Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012

I 4. kvartal 2012 var det i alt registrert 76 557 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 50,1 prosent blant flyktningene. I hele befolkningen lå andelen sysselsatte på 68,7 prosent, mens den i innvandrergruppen totalt var 62,8 prosent.

Flyktninger fra Sri Lanka og Chile hadde høyest andel sysselsatte med henholdsvis 70,7 og 71,1 prosent. Også gruppene fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam ligger relativt høyt med andeler på henholdsvis 65,6 og 64,3 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 27,8 prosent. Dernest kommer flyktninger fra Eritrea og Irak med henholdsvis 39,3 og 42,1 prosent sysselsatte.

Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant flyktninger med botid på under fire år ligger sysselsettingsprosenten langt under gjennomsnittet for flyktninger. Dette er grupper som er i en tilpasningsfase til det norske samfunnet, og som i utgangspunktet står utenfor arbeidsstyrken. Blant dem med botid på syv år og mer ligger andelen sysselsatte en del over gjennomsnittet for alle flyktninger. Flyktninger med en botid på nærmere 20 år har høyest sysselsettingsandel, på over 60 prosent.

Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Det er gruppen med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest andel sysselsatte, uavhengig av flyktningbakgrunn.

Dermed trekker denne gruppen ned gjennomsnittet enten det er blant flyktninger eller i befolkningen som helhet. Da flyktninger har atskillig høyere andel med kun obligatorisk utdanning enn enn det som er tilfellet i befolkningen sett under ett (49,5 mot 27 prosent), er dette en viktig medvirkende årsak til sysselsettingsforskjellene.

Blant dem på samme utdanningsnivå er det mindre forskjeller mellom flyktninger og hele befolkningen enn når man sammenlikner uten å ta hensyn til utdanningsnivå. Om utdanningen dessuten er fullført i Norge, utjevnes nesten forskjellene. Imidlertid er dette en flyktninggruppe med lengre botid i Norge.

Rapporten bygger på tidligere utgivelser for årgangene 2002-2011.

Den nye rapporten er utvidet med tre kapitler som beskriver sysselsetting og arbeidsledighet i de forskjellige undergruppene av flyktninger basert på flyktningstatus. I tillegg tar rapporten for seg betydningen av høyeste fullførte utdanning.

Rapporten er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.