Det er laget månedlige sesong- og bruddjusterte tall for Jobb er en besatt stilling, altså hvor det utføres arbeid og det kompenseres i form av lønn e.l. Samme person kan ha flere jobber, og tallene omfatter både hovedjobber og bijobber. Hvis en person formelt sett har flere stillinger, men alle er i samme bedrift, teller dette som én jobb. og Lønnstaker er en person som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Tallene omfatter ordinære og maritime ansatte, frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere. Hvis en lønnstaker har flere jobber i ulike næringer telles næringen for den viktigste jobben. fra register som gjør det mulig å lage statistikk over jobber for alle måneder helt tilbake til mai 2003. Figur 1 sammenligner antall jobber i de største næringsgruppene for januar 2004, 2014 og 2024. Mens antall jobber har økt i mange næringer, har det vært en nedgang i industrien samlet sett.

Antall jobber i utvalgte næringer 2004-2024. Sesongjustert og justert for brudd i tidsserien

Vil du se flere figurer? Visualisering av den sesongjusterte statistikken for antall lønnstakere og jobber oppdateres hver måned.

Store svingninger i bygg- og anlegg de siste 20 årene

Fra juni 2004 til august 2008 økte antall jobber i næringen bygg- og anlegg med 40 000, noe som tilsvarer omtrent 800 nye jobber hver måned. Dette avspeiler en periode med sterkere etterspørsel etter tjenester innenfor bygg og anlegg, som nye boliger, kjøpesenter, og veier osv. Bakgrunnen var den økonomiske veksten og lave renter spesielt, og befolkningsøkning og urbanisering generelt. I 2009 fulgte en periode med nedgang i antall jobber, som følge av virkningene av den globale finanskrisen. Selv om denne krisen førte til store og langvarige konsekvenser på andre måter, snudde den negative utviklingen i bygg- og anlegg relativt raskt. Tiltakspakker og investering som norske myndigheter introduserte for å stimulere økonomien bidro til dette.

I oktober 2009 passerte man det foreløpige bunnpunktet med like under 172 000 jobber. Innen utgangen av 2010 var antall jobber i bygg- og anlegg tilbake på samme nivå som august 2008. Svingningene i bygg- og anlegg bidrar til å forstå hva som skjer i norsk økonomi før og nå. I et nyere eksempel, fra februar til juni 2020, sank antall jobber med bortimot 7000, fra 246 000 til under 239 000. Dette var en periode med pandemi og myndighetene innførte en rekke ulike restriksjoner. Tall fra april 2024 viser at næringen har omtrent 256 000 jobber. Det foreløpig høyeste tallet var i mars 2023 med 261 000 jobber.

Statistikken med månedstall har en tidsserie fra 2016 som omfatter ordinære og maritime lønnstakere, ansatte, frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere, men ikke selvstendig næringsdrivende. For lignende statistikk før 2015, var datakilden Arbeidstakerregisteret til det daværende Rikstrygdeverket, som nå er en del av NAV. Fra og med 2015 bygger tallene på data fra A-ordningen som er et felles rapporteringssystem til Skatteetaten, NAV og SSB. På grunn av ulike formål og regler for de to datakildene, har ikke tallene vært helt sammenliknbare.

For å kunne sammenligne tall for arbeidstakere før 2015 med antall lønnstakere fra 2016, har vi justert resultatene fra tidligere data. Metodene som er brukt følger det som er ansett for å være beste praksis på området. Dette vil bli dokumentert separat, fordi det er ikke en enkelt formel som brukes for å tilpasse gamle og nye tall. 

Tallene som er publisert fra 2016 og fram til nå er uendret, og kan i stor grad sammenlignes med de justerte resultatene for 2004-2015. Begge tidsseriene er også justert for vanlige sesongsvingninger innenfor hver næring. Tallene mellom 2004 og 2010 er også justert for mindre endringer i klassifisering av næring, som baserer seg på data fra Enhetsregisteret. Sesong- og bruddjusteringen er utført på tabeller med antall jobber og antall lønnstakere i hver næring. Datagrunnlaget for disse tabellene, det vil si filene som inneholder informasjon om hver enkelt jobb, er ikke justert eller endret. Data som brukes i offisiell statistikk blir arkivert og er tilgjengelig for videre analyse og forskning.

I både nye og gamle datakilder forekommer det tilfeldige feil som gir utslag i tallene uten tilsvarende faktiske endringer på arbeidsmarkedet. Et eksempel kan være forbigående tekniske problemer som fører til manglende innrapportering fra en stor arbeidsgiver i en måned. I slike tilfeller før 2015 er det gjort en omberegning slik at unntakstilfellene passer inn i den pågående trenden. Metoden tillater at slike avvik i tallene kan regnes som unntakstilfeller, som ellers kunne forstyrre både sesongjusteringen og tolkningen av trenden.

Første måned som er tilgjengelig i Statistikkbanken er mai 2003. I kalenderåret 2003 ble det innført ny næringsklassifisering i data fra enhetsregisteret, mens produksjonstiden for data fra Arbeidstakerregisteret var 16 uker, altså omtrent fire måneder. Denne produksjonstiden ble valgt i sin tid på grunn av forsinkelser i rapporteringen av nye og endrede jobber. Fra 2016 publiseres de foreløpige tallene etter 4 uker, og de endelige etter 8 uker.