Flere innvandrere i arbeid
Publisert:
Over 400 000 innvandrere var sysselsatt i 4. kvartal 2017. Disse utgjorde 65 prosent av alle bosatte innvandrere i aldersgruppen 20–66 år. I befolkningen ellers i samme alder var andelen sysselsatte på 77,7 prosent.
- Tallene er hentet fra
- Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert
- Artikkelen er en del av serien
- Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert (arkiv)
Andelen sysselsatte blant innvandrere økte med 1 prosentpoeng fra 4. kvartal 2016. I befolkningen ellers var økningen på 0,5 prosentpoeng. I absolutte tall var det en økning på over 17 000 sysselsatte innvandrere.
Ny aldersinndeling, 20–66 år
Fra og med 4. kvartal 2017 er det alderspopulasjonen 20-66 år som belyses i tabellene, mens 15–74 år ble benyttet tidligere. De mer marginale aldersgruppene på arbeidsmarkedet holdes nå utenfor statistikkgrunnlaget, men det er noen tall for aldersgruppen 15–74 år i statistikkbanktabellene.
Den eldste aldersgruppen, 66–74 år, har for øvrig en svært ulik fordeling blant innvandrere og resten av befolkningen, hhv. 3,3 mot 11,6 prosent. Den relativt store andelen alderspensjonister i majoriteten bidrar dermed til å trekke sysselsettingsnivået noe ned i denne gruppen når 74 år er øvre aldersgrense.
Figrur 1. Befolkningen 15-74 år etter innvandrerbakgrunn og alder. 4. kvartal 2017
15-19 år | 20-24 år | 25-39 år | 40-54 år | 55-66 år | 66-74 år | |
Befolkningen ekskl. innvandrere | 8.7 | 9.0 | 23.9 | 26.9 | 19.9 | 11.6 |
Innvandrere | 5.0 | 6.7 | 43.1 | 30.8 | 11.1 | 3.3 |
Med den nye aldersinndelingen er denne skjevheten borte, men vi kan fortsatt konstatere en større andel i den yrkesaktive aldersgruppen 25–39 år blant innvandrere enn i resten av befolkningen, 47 mot 30 prosent.
Når det gjelder den eldste gruppen, 55–66 år, er størrelsesforholdet omvendt. Her er andelene 12 prosent for innvandrere mot 25 prosent for befolkningen ellers.
Figur 2. Befolkningen 20-66 år etter innvandrerbakgrunn og alder. 4. kvartal 2017
20-24 år | 25-39 år | 40-54 år | 55-66 år | |
Befolkningen ekskl. innvandrere | 11.3 | 30.0 | 33.7 | 25.0 |
Innvandrere | 7.3 | 47.0 | 33.6 | 12.1 |
Store variasjoner i sysselsettingsnivå
Det er imidlertid store variasjoner i sysselsettingsnivået innvandrergruppene imellom.
Blant innvandrere fra EØS-området, der arbeidsinnvandring er svært utbredt, er sysselsettingen naturlig nok høyere enn i andre grupper. I 4. kvartal 2017 var sysselsettingsandelen i alderssjiktet 20–66 år blant dem fra Norden på 79,3 prosent, mens de fra EØS-landene både i vest og i øst lå like under 74 prosent.
Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania samt Øst-Europa utenom EU lå ganske likt, på litt over 67 prosent. Gruppen fra Sør- og Mellom-Amerika lå nært opptil med 65,8 prosent sysselsatte, mens de fra Asia hadde lavere sysselsetting, 56,1 prosent. Som i foregående år hadde innvandrere fra Afrika lavest andel i arbeid med 48,6 prosent.
Kjønnsforskjellen er større blant innvandrere
Blant innvandrere i alt hadde menn en sysselsettingsandel på 68,6 prosent og kvinner 61 prosent, en forskjell på 7,6 prosentpoeng. Tilsvarende differanse i befolkningen ellers var 3,1 prosentpoeng (menn: 79,2 og kvinner: 76,1 prosent).
- Betrakter vi de ulike nasjonalitetene, finner vi imidlertid grupper der kjønnsforskjellene er langt større enn gjennomsnittet for innvandrere. Dette gjelder blant annet dem fra Pakistan, Afghanistan, Somalia og Tyrkia. På den annen side har innvandrere blant annet fra Bosnia-Hercegovina, Iran, Myanmar og Serbia kjønnsforskjeller omtrent på nivå med hele befolkningen.
Figur 3. Sysselsatte innvandrere 15-74 år etter utvalgte fødeland og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2017
Kvinner | Menn | |
Syria | 10.7 | 25.5 |
Sudan | 26.6 | 40.3 |
Somalia | 28.7 | 48.2 |
Pakistan | 35.2 | 69.6 |
Afghanistan | 38.7 | 70.2 |
Irak | 41.6 | 53.1 |
Marokko | 41.8 | 56.7 |
Eritrea | 42.9 | 48.8 |
Tyrkia | 42.9 | 64.0 |
India | 52.8 | 72.7 |
Etiopia | 53.8 | 59.9 |
Iran | 54.9 | 59.1 |
Kosovo | 56.4 | 66.8 |
USA | 60.4 | 70.4 |
Vietnam | 60.8 | 66.4 |
Chile | 64.6 | 69.9 |
Russland | 64.6 | 64.0 |
Storbritannia | 65.2 | 75.4 |
Myanmar | 65.7 | 69.4 |
Romania | 66.6 | 71.8 |
Sri Lanka | 67.5 | 76.5 |
Thailand | 67.5 | 66.3 |
Bosnia-Hercegovina | 68.2 | 72.0 |
Filippinene | 68.2 | 79.7 |
Kroatia | 69.7 | 76.9 |
Latvia | 70.1 | 70.7 |
Polen | 70.7 | 77.4 |
Litauen | 72.4 | 76.2 |
Danmark | 74.5 | 78.3 |
Serbia | 75.5 | 79.6 |
Tyskland | 75.9 | 80.0 |
Sverige | 81.9 | 82.7 |
Innvandrere i alt | 61.0 | 68.6 |
Befolkningen ekskl. innvandrere | 76.1 | 79.2 |
Norskfødte med innvandrerforeldre
Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde litt under 24 000 sysselsatte (i alderen 20–66 år) i 4. kvartal 2017.
Ser vi på de to mest yrkesaktive aldersgruppene blant dem, 25–29 år og 30–39 år, var henholdsvis 73,2 og 76,3 prosent sysselsatt. Dette er henholdsvis 6,4 og 8,9 prosentpoeng under nivået i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. På den annen side ligger sysselsettingen hos norskfødte med innvandrerforeldre 12,3 og 7,2 prosentpoeng over innvandrerne i de to nevnte aldersgruppene.
Akershus hadde høyest sysselsetting blant innvandrere
Innvandrere bosatt i Akershus hadde høyest sysselsetting i 4. kvartal 2017 med en andel på 70,5 prosent. Dernest kom Troms og Sogn og Fjordane, begge fylker med litt over 68 prosent. Aust-Agder hadde det laveste sysselsettingsnivået blant innvandrere, 58,1 prosent, mens Telemark og Vest-Agder lå i underkant av 59 prosent.
Nesten alle landets fylker hadde økning i sysselsettingen blant innvandrere. Østfold var fylket med sterkest økning, 1,8 prosentpoeng. Kun to fylker hadde uendret sysselsetting, Aust-Agder og Finnmark.
Økning blant lønnstakere på korttidsopphold
Det var i alt en økning på 4 440 lønnstakere på korttidsopphold fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Økningen fant i hovedsak sted blant dem fra EU-landene i Øst-Europa (fortrinnsvis Polen og Litauen).
Blant lønnstakere fra nordiske land var det derimot en nedgang på 2 100 personer. I alt var det registrert 82 579 lønnstakere på korttidsopphold i 4. kvartal 2017.
Faktasider
Kontakt
-
Bjørn Olsen
-
Ingebjørg Aamodt
-
Arbeidsmarked og lønn
-
SSBs informasjonstjeneste