Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn minker

Denne artikkelen er oppdatert 5. mars 2019 med tall for 2018.

 

I 2018 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 42 170 kroner, som utgjør 87,1 prosent av gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent blant menn. Til sammenligning var forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige månedslønn per heltidsekvivalent i 2015, 2016 og 2017 henholdsvis 85,3 prosent, 86,1 prosent og 86,7 prosent. Lønnsforskjellene har altså minket noe i løpet av disse årene. Dersom vi ser til lønnsstatistikkene fra tidligere år, finner vi at kvinners månedslønn utgjorde 83,6 prosent av menns månedslønn i 1998 og 85,0 prosent i 2008.

Forskjellene mellom kjønnene er enda mindre for avtalt månedslønn. Hovedårsaken til dette er at menn i gjennomsnitt får utbetalt betydelig mer i bonus enn kvinner. Menn får dessuten i gjennomsnitt utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned. I det videre skal vi likevel holde oss til månedslønn, som også inkluderer bonus og uregelmessige tillegg.

Ulik fordeling av månedslønn

Månedslønn er skjevfordelt for både kvinner og menn. Dette skyldes noen svært høye lønninger, som er med på å trekke opp gjennomsnittet. Derfor er det vanlig å oppgi median når man omtaler lønn. I 2018 var median månedslønn per heltidsekvivalent 6,2 prosent lavere blant kvinner enn blant menn: 39 950 kroner mot 42 590 kroner.

Figur 1 viser den empiriske fordelingen av månedslønn for kvinner og menn samt for begge kjønn. Høyere lønninger er generelt mer utbredt blant menn, og dette forklarer hvorfor fordelingen for menn er forskjøvet noe mer mot høyre, det vil si har en tyngre høyrehale, sammenlignet med fordelingen for kvinner.

I 2018 hadde 25 prosent av kvinnene en månedslønn per heltidsekvivalent mindre eller lik 33 270 kroner (nedre/første kvartil), mens 75 prosent av kvinnene hadde en månedslønn per heltidsekvivalent mindre eller lik 47 510 kroner (øvre/tredje kvartil). Halvparten av alle jobbene besatt av kvinner hadde dermed et lønnsnivå innenfor dette intervallet. Tilsvarende kvartilsgrenser for menn var 34 580 kroner og 55 000 kroner. Slik får vi en tydeligere forståelse av Figur 1, der en større andel av kvinnene befinner seg innenfor et smalere lønnsintervall enn mennene.

Kvinner jobber mer deltid

En vesentlig faktor som påvirker lønnsnivået, er arbeidstid. Deltidsarbeid er fremdeles langt vanligere blant kvinner, og lønnsnivået er generelt lavere for deltidsstillinger enn for heltidsstillinger. Godt betalte yrker, som for eksempel lederyrker og yrker som krever høyere utdanning på høyskole-/universitetsnivå, har en betydelig lavere andel deltidsstillinger sammenlignet med andre yrker. Dette bidrar sterkt til å trekke ned gjennomsnittslønnen for deltidsansatte.

I 2018 var andelen deltidsstillinger med utbetalt lønn 48,4 prosent blant kvinner og 26,4 prosent blant menn. Kvinner hadde en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 36 680 kroner for deltidsstillinger og 44 770 kroner for heltidsstillinger. Til sammenligning var menns gjennomsnittlige månedslønn per heltidsekvivalent for deltidsstillinger og heltidsstillinger henholdsvis 37 030 kroner og 50 580 kroner. Forholdet mellom gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent for deltidsstillinger blant kvinner og menn var dermed 99,1 prosent, som tilsvarer et tilnærmet likt lønnsnivå. For heltidsstillinger var forholdet 88,5 prosent.

I perioden 2015–2018 har det vært en liten nedgang i andelen deltidsstillinger blant kvinner, mens andelen deltidsstillinger blant menn har vokst noe (Figur 2). Endringene er imidlertid små.

Flere faktorer spiller inn på lønnsforskjellene

Det er mange aspekter ved arbeidslivet som er med på å påvirke lønnsnivået til kvinner og menn. Arbeidstid er, som tidligere nevnt, av stor betydning. En annen viktig faktor er ansiennitet. Lengre fartstid innenfor et yrke vil normalt sett gi grunnlag for et høyere lønnsnivå. I tillegg kommer for eksempel valg av utdanning og yrke og hvilken næring og sektor man jobber. Flere kvinner med høyere utdanning bidrar til en reduksjon av avstanden mellom månedslønnen til kvinner og menn.

Les mer om temaet kjønn og lønn i for eksempel Norges offentlige utredninger 2008: 6 Kjønn og lønn.