LÆRERMOD 2016-2040

Vi tar utgangspunkt i utdanning- og arbeidsmarkedsstatistikk fra 2017 og framskriver tilbud og etterspørsel separat for fem ulike lærerutdanninger basert på framskrivings¬modellen LÆRERMOD. De lærerutdannede som inngår i modellen er:

• Barnehagelærere
• Grunnskolelærere
• Faglærere og andre lærere (heriblant lektorer)
• Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
• Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning yrkesfag (PPU-Y)

Av disse fem lærergruppene er det er bare blant grunnskolelærere at vi framskriver et underskudd, dvs. høyere etterspørsel enn tilbud. Vi har en underdekning av grunnskolelærere i startåret for beregningene på rundt 1 000 årsverk. Dette underskuddet øker til rundt 3 000 årsverk i 2020, 4000 årsverk i 2030 og videre til rundt 6 700 årsverk i 2040.

Det beregnede underskuddet av grunnskolelærere betyr at gitt tilbudsveksten basert på dagens studenttall, fullføringsprosent og pensjoneringsatferd klarer vi ikke på sikt å opprettholde størrelsen på dagens beholdning av grunnskolelærere sett i forhold til antatt etterspørselsvekst basert på antall fremtidige barn i grunnskolealder.

Rundt 70 % av grunnskolelærerne jobber i grunnskolen. Det betyr at 70 % av det beregnede underskuddet av grunnskolelærere tilskrives grunnskolen. 30 % av underskuddet tilskrives de andre sysselsettingsområdene hvor grunnskolelærere er sysselsatt. Med andre ord vil det være et underskudd av grunnskolelærere i grunnskolen på rundt 4 700 årsverk i 2040 (i motsetning til et underskudd på 6 700 grunnskolelærere for hele økonomien) dersom dagens situasjon (det vil si studenttall, fullføringsprosent, pensjoneringsatferd og sysselsettingsfordeling) forblir på samme nivå som i basisåret 2017 utover i framskrivingsperioden. I tillegg må den reelle befolkningsveksten følge utviklingen som er lagt til grunn i SSBs befolkningsframskrivinger fra 2018 (hovedalternativet).

Beregningene viser et overskudd av lærere når vi ser barnehagelærere, grunn-skolelærere, faglærere og andre lærere (heriblant lektorer), lærere med praktisk pedagogisk utdanning og praktisk-pedagogisk utdanning yrkesfag under ett.

LÆRERMOD tar utgangspunkt i forholdstallet mellom antall barn (brukere) og antall lærere i basisåret. Et gap antyder en endring i dette forholdstallet ved at veksten i antall barn (etterspørselssiden) avviker fra veksten i antall lærere (tilbudssiden). Når vi fremskriver et positiv (negativt) gap mellom tilbud og etterspørsel minker (øker) dette forholdstallet. Det vil si, det blir færre (flere) barn per lærer. Et positivt (negativt) gap kan dermed tolkes som at lærertettheten på nasjonalt nivå øker (synker). Alternativt, et positivt (negativt) gap mellom tilbud og etterspørsel antyder at behovet for ukvalifisert lærerarbeidskraft minker (øker).

Tilbud og etterspørsel etter ulike typer lærere er fremskrevet på nasjonalt nivå. Med andre ord er eventuelle regionale skjevheter ikke tatt hensyn til. Videre fremskrives tilbud og etterspørsel separat, det vil si at justeringsmekanismer mellom tilbud og etterspørsel slik som endringer av lønn ikke inngår i beregningene.

Framskrivingene er som sagt basert på modellen LÆRERMOD og tar utgangspunkt i statistikk fra 2017 samt befolkningsframskrivingene fra 2018. Hadde modellen vært basert på andre forutsetninger og/eller et annet tallgrunnlag ville beregningene gitt andre resultater. Våre beregninger må tolkes som ett anslag, der andre utviklingsbaner er mulige.