Antall arbeidsforhold og lønn

Statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen hver måned, der kvartalstallene er basert på midterste måned i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Viktige begreper

Sysselsatte
Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Denne statistikken omfatter kun lønnstakere.

Lønnstakere
Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).

Jobb/arbeidsforhold
Jobb/arbeidsforhold: Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme bedrift summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Arbeidssted og næring
Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og gjelder bedriften hvor personen jobber. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Sektor
Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomhet som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Personrelaterte kjennemerker

Bosted, kjønn og alder
Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Folkeregisteret. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte
Bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte
Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere
Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge.

Jobbrelaterte kjennemerker

Yrke
Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. Arbeidsgivere rapporterer 7-siffer yrkeskode etter gammel standard for yrkesklassifisering (STYRK98) i a-ordningen (skatteetaten.no). SSB foretar en omkoding av alle 7 siffer kodene til 4 siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98, og STYRK-08. Vi mangler opplysninger om yrke for utenlandske oppdragstakere som kun er rapportert til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (skatteetaten.no). Feil i rapporteringen gjør også at SSB mangler yrkesopplysninger for en del arbeidsforhold. I tillegg var det frivillig for arbeidsgivere å rapportere yrkeskode i a-ordningen for gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner (skatteetaten.no) fra 2015 til mars 2019. Fra og med april 2019 var yrkeskode obligatorisk også for denne gruppen. Sistnevnte bidrar til en stor nedgang i antall med uoppgitt yrke mellom 2018 og 2019.

Stillingsprosent
Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdstypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent.

Avtalt arbeidstid
Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke
Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid og lignende.

Heltid og deltid
Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Begreper knyttet til kvartalsvis lønnsstatistikk

Den kvartalsvise lønnsstatistikken omfatter kun de som faktisk mottar lønn i et gitt kvartal. Dermed trenger ikke antallet jobber som ligger til grunn for den kvartalsvise lønnsstatistikken være det samme som det totale antallet jobber i statistikken.

Lønnsbegrepet i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene.

Avtalt månedslønn
Avtalt månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.

Månedslønn
Månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal som omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn. Månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.

Heltidsekvivalenter/månedsverk
For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Antall heltidsekvivalenter utgjør en vektet sum av alle jobber hvor hver enkelt jobbs stillingsprosent er vekten. En heltidsekvivalent betegnes også som et månedsverk.

Kontantlønn
Kontantlønn viser utbetalt beløp i statistikkmåneden og omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn publiseres som gjennomsnitt per jobb (og ikke som heltidsekvivalent).

Lønnsindeks
Indekser brukes for å vise utvikling over tid. En indeks er i prinsippet bare en annen måte å vise prosentvis endring på. I stedet for å regne prosentvis vekst siden tidenes morgen, tar man heller utgangspunkt i et punkt midt i tidslinjen og regner seg opp og ned derfra. I statistikkene kalles dette punktet for basisverdi eller basisår. Denne verdien settes til 100 i indeksen. Videre settes utviklingen i tallene opp mot denne basisverdien. Dersom indekstallet er 120, betyr det at det har vært en oppgang på 20 prosent siden basisåret.

I denne statistikken er to tall presentert som indekser: 1) Indeks for gjennomsnittlig avtalt månedslønn og 2) Indeks for gjennomsnittlig månedslønn. Basisverdien for disse indeksene er 1. kvartal 2024.

Jobbstrømmer: Jobboppgang og jobbnedgang i bedrifter

Jobboppgang og jobbnedgang tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en bedrift har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av bedrifter eller nedgang/vekst i eksisterende bedrifter mellom de to tidspunktene. Eksisterende bedrifter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at bedriften ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte bedrifter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Fordelt på næring, vil jobboppganger og jobbnedganger også komme som følge av at eksisterende bedrifter skifter næring mellom måletidspunktene. Alle jobber (arbeidsforhold) i en bedrift som flytter vil telle som jobbnedgang i næringen de forlater og jobboppgang i næringen de kommer til. Bedriften kan ha like mange jobber (arbeidsforhold) på begge måletidspunkt, men man vil likevel ende med jobboppgang i en næring og jobbnedgang i en annen. I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for jobboppgang og jobbnedgang som skyldes at eksisterende bedrifter skifter næring. Tilsvarende skjer når man fordeler jobboppgang og jobbnedgang etter sektor. Siden man kan bytte næring uten å bytte sektor og omvendt, blir antallet jobbnedganger og jobboppganger forskjellig i tabellene fordelt etter henholdsvis næring og sektor.

Arbeidskraftsstrømmer: Nyansettelser og avsluttede ansettelser

Arbeidskraftsstrømmer dreier seg om bevegelser og mobilitet i arbeidsmarkedet, og til grunn ligger nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som er del av statistikken inneværende kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er jobbene (arbeidsforholdene) som eksisterte foregående år, men som ikke dekkes av statistikken inneværende år.

Arbeidskraftsstrømmer oppstår ved at lønnstakerne i bedriftene skiftes ut. Noen kommer til, noen slutter å være lønnstakere og noen bytter jobb. Tabellene i statistikkbanken fordeler arbeidskraftsstrømmene mellom de som bytter jobb, og de som går inn og ut av arbeidsmarkedet. Siden jobber måles per bedrift vil de som skifter jobb mellom bedrifter i samme foretak også inngå i arbeidskraftsstrømmene. Statistikken ser kun på jobber (arbeidsforhold) på måletidspunktene. Kortvarige jobber mellom måletidspunktene inngår ikke i arbeidskraftsstrømmene.

Det er nær sammenheng mellom arbeidskraftsstrømmene og jobbstrømmene omtalt ovenfor. Jobbstrømmene dreier seg om jobboppgang og jobbnedgang, og bedriftene er i fokus. Arbeidskraftsstrømmene har fokus på lønnstakerne, og fordeler tall blant annet etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori. Samlet sett vil summen av nyansettelser og avsluttede ansettelser (arbeidskraftsstrømmer) vise samme endring i antall jobber som jobboppgang og jobbnedgang i bedriftene (jobbstrømmer).

• Næring er kodet etter standard for næringsgruppering (SN2007).
• Yrke er kodet etter standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).
• Sektor er kodet etter standard for institusjonell sektorgruppering.
• Fordeling på fylke og kommune følger fylke- og kommunelister per 1. i den midterste måneden i et gitt kvartal og er kodet etter standard for kommuneinndeling og standard for fylkesinndeling.
• Utdanning er kodet etter standard for utdanningsgruppering (NUS)
  • Gruppen "Videregående skole (nivå 3-5)" inkluderer også fagskole (nivå 5).