SSB analyse 2019/14: Arbeidsmiljø blant lavtlønte

Lav lønn og tungt arbeid

Publisert:

Unge, lavt utdannete og innvandrere er overrepresentert i gruppen med lav lønn. Generelt har lavtlønte også fysisk tyngre arbeid enn andre arbeidstakere.

De senere årene har det vært en økende internasjonal interesse for fattigdom blant personer som er i arbeid. Det er en politisk målsetning av lønnsnivået skal være slik at man kan leve av den. Forekomsten av lavtlønte er relativt liten i Norge og i Norden ellers sammenlignet med andre europeiske land. Selv om norske lønnstakere har opplevd en lønnsvekst på 2000-tallet som har vært større enn prisveksten, viser analyser at gruppene med lavest lønn har fått en stadig mindre andel av lønnsveksten.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som kjennetegner arbeidsforholdene til personer som har lav lønn til tross for at de jobber heltid, og hvorvidt dette har endret seg det siste tiåret. Er det slik at denne gruppen, i tillegg til å ha lav lønn, også i større grad er utsatt for arbeidsmiljøproblemer enn andre arbeidstakere? Hvordan henger dette sammen med helse og motivasjon for arbeidet? Analysene er basert på data fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, en spørreundersøkelse gjennomført blant et representativt utvalg av befolkningen. Vi har avgrenset analysene til å omhandle heltidsansatte i alderen 20-66 år.

Lav lønn betyr ikke at man nødvendigvis er fattig

Det er ikke slik at vi kan sette likhetstegn mellom lav lønn og fattigdom. Hvorvidt personer med lav lønn opplever fattigdom avhenger blant annet av om de lever alene og av husholdningens samlede inntekt. Lønn er bare en av flere inntektskilder.

Generelt er det slik at fattigdomsproblemer er mer utbredt blant personer som står utenfor arbeidslivet, enn blant yrkesaktive. Ifølge Levekårsundersøkelsen EU-SILC har er det 3 prosent av heltids yrkesaktive i Norge som har så dårlig økonomi at de opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes, mens 13 prosent ikke kan klare en uforutsett utgift.

Hvor er tallene i analysen hentet fra?

Analysene i denne artikkelen er basert på Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Dette er en spørreundersøkelse som er utført i et representativt utvalg av befolkningen i alderen 18–66 år. I analysene har vi avgrenset populasjonen ytterligere til helårs heltidsansatte i alderen 20-66 år. Undersøkelsen omfatter bare bosatte personer, som ikke bor i institusjon.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø som telefonintervju, omtrent hvert tredje år. Hoveddelen av analysene i denne artikkelen tar utgangspunkt i den siste undersøkelsen fra 2016. Dette året var det 5 400 heltids sysselsatte som ble intervjuet. Vi har også benyttet resultater fra undersøkelsene som ble gjennomført i 2006, 2009 og 2013.

Les mer om gjennomføringen av og innholdet i undersøkelsen i 2016. Du kan også lese mer om undersøkelsene fra 2006, 2009 og 2013.

Hva slags usikkerhet er knyttet til tallene?

Det er alltid knyttet en viss usikkerhet til data basert på utvalgsundersøkelser, og vi kan ikke vite med sikkerhet om det resultatet vi får, er det samme som vi ville fått om vi hadde foretatt en totaltelling. Dette kalles utvalgs­usikkerhet. Utvalgsusikkerheten øker når antallet personer i utvalget er lite. Flere av gruppene vi ser på i denne analysen, utgjør relativt få personer i utvalget. Når vi har et lite antall observasjoner, vil det være forholdsvis stor usikkerhet knyttet til andelene, og forskjeller mellom grupper vil dermed i stor grad være statistisk usikre. I analysen kommenterer vi ikke dette i hvert enkelt tilfelle underveis, men fremhever om forskjeller er sikre eller usikre der det er relevant.

Det er også usikkerhet knyttet til resultatene fra utvalgsundersøkelser fordi ikke alle grupper i befolkningen deltar i slike undersøkelser i like stor grad. Av den grunn beregnes det frafallsvekter som korrigerer for skjevheter etter kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse. Tidligere analyser på data fra Levekårsundersøkelsene tyder likevel på at lavinntektsgrupper og innvandrere er underrepresentert i datagrunnlaget, sammenlignet med i befolkningen. I denne analysen kan dette føre til at vi undervurderer andelen lavlønte i befolkningen, samt andelen innvandrere utgjør av lavtlønnsgruppen.

Hvem er de lavtlønte?

For å identifisere lavtlønte tar vi her utgangspunkt i en definisjon som regner personer som lavtlønnet dersom de jobber heltid og har en lønnsinntekt som er under 2/3 av medianlønnen for heltidsansatte (Lucifora og Salverda 2009). Dette er et mål som sier noe om hvor mange som har lav lønn relativt til andre heltidsansatte, men som ikke sier noe om lønnen er for lav til å leve av. I 2016 innebar det å være lavtlønnet etter denne definisjonen at man tjente under 362 000 kroner i året (før skatt). Ifølge Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø var 9 prosent av heltidsansatte i alderen 20-66 år lavtlønnet i 2016 etter denne definisjonen.

Ulike definisjoner av lavtlønte

Det finnes ikke én enkelt avgrensning av hvem som er lavtlønnet. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i en definisjon som blant annet er benyttet av OECD og EU, der gruppen lavtlønte defineres som heltidsansatte som har en lønn som er under 2/3 av medianlønnen for heltidsansatte. I rapportene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) har man benyttet en definisjon som regner lavlønte som personer med lønn under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO-NHO-området. I henhold til denne definisjonen tilsvarte lavtlønnsgrensen lønn inntil 384 600 kroner for et fullt årsverk uten overtid i 2016. Med denne definisjonen var 18 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavlønte i 2016 (TBU 2017, tabell 1.23).

Tallene vi presenterer i denne artikkelen, vil avvike noe fra TBUs tall, som er basert på SSBs lønnsstatistikk. SSBs lønnsstatistikk er en fulltelling for alle lønnsmottakere, også ikke-bosatte. I tillegg omfatter lønnsbegrepet i lønnsstatistikken ikke overtidsgodtgjørelse, sykepenger eller foreldrepenger.

Lønnsbegrepet vi bruker i denne artikkelen er samlet årlig skattbar lønnsinntekt hentet fra skattemeldingen, og omfatter blant annet overtidstillegg. Lønnsvariabelen er lønnsinntekt for inntektsåret 2016 hentet inn fra inntektsregisteret og koblet på intervjudataene som danner grunnlaget for vår avgrensning av gruppen lavtlønte. Analysen omfatter bare personer som i intervjuet i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø oppgir at de er heltidsansatte. Formålet er å identifisere grupper som har lav lønn til tross for at de jobber fulltid. Undersøkelsen gir ikke direkte informasjon om personen har jobbet heltid hele året. For å ekskludere personer som ikke har jobbet fullt hele året, har vi kun tatt med personer som er heltidsansatt på intervjutidspunktet, som begynte i jobben før 2016, og som ikke har mottatt studiestøtte i løpet av dette året. Lærlinger og praktikanter er holdt utenfor. I tillegg settes det som et vilkår at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden personen har hatt i 2016. I tillegg til lønn, er også syke- og foreldrepenger regnet som en del av lønnsinntekten. Dette er gjort for at ikke personer som har lav lønnsinntekt fordi de har hatt sykefravær eller permisjon i deler av året, skal regnes som lavtlønte. I tillegg har vi avgrenset populasjonen til personer i alderen 20-66 år.

En viktig grunn til at personer som er i arbeid ikke tjener nok til å leve av, er at de ikke har helårs heltidsarbeid. En sentral bekymring i det nye arbeidslivet er knyttet til løsarbeid og ufrivillig deltid. Dette er utviklingstrekk som ikke belyses i denne analysen, da vi kun ser på heltidsansatte. Analysene omfatter heller ikke selvstendig næringsdrivende.

Økende utdanningsnivå også blant lavtlønte

De lavtlønte skiller seg fra andre heltidsansatte på flere måter:

  • 30 prosent er i tjueårene, mot 10 prosent av heltidsansatte ellers.
  • Kvinner er i flertall, 57 prosent mot 40 prosent av andre heltidsansatte.
  • 40 prosent har kun utdanning på grunnskolenivå.

Som vist i figur 1, har andelen lavtlønte med grunnskole som høyeste fullførte utdanning gått noe ned de siste ti årene, fra 50 prosent i 2006. Andelen med kun grunnskoleutdanning er mindre hos andre heltidsansatte, men har falt tilsvarende i samme periode, fra 27 til 18 prosent.

Figur 1. Høyeste fullførte utdanning. Lavtlønte og andre heltidsansatte i alderen 20-66 år. 2006-2016

Høyere utdanning Videregående Grunnskole Ukjent utdanning
2016 45 35 18 2
2013 46 34 20 1
2009 39 34 24 3
2006 38 34 27 2
Andre
2016 20 34 40 7
2013 20 33 42 4
2009 16 33 44 7
2006 16 30 51 4
Lavtlønte

Mens andelen av de lavtlønte som har lav utdanning har sunket det siste tiåret, har andelen innvandrere økt. Ifølge Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø utgjorde innvandrere en fjerdedel av de lavtlønte i 2016, mot en tiendedel i 2006. I samme periode har innvandrerandelen økt også blant andre heltidsansatte, fra 5 til 11 prosent. Det er verdt å merke seg at innvandrere som gruppe er underrepresentert i datamaterialet som ligger til grunn for denne analysen, og da særlig innvandrere med kort botid og lite norskkunnskaper. At innvandrere utgjør en økende andel av gruppen lavtlønte, er imidlertid i samsvar med tidligere analyser som også har vist at innvandrere utgjør en økende andel av sysselsatte i lavkompetansenæringer.

Både kvinneandelen og andelen unge blant lavtlønte har vært relativt stabil siden 2006. Fordi vi ekskluderer studenter som jobber ved siden av skolegang fra analysene og kun ser på heltidsansatte, vil sammensetningen av gruppen lavtlønte skille seg fra analyser som også inkluderer deltidsansatte. Andre studier har vist at innslaget av både unge og innvandrere blant lavtlønte i privat sektor har økt de siste tiårene, mens andelen kvinner har gått ned.

Lav lønn i lavkompetanseyrker

At mange lavtlønte har lav utdanning, vises også ved at de ofte jobber i yrker og næringer med få kvalifikasjonskrav. Den næringen som har den største andelen lavtlønte, er overnattings- og serveringsvirksomhet. Figur 2 viser at andelen lavtlønte også er forholdsvis stor i forretningsmessig tjenesteyting, primærnæringene og innenfor personlig tjenesteyting. Siden analysene i denne artikkelen er basert på en utvalgsundersøkelse, viser figuren også feilmarginer.

Selv om andelen lavtlønte blant ansatte i helse- og sosialtjenester bare er litt større enn blant heltidsansatte samlet sett, 12 mot 9 prosent, er dette den næringen som sysselsetter flest personer, også blant de lavtlønte. I alt jobber hver femte lavtlønte i helse- og sosialsektoren, mens til sammen to av fem jobber i virksomheter innen varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet eller personlig- og forretningsmessig tjenesteyting.

Figur 2

Figur 2. Andel lavtlønte etter næring, med feilmargin for andelen¹. Ansatte 20-66 år. 2016

Ser man nærmere på hvilke yrker de lavtlønte har, er det i yrkesgruppen renholdere og hjelpearbeidere at andelen er størst, etterfulgt av yrker i jordbruk og fiske, salg- og service samt pleie- og omsorgsarbeidere. I alle disse yrkesgruppene var mer enn hver fjerde heltidsansatte lavtlønnet i 2016. Dette er også yrker som har blant de laveste lønningene ifølge SSBs lønnsstatistikk.

Mer usikker tilknytning til arbeidsmarkedet

Tre av fire lavtlønte jobber i privat sektor, og 15 prosent har mer enn ett arbeidsforhold. Ser vi på andre heltidsansatte, er andelen med flere arbeidsforhold 11 prosent. I denne artikkelen ser vi bare på personer som er ansatt i en virksomhet, og ikke på selvstendig næringsdrivende.

De lavtlønte har oftere en sårbar tilknytning til arbeidslivet, slik det kommer frem i tabell 1:

  • 12 prosent er midlertidig ansatte, mot 2 prosent av andre heltidsansatte.
  • Fire av ti er fagorganiserte, mot seks av ti heltidsansatte ellers.
  • Hver fjerde har verken tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg på arbeidsplassen.

De aller fleste har arbeidskontrakt: 4 prosent av de lavtlønte sier de mangler dette, mot 2 prosent av andre heltidsansatte. 5 prosent jobber som utleid arbeidskraft eller konsulenter for andre virksomheter, omtrent like mange som blant andre heltidsansatte.

Tabell 1. Kjennetegn ved arbeidsforhold for lavtlønnede og andre heltidsansatte. Ansatte i alderen 20-66 år. 2016. Prosent.

Til tabellen

Utsatt uansett alder

Vi vet at gruppen lavtlønte er yngre enn andre heltidsarbeidende. En mulig årsak til den svakere tilknytningen til arbeidslivet blant de lavtlønte, kan være at dette er en midlertidig situasjon for unge som nylig har gått inn i arbeidslivet eller som jobber en kortere periode før de går i gang med studier. Kan dette forklare hvorfor lavtlønte har en mer usikker tilknytning?

1 Andel som mangler tillitsvalgt, arbeidsmiljøutvalg og verneombud på arbeidsplassen.

Figur 3. Arbeidsforhold for lavlønte og andre heltidsansatte 20-66 år. Etter aldersgruppe. 2016

<30 år 30 år +
Andre 7 7
Lavtlønte 23 22
Uten tillitsvalgt el.¹:
Andre 8 2
Lavtlønte 16 11
Midlertidig ansatt:
Andre 10 11
Lavtlønte 16 14
Mer enn én jobb:

Figur 3 viser at forskjellen i tilknytning til arbeidet mellom lavtlønte og andre i hovedsak består også når vi tar hensyn til alder. Å ha mer enn ett arbeidsforhold er vanligere blant lavtlønte både under og over 30 år, enn blant arbeidstakere med høyere lønn. Å ha et midlertidig ansettelsesforhold er i noe større grad knyttet til alder. Det er likevel en større andel midlertidige blant lavtlønte i begge aldersgrupper enn blant dem med høyere lønn. Vi ser også at lavtlønte uansett alder oftere jobber i virksomheter uten tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg. Alt i alt tyder dette på at det at lavtlønte er yngre enn andre heltidsansatte i begrenset grad kan forklare deres mer utsatte situasjon i arbeidslivet.

Hvordan har lavtlønte det på jobb?

Arbeidsmiljø dreier seg om alle sider ved forholdene på plassen vi jobber, og som påvirker hvordan vi har det på jobb. I tillegg til en trygg tilknytning til arbeidet, handler et godt arbeidsmiljø også om at arbeidet ikke er helseskadelig, og at arbeidet oppleves som meningsfylt. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstakere en helsefremmende, trygg og meningsfylt arbeidssituasjon. Selv om Norge stort sett skårer godt på arbeidsmiljøindikatorer sammenlignet med andre land, er det store forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet.

Her skal vi se nærmere på hvordan arbeidsmiljøet til lavtlønte skiller seg fra situasjonen for andre heltidsansatte. Vi har valgt ut indikatorer som skal si noe om fysisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.

Hvordan har vi laget arbeidsmiljøindikatorene?

Fysisk arbeidsmiljø

Det fysiske arbeidsmiljøet handler om arbeidstakernes eksponering for fysiske belastninger. Indikatorer som skal fange opp dette er:

Fysisk utmattet etter arbeid. Personer som ukentlig eller oftere føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid.

Minst én type fysisk belastning. Utsatt for minst én av følgende problemer på jobb, halvparten av tiden eller mer:sterk varme, sterk kulde, dårlig inneklima, støv, gass eller damp, hudirriterende stoff, vann på huden flere ganger i timen, biologisk materiale, dårlig arbeidslys, passiv røyking, sterk støy eller vibrasjoner.

Arbeider stående. Personer som arbeider stående halvparten av tiden eller mer.

Psykososialt arbeidsmiljø

Det psykososiale arbeidsmiljøet omfatter arbeidstakers muligheter for sosial kontakt og integritet. Indikatorer som skal fange opp dette er:

Manglende støtte. Opplever minst én av følgende situasjoner: Får sjelden eller aldri … støtte og hjelp i ditt arbeid fra nærmeste sjef, støtte og hjelp fra arbeidskolleger, tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben, tatt hensyn til hvis man kommer med synspunkter på arbeidsforholdene, eller de ansatte blir sjelden eller aldri behandlet rettferdig og upartisk

Opplever konflikt. Opplever minst to av følgendesituasjoner ofte eller av og til: dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, dårlig forhold mellom ansatte, dårlig forhold mellom ansatte og kunder/klienter/elever, er selv involvert i ubehagelige konflikter med overordnede på arbeidsplassen eller involvert i ubehagelige konflikter med arbeidskollegaer.

Psykisk utmattet etter arbeid. Personer som ukentlig eller oftere føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid.

Organisatorisk arbeidsmiljø. Det organisatoriske arbeidsmiljøet omfatter hvordan arbeidet er organisert for å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse og innflytelse. Indikatorer som skal fange opp dette er:

Stort tidspress. Minst to av følgende beskrivelser passer arbeidssituasjonen: Ikke tid til å utføre arbeidet skikkelig, alltid nødvendig å arbeide i et høyt tempo, alltid for mye å gjøre, eller har daglig så mye å gjøre at man må sløyfe lunsjpausen.

Lav autonomi. Minst to av følgende beskrivelser passer arbeidssituasjonen: Kan i liten grad bestemme hvilke arbeidsoppgaver man skal få selv, bestemme hvordan man skal utføre arbeidet selv, påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet sitt, bestemme arbeidstempo, eller bestemme når man vil ta pauser fra arbeidet.

Helse og motivasjon

Helseproblemer pga. jobb. Har minst ett av følgende helseproblemer på grunn av arbeidet: smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen, smerter i nedre del av ryggen, smerter i armer, håndledd eller hender, smerter i hofter, bein, knær eller føtter, hodeverk eller migrene, plaget av angst, plaget av depresjon eller kjenner seg nedtrykt, tetthet i brystet, piping i brystet, eksem eller allergiske utslett, øyeplager med kløe, rødhet, rennende øyne eller nedsatt hørsel eller øresus.

Lav motivasjon for arbeidet. Personer som aldri, sjelden eller av og til føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt.

Fysisk tyngre arbeid

Manuelt arbeid kan gi økt risiko for helseplager dersom arbeidet blir for tungt eller foregår i uheldige arbeidsstillinger. Figur 4 viser forskjeller i fysisk arbeidsmiljø mellom lavtlønte og andre heltidsansatte. Alt i alt er lavtlønte mer utsatt for fysisk belastende arbeidsmiljø. Mens litt over halvparten rapporterer å ha minst en type fysisk belastning i arbeidshverdagen, gjelder det samme hver tredje heltidsansatte med høyere lønn. Ser vi også på arbeidstakernes alder, går det frem at det bare er blant dem over 30 år at det er en forskjell mellom lavtlønte og dem med høyere lønn. Unge er omtrent like utsatt for fysisk belastning uansett lønnsnivå, og minst like utsatt som eldre lavtlønte.

Lavlønte jobber også langt oftere stående, 60 prosent mot 34 prosent av andre heltidsansatte. Forskjellen mellom lavtlønte og dem med høyere lønn er størst blant arbeidstakere over 30 år, på samme måte som det å ha fysisk belastende arbeid.

Figur 4. Fysisk arbeidsmiljø, lavtlønnede og andre heltidsansatte 20-66 år. Etter aldersgruppe. 2016

I alt <30 30+
Andre 30 31 30
Lavlønte 42 46 41
Fysisk utmattet etter arbeid:
Andre 34 54 32
Lavlønte 60 67 56
Arbeider stående:
Andre 39 55 37
Lavlønte 54 56 52
Minst en type fysisk belastning:

Lavtlønte rapporter også i større grad enn andre å være fysisk utmattet etter arbeidet. Denne forskjellen består også når vi tar hensyn til at lavtlønte er yngre enn andre heltidsansatte. Mens unge generelt rapporterer om en mer fysisk belastende arbeidssituasjon, er det ikke en tilsvarende aldersforskjell i opplevelsen av å være fysisk utmattet. En mulig forklaring på dette kan være at unge, til tross for mer fysisk krevende arbeid, er bedre rustet til å takle slike belastninger.

Færre er psykisk utmattet

Mens lavtlønte har mer fysisk belastende arbeid, er det ikke et like entydig mønster når vi ser på det psykososiale arbeidsmiljøet. Alt i alt opplever de i omtrent samme grad som andre å ha et lite støttende arbeidsmiljø: rundt 20 prosent i begge grupper. Det er kun blant arbeidstakere over 30 år at vi finner en signifikant forskjell i andelen som sier de mangler støtte fra kolleger og ledere, men forskjellen er fortsatt relativt liten: 23 prosent av lavtlønte og 17 prosent av andre heltidsansatte.

Selv om lavtlønte over 30 år litt oftere enn andre har et lite støttende arbeidsmiljø, rapporterer denne gruppen i mindre grad om konflikter på arbeidsplassen enn det som er tilfellet blant andre ansatte.

Det er færre som opplever å være psykisk utmattet etter arbeidet, enn som rapporterer om fysisk utmattelse, både blant lavtlønte og andre. Mens drøyt 40 prosent av lavtlønte er fysisk utmattet etter jobb, er det 20 prosent som er psykisk utmattet. Det er ingen forskjell mellom lavtlønte og andre i andelen som er psykisk utmattet, men uavhengig av lønn er det noe flere unge enn eldre som opplever dette.

Figur 5. Psykososialt arbeidsmiljø, lavtlønte og andre heltidsansatte 20-66 år. Etter aldersgruppe. 2016

I alt <30 30+
Andre 19 23 18
Lavtlønte 20 25 17
Psykisk utmattet etter arbeid:
Andre 27 25 28
Lavtlønte 22 27 20
Opplever konflikt:
Andre 17 16 17
Lavtlønte 20 12 23
Manglende støtte:

Lavtlønte har mindre innflytelse

Figur 6 viser forskjeller i organisatorisk arbeidsmiljø mellom lavtlønte og andre heltidsansatte. Organisatorisk arbeidsmiljø er her målt ved å se på om de ansatte opplever å ha autonomi i arbeidssituasjonen og i hvilken grad de opplever å jobbe under tidspress. Både unge og eldre lavtlønte rapporterer langt oftere at de har liten grad av autonomi på jobben: 32 prosent opplever å ha liten kontroll over hvordan arbeidet deres utføres, mot 20 prosent av heltidsansatte ellers. Dersom man ser på de ulike aspektene som inngår i målet på autonomi, er det særlig med hensyn til muligheter for selv å påvirke arbeidsoppgaver og viktige beslutninger, samt frihet til å ta pauser når man ønsker det, at lavtlønte skiller seg fra andre heltidsansatte.

Figur 6. Organisatorisk arbeidsmiljø, lavtlønnede og andre heltidsansatte 20-66 år. Etter aldersgruppe. 2016

I alt <30 30+
Andre 15 15 16
Lavtlønte 13 14 13
Stort tidspress:
Andre 20 23 19
Lavtlønte 32 31 33
Lav autonomi:

Når det gjelder tidspress på jobb, er det ingen signifikant forskjell mellom lavtlønte og andre, og heller ikke mellom unge og eldre arbeidstakere. Alt i alt er det rundt 15 prosent som opplever å jobbe under stort tidspress.

Små forskjeller i jobbrelaterte helseplager

Vi har sett at lavtlønte særlig skiller seg fra andre heltidsansatte langs to dimensjoner: De har fysisk tyngre arbeid og de har mindre innflytelse over egen arbeidssituasjon. Hva betyr dette for motivasjon og helse?

Til tross for at lavtlønte har mer belastende arbeid, er det relativt små forskjeller i andelen som opplever at de har helseproblemer som skyldes jobb: I alt er det 20 prosent av lavtlønte og 18 prosent av heltidsansatte med høyere lønn som opplever slike helseproblemer. Figur 7 viser andelen som har helseproblemer som skyldes jobb. Vi skiller mellom arbeidstakere som har fysisk belastende arbeid og dem som ikke har det, blant lavtlønte og andre ansatte i ulike aldersgrupper. På denne måten kan vi ta hensyn til at lavtlønte generelt er yngre, men også har mer fysisk belastende arbeid enn andre heltidsansatte.

Figur 7. Andel som har jobbrelaterte helseproblemer, etter fysisk belastning i jobben og alder. Lavtlønte og andre heltidsansatte 20-66 år. 2016

Lavtlønte Andre
50-66 år 22 23
30-49 år 30 25
20-29 år 33 28
I alt 30 25
Fysisk belastning:
50-66 år 9 13
30-49 år 9 14
20-29 år 13 9
I alt 10 13
Ikke fysisk belastning:

Det er ikke noen signifikant forskjell mellom lavtlønte og andre sysselsatte i sammenhengen mellom fysisk belastning og helseproblemer. Generelt er det personer med fysisk belastninger i arbeidet, uansett lønnsnivå og alder, som i størst grad rapporterer om jobbrelaterte helseproblemer: 20 til 30 prosent av dem med fysisk belastende arbeid har slike helseproblemer, mot rundt 10 prosent av dem uten belastninger. Sammenhengen mellom fysisk belastning og helseproblemer svekkes noe med alderen: Det er de yngste med belastende arbeid som oftest har helseproblemer, mens andelen er minst blant de eldste. En mulig forklaring på dette er at personer som har fysisk krevende arbeid, i mindre grad blir stående i heltidsarbeid. Studier viser at personer som jobber i yrker med færre kvalifikasjonskrav og tungt arbeid, forlater arbeidslivet tidligere, samt at de i mindre grad har heltidsarbeid. Det er altså all grunn til å tro at seleksjonsmekanismer bidrar til dette, det vil si at det ikke er tilfeldig hvilke personer som er i heltidsarbeid: De som får helseproblemer på grunn av fysisk tungt arbeid, vil ha en større tilbøyelighet til å forlate arbeidslivet, eller å jobbe mindre, og er dermed ikke lenger med i populasjonen vi studerer. Siden gruppen vi fokuserer på i denne analysen kun omfatter heltidssysselsatte, er det altså fare for at vi undervurderer negative konsekvenser av arbeidet blant de lavtlønte.

Dersom man inkluderer deltidsansatte og ikke-sysselsatte i analysen, finner vi støtte for en slik forklaring. Blant personer i alderen 50 til 66 år som har helseplager som skyldes nåværende eller tidligere arbeid, er det en mindre andel som er heltidsansatte enn blant dem uten slike plager (48 mot 56 prosent). Det er både en større andel deltidsansatte og en større andel ikke-yrkesaktive i gruppen med jobbrelaterte helseplager.

Mindre motiverte med liten innflytelse

Alt i alt er andelen som har lav motivasjon og engasjement for arbeidet større blant lavlønte enn blant andre heltidsansatte, 19 mot 13 prosent. Skiller man mellom personer som har en jobb der de har liten grad av selvbestemmelse og de som har en jobb med bedre muligheter for påvirkning, går det frem at det er blant dem som har lite autonomi og lav lønn at andelen med lav motivasjon er størst, 28 prosent. Til sammenligning er det blant dem med både høyere lønn og autonomi at det er færrest med lav motivasjon for arbeidet: 11 prosent.

Figur 8 Andel som har lav motivasjon for arbeidet, etter grad av autonomi i jobben og alder. Lavtlønte og andre heltidsansatte 20-66 år. 2016

Lavtlønte Andre
30+ 31 21
<30 22 29
I alt 28 22
Lav autonomi:
30+ 12 11
<30 19 18
I alt 14 11
Høy autonomi:

Skiller vi mellom arbeidstakere over og under 30 år, nyanseres bildet noe: Både blant unge og eldre arbeidstakere som har innflytelse over egen arbeidssituasjon er det liten forskjell i motivasjon mellom gruppene med lav og høyere lønn. I gruppen med liten innflytelse er lavtlønte over 30 år mindre motiverte enn personer i samme aldersgruppe som tjener bedre. Blant de yngste med lite autonomi er det noe flere av de med høy lønn som har lav motivasjon enn blant lavtlønte, men gruppene vi sammenligner her, er for små til at denne forskjellen er statistisk signifikant. Uavhengig av alder og om man er lavtlønt, er det personer som mangler selvstendighet og innflytelse i arbeidet som oftest også mangler motivasjon. At autonomi er mer sentralt for motivasjon og engasjement i arbeidet enn det lønn er, har støtte i tidligere forskning (se f.eks. Olafsen 2018).

Lite endring siste tiår

Sammensetningen av gruppen lavtlønte har endret seg det siste tiåret, med en økende andel innvandrere og en synkende andel med lav utdanning. Har det også skjedd endringer i arbeidsmiljøet for lavtlønte? Her ser vi nærmere på utviklingen i to sider ved arbeidsmiljøet der lavlønte særlig skiller seg fra andre heltidsansatte: Fysisk belastende arbeid og autonomi. Figur 9 viser utviklingen i andelen som sier de er fysisk utmattet etter arbeidet blant lavtlønte og andre heltidsansatte fra 2006 til 2016. Vi ser at andelen som opplever slik fysisk belastning, ligger stabilt høyere blant lavtlønte enn blant andre heltidsansatte i denne perioden, på henholdsvis drøyt 40 og rundt 30 prosent.

Figur 9 viser også utviklingen i andelen heltidsansatte som opplever at de har lav autonomi eller innflytelse i arbeidet. Vi ser at for lavtlønte økte andelen med lav autonomi noe i perioden, fra 27 prosent i 2006 til 33 prosent i 2009, mens den har vært stabil fra 2009 til 2016. Blant andre heltidsansatte er andelen som opplever dette, relativt stabil hele perioden på rundt 20 prosent. Alt i alt ser likevel situasjonen for lavtlønte ut til å være forholdsvis uendret det siste tiåret.

Figur 9

Figur 9. Utvikling i andel som opplever fysisk utmattelse og lav autonomi i arbeidet. Lavtlønte og andre heltidsansatte 20-66 år. 2006-2016

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Lucifora, C. & Salverda, W. (2009). Low pay. I W. B. Salverda, B. Nolan and T. M. Smeeding (Red.), The Oxford handbook of economic inequality. Oxford: Oxford University Press.

Olafsen, A. (2018). Selvbestemmelsesteorien: Et differensiert perspektiv på motivasjon i arbeidslivet. Magma 2(18), 54-61. Hentet fra https://www.magma.no/selvbestemmelsesteorien-et-differensiert-perspektiv-pa-motivasjon-i-arbeidslivet

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). (2017). Etter inntektsoppgjørene 2017. Oppsummering av lønnsoppgjørene. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/c9be5e1850304bdbb0e071c2a3d09925/rapport-tbu-juni-2017-endelig.pdf

Faktaside

Kontakt