Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010

Flyktninger i Norge har lavere andel sysselsatte enn innvandrergruppen og befolkningen som helhet. Disse sysselsettingsandelene varierer imidlertid mye, blant annet avhengig av hvor flyktningene kommer fra og hvor lenge de har bodd i Norge.

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, likestilings- og inkluderingsdepartementet og inngår i en serie av tidligere utgivelser fra og med 2002. I den foreliggende rapporten er nå alle flyktningkull inkludert, og ikke bare de som ble bosatt etter 1986, som i tidligere rapporter.

Lavere sysselsettingsnivå totalt, men store variasjoner

I denne rapporten beskrives situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge per 4. kvartal 2010. Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen som helhet (der flyktninger inngår som undergruppe) og med hele befolkningen.

Blant flyktningene finner vi en sysselsettingsandel på 50,8 prosent. Siden 4. kvartal 2009 har denne andelen gått ned med 1,2 prosentpoeng. I hele befolkningen var andelen sysselsatte på 69,1 prosent og i innvandrergruppen totalt 61,6 prosent. Det var nedgang i sysselsettingen også i disse to populasjonene, på henholdsvis 0,6 og 0,1 prosentpoeng.

Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest andel sysselsatte med 69,6 prosent. Dernest kom de fra Chile og Kroatia med respektive 67,6 og 67 prosent sysselsatte. Også flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam hadde relativt høy sysselsetting, på henholdsvis 64 og 63 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte, 30 prosent. Også flyktninger fra Eritrea lå ganske lavt, på 37,8 prosent. Flyktninger fra Irak og Afghanistan befinner seg også i det nedre sjiktet, med henholdsvis 41 og 42 prosent sysselsatte. Ulik botid i Norge er noe av bakgrunnen for disse store forskjellene i sysselsetting.

Kjønnsforskjeller har også stor betydning

Blant mannlige flyktninger var andelen sysselsatte 54 prosent og blant kvinner 47 prosent i 4. kvartal 2010. I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,6 og 66,5 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia var kjønnsforskjellen i menns favør spesielt stor, på mellom 14 og 18 prosentpoeng. Den svært lave sysselsettingen blant flyktningkvinner fra disse landene er også en medvirkende årsak til det lave sysselsettingsnivået i disse gruppene. På den annen side har flyktninger fra land som for eksempel Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Chile og Vietnam omtrent samme eller mindre kjønnsulikhet i sysselsetting enn hele befolkningen. Flyktningkvinner med denne landbakgrunnen har et høyt sysselsettingsnivå - nært opptil kvinner i befolkningen totalt - og bidrar dermed til å trekke gjennomsnittet mye opp i disse gruppene.

Mest heltid blant dem med høyest sysselsetting

Av de sysselsatte flyktningene hadde 63,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke), mens den tilsvarende andelen i hele den sysselsatte befolkningen var på 71,4 prosent. Heltidsarbeid er mest utbredt i de flyktninggruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Blant annet ser vi at flyktninger fra Chile og Bosnia-Hercegovina har andeler heltidsarbeidende som overstiger gjennomsnittet for sysselsatte totalt, mens de fra Sri Lanka ligger tett opptil dette nivået.

Flyktninger fra Somalia og Afghanistan hadde lavest andeler i heltidsarbeid med henholdsvis 50 og 52,4 prosent. Vi ser med andre ord en viss proporsjonalitet mellom sysselsettingsnivået og utbredelsen av heltidsarbeid blant flyktninger. Dette innebærer at vi i gruppene med lavest sysselsetting også finner færrest i heltid.