Ny AKU gir brudd i tidsseriene

Til statistikkpubliseringen 5. mai, vil Statistisk sentralbyrå publisere foreløpige bruddanslag for hovedstørrelsene i AKU.

En ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk, som også Norge har sluttet seg til, trådte i kraft fra årsskiftet. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er blant statistikkene som omfattes av denne forordningen. For AKU-undersøkelsen innebærer det et nytt datagrunnlag gjennom nytt spørreskjema og ny prosess for bearbeiding av svardata fra undersøkelsen. Disse endringene vil gi endringer i statistikken. Endringene er foretatt for å sikre at undersøkelsen fortsatt fungerer som et viktig verktøy for å følge utviklingen på arbeidsmarkedet. AKU ble introdusert første gang i 1972 og har gjennomgått flere større omlegginger siden den gang (1988, 1996 og 2006).

Formålet med endringene er å oppdatere undersøkelsen tilpasset endringene på arbeidsmarkedet og samtidig kunne levere informasjon om flere sider ved arbeidsmarkedet, levere statistikk av bedre kvalitet, med kortere produksjonstid og sikre sammenlignbarhet med annen tilsvarende statistikk, både nasjonalt og internasjonalt.

Trolig størst endring i tallet på sysselsatte

I 4. kvartal 2020 ble et lite ekstra personutvalg intervjuet basert på det nye intervjuskjemaet. Disse ble intervjuet i tillegg til det ordinære AKU-utvalget. På grunnlag av sammenligninger gjort mellom dette ekstrautvalget og det ordinære AKU-utvalget, forventes omleggingen å innebære størst endring i tallet på antall sysselsatte. Endringene i datagrunnlaget ved at bosatte utenfor privathusholdninger ikke er med lenger, bidrar til å trekke nivåtallet på sysselsatte ned. Den nye målemetoden (spørreskjema) forventes imidlertid å bidra til å trekke nivåtallet opp. Den samlede virkningen forventes å være at nivåtallet og andelen sysselsatte blir noe høyere i ny AKU sammenlignet med gammel.

De foreløpige beregningene av ekstrautvalget viser at endringene i tallet på arbeidsledige blir mindre, mens for personer utenfor arbeidsstyrken blir endringen noe større med ny AKU sammenlignet med før omleggingen.¹ Videre viser de foreløpige beregningene at bruddet i de tre hovedstørrelsene sysselsatte, arbeidsledige og utenfor arbeidsstyrken er høyere for menn enn for kvinner og høyere blant de yngre aldersgruppene enn blant befolkningen forøvrig.

¹ Setningen ble endret 12. april 2021 kl. 11.09.

Publisering av bruddjusterte tall

Tallene som publiseres fra ny AKU og som ikke bruddjusteres, vil ikke være helt ut sammenlignbare med tall fra før 2021-omleggingen. Formålet med bruddberegningene er å gi gode anslag for den samlede effekten for hovedstørrelsene i undersøkelsen. Resultatet av analysen kan bli at enkelte effekter av omleggingen utligner hverandre.

Ved omleggingen vil tallene over sysselsatte og arbeidsledige fordelt etter kjønn og noen få aldersgrupper bruddjusteres tilbake til forrige større omlegging i 2006. Dette vil sikre sammenlignbare tidsserier på overordnet nivå. Alle sammenligningene blir avgrenset til personer i alderen 15-74 år. I den første publiseringen 5. mai, med tall for 1. kvartal 2021, vil bruddanslagene være foreløpige. Med flere måneds- og kvartalstall fra den nye undersøkelsen vil bruddanslagene bli sikrere. Det vil derfor komme flere beregninger av bruddet i tidsserien i løpet av 2021.