I 3. kvartal 2024 var det i overkant av 3,16 millioner Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb.. Det er nesten 34 000, eller 1,1 prosent flere jobber enn i samme kvartal i 2023. Tallene er hentet fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
Gjennomsnittlig Avtalt månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres i denne artikkelen som gjennomsnitt per heltidsekvivalent. var 54 410 kroner i 3. kvartal. Det er 5,2 prosent mer enn på samme tid året før. Lønnveksten påvirkes av hvem og hvor mange som bytter jobb, kommer inn og går ut av arbeidsmarkedet i løpet av året. For de som hadde samme jobb begge årene økte gjennomsnittslønnen med 6,2 prosent.
– Veksten i månedslønn har avtatt gradvis det siste året etter at den var på sitt høyeste i 3. kvartal i fjor. Lønnsveksten går ned når vi sammenligner med 2023, som hadde den sterkeste lønnsveksten på mange år. Lønnsveksten er ikke like sterk i år, men fortsatt høy sammenlignet med årene før 2023, sier Håkon Grini, spesialrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
For et år siden gikk lønnsveksten merkbart opp fordi gjennomsnittslønnen økte unormalt mellom 2. og 3. kvartal. Det samme skjer i år, og det kan være en endring av sesongmønsteret for gjennomsnittslønnen.
– Tidligere år har sommerjobber og sesongarbeidere bidratt til at gjennomsnittslønnen er uendret eller går ned i 3. kvartal. Både i år og i fjor har lønnsnivået derimot økt i 3. kvartal. Det kan se ut som en større del av lønnsoppgjørene nå utbetales tidligere på året enn før, sier Grini.
I 3. kvartal har konflikten mellom akademikerne og staten (regjeringen.no) liten betydning for lønnsstatistikken. Lønnsoppgjørene i staten utbetales vanligvis senere på året. Dermed er det sannsynligvis i 4. kvartal vi vil se effekten av at en del lønnstakere i staten ikke får utbetalt lønnsoppgjøret omkring samme tid som tidligere år.
Nye jobber demper lønnsveksten i oljebransjen
De fleste næringsområdene hadde nokså lik prosentvis vekst i den avtalte månedslønnen, men et par områder skilte seg ut.
- Forretningsmessig tjenesteyting hadde en noe høyere lønnsvekst på 6,5 prosent
- Bergverksdrift og utvinning hadde en lavere lønnsvekst på 4,3 prosent
I begge næringene økte månedslønnen med mer enn 6 prosent for de som hadde samme jobb som året før. Næringene påvirkes derimot helt forskjellig av jobbskifter og bevegelser inn eller ut av arbeidsmarkedet i løpet av året. Dette blir ofte omtalt som sammensetningseffekter.
I bergverksdrift og utvinning ble lønnsveksten trukket ned av at gjennomsnittslønnen var lavere i de nyopprettede jobbene, enn i jobbene som ble avsluttet i løpet av året. Det kommer av at lønnsnivået er høyt i denne næringen, som i stor grad består av oljeproduksjon og tjenester rettet mot slik aktivitet. Samtidig er det stor spredning i lønningene. En større del av de nye jobbene tilhører unge lønnstakere med mye lavere gjennomsnittslønn enn resten av næringen. De avsluttede jobbene tilhørte i større grad eldre aldersgrupper med høyere lønn.
I forretningsmessig tjenesteyting var derimot gjennomsnittslønnen høyere i nyopprettede jobber, enn for jobbene som ble avsluttet i løpet av året. Lønnsveksten samlet sett var derfor omtrent lik som for dem med samme jobb begge år. Næringen omfatter blant annet utleie av arbeidskraft, og er blant næringene med lavere gjennomsnittslønn og lønnsspredning. Dette bidrar til at lønningene i de nyopprettede og avsluttede jobbene i løpet av året ofte er likere enn for næringer med større lønnsspredning.
Størst jobbvekst i privat sektor og kommuneforvaltningen
Jobbveksten har ligget rundt 1 prosent det siste året. Kommuneforvaltningen har hatt høyere prosentvis jobbvekst enn de andre sektorene så langt i 2024. I 3. kvartal var det privat sektor og kommuneforvaltningen som stod for det meste av jobbveksten. I begge sektorene var det i overkant av 15 000 flere jobber enn på samme tid i fjor. Det tilsvarer en prosentvis vekst på 2,3 prosent i kommuneforvaltningen, og 0,7 prosent i privat sektor.
Stabilt antall opp- og nedbemanninger
Tall for Jobbstrømmer tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en bedrift har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang viser også at arbeidsmarkedet har vært stabilt så langt 2024. I etterkant av pandemien var arbeidsmarkedet preget av sterk jobbvekst. Gjennom 2021 og frem til første halvdel av 2022 var det flere bedrifter som bemannet opp (jobboppgang), samtidig som det ble færre nedbemanninger (jobbnedgang).
Jobbveksten dempet seg deretter frem til for et år siden. Både fordi det ble færre bedrifter som bemannet opp, og flere nedbemannet. Det siste året har det vært mindre endringer i mengden opp- og nedbemanninger. Derfor har også jobbveksten vært lav og stabil de siste kvartalene.
