Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2017

Vi beskriver i denne rapporten situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge i 4. kvartal 2017. Tall for flyktninger sammenliknes med hele befolkningen i alderen 15-66 år. Familieinnvandrede til flyktninger er inkludert i flyktninggruppen.

I 4. kvartal 2017 var det i alt registrert 95 548 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 48,5 prosent blant flyktningene i alderen 15-66 år. I hele befolkningen i samme alder lå andelen sysselsatte på 71,5 prosent, dvs. en forskjell i sysselsettingen på 23 prosentpoeng. Flyktninger hadde en økning i sysselsettingen på 1,1 prosentpoeng siden 2016, mens det i befolkningen totalt var en oppgang på 0,5 prosentpoeng.

Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingen langt under gjennomsnittet for alle flyktningene. Mange av disse nyetablerte deltar i introduksjonsprogrammet for flyktninger og er derfor i stor grad utenfor arbeidsstyrken. De som har en botid på 4 -6 år har 46 prosent sysselsatte, mens flyktninger med botid på 7-19 år har en sysselsetting fra 52 til 56 prosent. Blant dem med 20 års botid og mer ligger sysselsettingen litt i overkant av 60 prosent.

Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad i alle grupper av flyktninger. Vi ser f.eks. at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. Det er store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på mellom 4 og 9 år. Blant noen utvalgte landgrupper ser vi dessuten at flyktninger fra Eritrea, Myanmar, Etiopia og Afghanistan har et høyere sysselsettingsnivå i botidsgruppene over 4 år enn de fra Somalia, Irak, Syria og Russland.

Alder ved bosetting har også mye å si for sysselsettingsnivået. Vi ser f. eks. at gruppene som bosatte seg da de var under 16 år, har en sysselsetting på mellom 70 og 74 prosent når de har bodd mer enn 20 år i Norge.

Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Personer med kun grunnskole har desidert minst andel sysselsatte, uavhengig av flyktningbakgrunn. Da over halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge har derimot en sysselsetting tett opptil hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Mange av disse flyktningene har innvandret i ung alder.

Da flyktninger har flere nykommere på arbeidsmarkedet enn befolkningen i alt, er andelen registrerte arbeidssøkere en del høyere, 5,4 mot 2,0 prosent. Dessuten deltar 9,8 prosent av flyktningene i introduksjonsprogrammet og 9,1 prosent i ordinær utdanning. Når andelen som er i arbeid føyes til, har flyktninger i alt 72,8 prosent i arbeidsstyrken eller under utdanning (inkl. introduksjonsprogrammet) mot 82,7 prosent i hele befolkningen 15-66 år, m.a.o. en differanse på 9,9 prosentpoeng.

67,5 prosent av de sysselsatte flyktningene var i heltidsarbeid. Tilsvarende andel blant sysselsatte i hele befolkningen var 78,3 prosent. Hos flyktninger er andelen i heltidsarbeid til en viss grad proporsjonal med sysselsettingsnivået. Det vil si at gruppene med lavest sysselsetting også har færrest i heltidsarbeid, og at botid spiller en rolle her.