Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vedvarer

Det norske arbeidsmarkedet er såkalt kjønnsdelt, det vil si at mange typer virksomheter og yrker er dominert av enten kvinnelig eller mannlig arbeidskraft. Dette har stor betydning når vi skal se på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Vi kan i stor grad forklare lønnsforskjellene med at mange kvinner velger/jobber i lavt betalte yrker, mens menn foretrekker yrker med et høyere lønnsnivå. Men finnes det også andre faktorer som medvirker til at kvinners månedslønn i 2016 utgjorde 86 prosent av menns lønn?

Utviklingen på 2000-tallet

Lønnsveksten har vært litt større for kvinner enn for menn gjennom stort sett hele 2000-tallet. Kvinners andel av menns lønn har variert noe, fra 83,5 prosent i 2000 til 86,1 prosent i 2016.

Jentene har for alvor gjort sitt inntog på høgskoler og universiteter, og det er nå flere kvinner enn menn som fullfører høyere utdanning. Dette har bidratt til at lønnsforskjellen samlet sett har blitt mindre. Vi ser imidlertid at for gruppa med høyere utdanning isolert sett har ikke lønnsforskjellen endret seg særlig gjennom 2000-tallet. Dette skyldes først og fremst ulikhet i valg av utdanningsretning (fagfelt) og senere yrke.

På samme måte som at kvinner og menn velger ulik utdanningsretning, går de også ulike veier gjennom yrkeslivet. Seks av ti ledere er menn, mens kvinnene helt klart dominerer i salgs- og serviceyrker. Kvinner er i flertall også i akademiske yrker, men de tjener nesten 20 prosent mindre enn menn i denne yrkesgruppa. Mye av forklaringa på dette ligger i at kvinner og menn utfører ulikt arbeid innenfor ulike typer virksomheter og sektorer. Lønnsforskjellene er relativt små i kommunal sektor og tilsvarende store i privat sektor.

Gjør kvinner ulønnsomme valg?

Valg av utdanning påvirker selvfølgelig fremtidige yrkesmuligheter, men spørsmålet er om lik utdanning gir kvinner og menn samme mulighet i arbeidslivet.

34 prosent av alle yrkesaktive kvinner i 2016 har videregående skole som høyeste fullførte utdanning, slik figur 1 viser. Dette gjelder 41 prosent av mennene. Til gjengjeld har flere kvinner enn menn fullført høyere utdanning inntil fire år. Andelene med utdanning utover fire år er omtrent like, rundt 10 prosent for begge kjønn.

Tabell 1. Lønnsforskjeller etter utdanning. Andel ansatte og gjennomsnittlig månedslønn. 2016

Til tabellen

Både for dem med videregående utdanning og for dem med universitets- og høgskoleutdanning ser vi at menn tjener rundt 20 prosent mer enn kvinner, som vist i tabell 1. Det er imidlertid stor variasjon avhengig av fagfelt. Det overordnede bildet er at forskjellen er minst innenfor kvinnedominerte fagfelt som helse- og sosialfag og lærerutdanninger og størst innenfor det økonomiske og administrative fagfeltet.

Store lønnsforskjeller blant fagarbeidere

Kvinner dominerer innen helse-, sosial- og idrettsfag i videregående skole. Personer med disse utdanningsretningene finner vi først og fremst i yrker som helsefagarbeider og assistent i skole og SFO. Menn med videregående skole som høyeste fullførte utdanning har i stor grad valgt fagfelt som omfatter håndverksfag og tekniske fag. Dette tydelige skillet i utdanningsvalg fører med seg et like markert skille i yrkeslivet.

I kvinnedominerte serviceyrker er det generelt både lav lønn og små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, slik figur 2 viser. Til sammenligning ser vi at det i mannsdominerte yrker, som blant annet håndverksyrker, er høyere lønnsnivå og større lønnsforskjeller.

Forskjellen i lønn mellom kvinne- og mannsdominerte yrker er betydelig for alle aldersgrupper, men den er aller størst for dem under 35 år. I den aldersgruppa tjener ansatte i de mannsdominerte yrkene rundt 20 prosent mer enn ansatte i de kvinnedominerte yrkene.

Betydelige lønnsforskjeller også blant høyt utdannede

Det er sykepleiere, lærere, ingeniører, rådgivere og andre innenfor økonomi, administrasjon og IKT som utgjør de absolutt største yrkesgruppene med bachelor-grad. Kvinnene bekler fire av fem sykepleier- og lærerstillinger, mens menn er tilsvarende overrepresentert i ingeniør- og IKT-rådgiverstillinger. For de andre store yrkesgruppene er det omtrent like mange av hvert kjønn.

Nesten halvparten av de yrkesaktive med fullført mastergrad er kvinner. En stor andel av mennene har valgt naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, mens kvinnene i større grad også har valgt samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og administrative fag samt helse- og sosialfag. Ettersom de kvinnedominerte fagfeltene har det laveste lønnsnivået, har valg av fagfelt stor innvirkning på lønnsforskjellen samlet for ansatte med mastergrad.

Selv om kvinners økende utdanningsnivå samlet sett bidrar til redusert lønnsforskjell, er det fremdeles store lønnsforskjeller innenfor hvert utdanningsnivå. For ansatte med universitet- eller høgskoleutdanning på høyere nivå (mastergrad) er lønnsforskjellene større enn for ansatte med lavere utdanningsnivå (bachelorgrad). Dette kan henge sammen med generelt større lønnsspredning i grupper med høyere utdanning, eller at det på dette nivået er større forskjeller i hvilke yrkesvalg kvinner og menn gjør.

Av tabell 2 går det fram at for ansatte med universitet- eller høgskoleutdanning på høyere nivå er lønnsforskjellen helt opp mot 15-20 prosent Ser vi på de kvinnedominerte yrkene med utdanning på lavere nivå, er lønnsforskjellen atskillig mindre.

Tabell 2. Ansatte med universitets- og høgskoleutdanning. Noen utvalgte yrker, 2016

Til tabellen

Hvor jobber de høyt utdannede?

Når det gjelder ansatte med universitet- eller høgskoleutdanning, er både lønnsnivået høyere og lønnsforskjellen større i privat sektor enn i offentlig sektor. Kvinner i offentlig sektor tjener i snitt 44 000 kroner, og dette utgjør 87 prosent av mennenes snittlønn på 50 400 kroner i måneden. I privat sektor utgjør kvinnenes snittlønn på 47 400 kroner 76 prosent av mennenes lønn som ligger på 62 200 kroner.

Ansatte i privat sektor har svært varierende lønn, avhengig av hvilken næring de jobber i. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn varierer mellom 10 og 30 prosent og er størst for ansatte i finans og eiendomsomsetning. Minst forskjell finner vi i privat undervisning samt i overnattings- og serveringsvirksomhet, slik det fremgår av figur 3.

Hvordan påvirker deltidsarbeid lønnsforskjellen?

Som figur 4 viser, er det omtrent to av fire kvinner og én av fire menn som jobber deltid, altså mindre enn 100 prosent stilling. Også i de fleste aldersgruppene finner vi at nesten halvparten av kvinnene jobber deltid, mens det er først og fremst de helt unge eller godt voksne mennene som benytter denne muligheten.

For å utelukke forskjeller i lønn som skyldes ulik arbeidstid, er lønna for deltidsansatte omregnet til heltidslønn, såkalt heltidsekvivalent. Både for heltids- og deltidsansatte er lønnsforskjellen mellom kjønnene størst i de best betalte yrkesgruppene.

Deltidsansattes gjennomsnittslønn er høyere i offentlig sektor enn i privat sektor for både menn og kvinner, som vist i figur 5. For heltidsansatte er situasjonen motsatt.

Det er ikke noe som tyder på at deltidsarbeid isolert sett skaper lønnsforskjell mellom kvinner og menn, men det er høyere lønnsnivå blant heltidsansatte enn blant deltidsansatte. Dette skyldes først og fremst at man finner deltidsansatte i til dels andre yrker enn heltidsansatte. Sammenligner man lønn for hel- og deltidsansatte i samme yrkesgruppe finner man kun små forskjeller. Dermed er det yrkesvalget som betyr mest, ikke om man arbeider heltid eller deltid.

Som mor så datter

Dagens unge kvinner har 10-15 prosent lavere lønn enn jevnaldrende menn. For arbeidstakere som har passert 50 år, er forskjellen nærmere 20 prosent, og dette vil mange forklare med at kvinner i større grad enn menn har prioritert familie og omsorgsoppgaver framfor lønnet arbeid. Det er grunn til å spørre seg om jentenes inntog på universitetet legger grunnlaget for mindre lønnsforskjeller framover, eller om dette oppveies av yrkesvalg og andre forhold?

Dagens unge kvinner og menn har gjort mye av de samme valgene ved høyere utdanning som generasjonen før dem. Det er fortsatt helse- og sosialfag og lærerutdanning som dominerer blant kvinnene. Naturvitenskap, håndverk, økonomi og administrasjon tiltrekker seg mennene, slik det kommer frem i figur 6. Dette i seg selv forklarer det meste av lønnsforskjellen samlet sett. For de yngste aldergruppene er lønnsforskjellen større enn man kanskje kunne forvente, særlig innenfor økonomiske fag og de øvrige mannsdominerte fagfeltene.

Figur 7 viser at for aldersgruppa under 35 år er ikke likhet i utdanning og yrke ensbetydende med lik lønn. Lønnsforskjellen er aller størst for de unge lederne, men vi ser også at rådgivere og juridiske yrker lønnes svært ulikt. Det kan være verdt å merke seg at en stor andel av disse arbeidsforholdene er å finne i privat sektor.

For yrkesgruppene vi i stor grad finner i offentlig sektor, er lønnsforskjellene mindre, men ikke ubetydelige. For hver hundrelapp en ung mannlig lærer tjener, må de unge kvinnelige lærerne ta til takke med 96 kroner. Denne relativt store forskjellen finner vi i første rekke blant grunnskole- og førskolelærerne.

Kan lønnsforskjellen forklares?

Ved hjelp av lønnsstatistikken for 2016 kan lønnsforskjellene først og fremst forklares med at kvinner i større grad enn menn utdanner seg til relativt lavtlønte yrker. I tillegg ser vi at det er ganske store forskjeller i lønn for kvinner og menn med tilnærmet lik utdanning og yrke, særlig i privat sektor der det jobber flest menn. Det er ikke mulig å forklare hele lønnsforskjellen ut fra utdanning, yrke, alder eller arbeidstid. Det betyr at det også er andre faktorer som vi ikke har opplysninger om i lønnsstatistikken, som kan bety noe for lønnsforskjellene.

Les mer om standard for næringsgruppering

Les mer om standard for utdanningsgruppering (NUS)