Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019

Forskjellen på rundt 20 prosentpoeng mellom flyktninger og hele befolkningen under ett har ligger stabilt de siste ti årene. Det kommer fram i rapporten Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 . Botid, utdanningsnivå og kjønn er blant faktorene som påvirker sysselsettingen.

Flere sysselsatt med lengre botid

Blant dem med botid på under fire år deltar mange i introduksjonsprogrammet for flyktninger og er derfor utenfor arbeidsmarkedet. Blant dem med botid på 4-6 år ligger sysselsettingen på 47,4 prosent, og i gruppen med 7-9 års botid er andelen på 55 prosent. I gruppene med botid på mellom 10 og 25 år ligger nivået nokså jevnt på like under 60 prosent, mens gruppen med lengst botid, 25 år og mer, hadde 63 prosent sysselsatte.

Menn kommer raskere i arbeid

Botid i Norger øker imidlertid ikke sysselsettingen i like stor grad i alle grupper av flyktninger. Vi ser for eksempel at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner.  Det er spesielt store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på under 10 år.

I noen landgrupper med lik botid ser vi dessuten at flyktninger fra Eritrea, Etiopia og Afghanistan har et høyere sysselsettingsnivå enn dem fra Syria, Irak og Somalia. I de tre sistnevnte gruppene samt i den afghanske gruppen, er det for øvrig store kjønnsforskjeller i menns favør.

Utdanning har stor betydning

Personer med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning har desidert lavest sysselsetting, både blant flyktninger og i befolkningen totalt. Ettersom halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned hos flyktninger totalt sett.

Flyktninger som har gjennomført videregående skole eller høyere utdanning i Norge, ligger derimot tett opp til sysselsettingsgraden for hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Flyktninger med fullført videregående utdanning har generelt høyere sysselsetting enn dem med kun grunnskole i befolkningen totalt.

Flyktninger bosatt i 2015 og 2016

Rapporten belyser også spesifikt de kullene som bosatte seg i Norge i 2015 og 2016. Flyktninger fra Syria utgjør en stor andel av disse, men vi finner også en viss andel fra Eritrea.

De første årene i Norge preges av deltakelse i introduksjonsprogrammet, men i 2019 har flere i 2015-kullet kommet i arbeid. Flyktningene fra Eritrea ligger høyest med litt over 50 prosent sysselsatte, mens de syriske har 41,3 prosent. Det er særlig stor kjønnsforskjell i den syriske gruppen: 51,8 prosent sysselsatte blant menn mot 20,2 prosent blant kvinner. I gruppen fra Eritrea er andelene henholdsvis 56,1 og 36,4 prosent. Kvinner fra Syria og Eritrea hadde imidlertid noe høyere andel under utdanning (inkl. introduksjonsprogrammet) enn menn.

Av dem som var i arbeid i 2015- og 2016-kullet per 2019, hadde 45,2 prosent heltidsstilling. Andelene for menn og kvinner var henholdsvis 49,7 og 28,2 prosent.