og grunnskolepoeng, blir imidlertid sammenhengen mellom skoleønske og fullføring betydelig lavere.

Tabell 4. Regresjonsanalyse av sammenheng mellom innfrielse av førsteønske for utdanningsprogram og skole, og gjennomføring på normert tid

Til tabellen

Det kan tenkes at det er mindre viktig å komme inn på førstevalgt utdanningsprogram dersom man kommer inn på ønsket skole. Ved å inkludere et samspillsledd i regresjonsmodellen har vi undersøkt betydningen av å (ikke) komme inn på førsteønsket utdanningsprogram når man får innfridd skoleønsket. På studieforberedende ser vi at betydningen av skoleønske ikke lenger er signifikant når vi inkluderer samspillsleddet. Modell 10S viser at sannsynligheten for fullføring er 19,2 prosentpoeng høyere blant elever som får innfridd både førstevalgte utdanningsprogram og skole, sammenlignet med dem som får kun den prioriterte skolen. Hos elever som ikke fikk begynne på ønsket skole, er sannsynligheten for å fullføre bare 7 prosentpoeng større blant dem som har fått det utdanningsprogrammet de ønsket sammenliknet med dem som ikke har fått førsteønske sitt. Når vi i modell 11S inkluderer flere kjennetegn ved elevene, blir dette samspillet mellom ønsket utdanningsprogram og skole mindre, men fortsatt signifikant og peker i samme retning. Oppsummert kan vi si at sannsynligheten for å fullføre for elever på studieforberedende er større dersom eleven har kommet inn på både ønsket utdanningsprogram og skole sammenlignet med elever som ikke har fått skoleønsket oppfylt. Samtidig kan det se ut som om det å få innfridd førsteønsket utdanningsprogram har større betydning for å fullføre enn det å få oppfylt skoleønsket.

På yrkesfag er mønsteret litt annerledes: På samme måte som for elevene på studieforberedende er sannsynligheten for fullføring i modellen 10Y 15,7 prosentpoeng høyere for dem med førsteønsket program, når vi sammenligner elever som er kommet inn på ønsket skole. Derimot er sannsynligheten for fullføring kun 3,3 prosentpoeng høyere for dem med førsteønsket program når vi sammenligner elever som ikke er kommet inn på ønsket skole. I likhet med modellen 11S viser modell 11Y også at samspill mellom ulike ønsker endres når vi kontrollerer for andre egenskaper ved elevene. Sannsynligheten for å fullføre er lavere for elever som kommer inn på ønsket skole enn for elever som ikke gjør det.

Betydningen av ønsket skole er forskjellig for elever med og uten førsteønsket program. For elevene som fikk ønsket program, har innfrielse av skoleønsket ingen betydning. På den andre siden, for elever som ikke kom inn på programmet de ønsket seg mest, er det å få ønsket skole assosiert med lavere fullføringssannsynlighet enn hos dem som hverken fikk ønsket skole eller utdanningsprogram. Vår analyse gir ikke grunnlag for å si hvorfor det å få ønsket skole har en negativ effekt på fullføring, særlig blant yrkesfagelever som ikke får oppfylt ønsket om utdanningsprogram. Det kan tenkes at denne gruppa – som er kjennetegnet ved svake grunnskoleresultater – lettere mister motivasjonen for et program som de selv ikke prioriterte, eller at de legger mer vekt på det sosiale fremfor det faglige.

Andre faktorer kan også spille inn

Hvordan påvirkes så sannsynligheten for å fullføre dersom man kommer inn på andre eller tredje ønsket sammenlignet med førsteønsket? For hvem har førstevalget mest å si for gjennomføringen? Vil det å få innfridd ønsket skole kompensere for å ikke komme inn på ønsket utdanningsprogram?

Elevene som får innfridd førstevalget av utdanningsprogram, har - som forventet - noe større sjanse for å gjennomføre videregående opplæring på normert tid. Men det er kunnskap de kommer med i fag fra grunnskolen, i våre data uttrykt gjennom grunnskolepoeng, som er av størst betydning for om de fullfører eller ikke. Dette gjelder for alle, uavhengig av utdanningsprogram. I tillegg er det å få læreplass avgjørende for å kunne oppnå yrkesfaglig kompetanse på normert tid. Når vi tar hensyn til et rikt sett med elevkjennetegn, har innfrielse av førsteønske, både utdanningsprogram og skole, noe større betydning for fullføring for elever på studieforberedende sammenlignet med elever på yrkesfag.

Vi finner videre ingen indikasjon på at innfrielse av skoleønske kompenserer for å ikke komme inn på ønsket utdanningsprogram. Det å få ønsket skole i tillegg til ønsket program har en forsterkende positiv sammenheng med fullføring blant elever på studieforberedende, men ingen sammenheng for elever på yrkesfag.

Svake prestasjoner fra grunnskolen, noe som er mer utbredt blant yrkesfagelever, er trolig hovedårsaken til både lavere fullføringsgrad og større andel elever som ikke får gå det utdanningsprogrammet de ønsket seg. Kan det å ikke få oppfylt førstevalget være ekstra demotiverende for elever som allerede sliter og øke risikoen for bortfall? Vår analyse gir ikke svar på dette, men det er nærliggende å spørre seg om denne elevgruppa ville gjort det bedre hvis de fikk førstevalget sitt eller om de har for dårlige fagkunnskaper for å kunne følge planlagt progresjon. Det kan i tillegg tenkes at innfrielse av ønsket programområde på Vg2 er enda viktigere for motivasjonen og fullføring, særlig for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Men også her blir de som sliter mest, satt bakerst i køen når ønsker skal innfris og karakterer er en viktig faktor for inntak.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet