Utdanningsnivå betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Dette kommer fram i rapporten: Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2009. Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i alderen 16 til 34 år, varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som sammenliknes:

1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst-Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.

2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene og

3) Personer uten innvandringsbakgrunn som også omtales som majoritetsbefolkningen.

Rapporten baserer seg på registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2009. Tilsvarende rapporter er utarbeidet tidligere på grunnlag av data for 2007 og 2008.

Unge innvandrerkvinner skiller seg mest fra majoriteten

Tallene i figur 1 bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser. Det vil si at norskfødte under 25 år med innvandrerforeldre ligger forholdsvis nært opptil ungdom i majoritetsbefolkningen i andel sysselsatte eller under utdanning når man betrakter gruppene under ett uten hensyn til høyeste fullførte utdanningsnivå. Forskjellen øker litt blant dem over 25 år. Dette skyldes i hovedsak noe lavere sysselsetting blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre.

Blant dem som selv er innvandrere, er det en betydelig større differanse i andelen aktive (det vil si dem som er i arbeid eller utdanning) i forhold til majoriteten i alle aldersgrupper. Alder ved innvandringstidspunktet har imidlertid mye å si, da de som innvandret i ganske ung alder, har en andel aktive omtrent på nivå med de norskfødte med innvandrerforeldre. Kjønn spiller også en stor rolle, idet innvandrerkvinner har et betraktelig lavere sysselsettingsnivå enn innvandrermenn i aldersgruppene over 19 år, spesielt de som er gifte og har barn. Dette er en relativt stor gruppe blant unge innvandrere, i og med at innvandrerkvinner gifter seg i yngre alder enn majoritetskvinner og norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Vi finner også en relativt stor andel familieinnvandrere blant disse kvinnene. Det er med andre ord størst avstand til majoriteten blant innvandrerkvinner når det gjelder andel i arbeid eller utdanning.

Utdanningsnivået har større betydning enn innvandrerbakgrunn

Forskjeller i utdanningsnivå har større betydning enn innvandringsbakgrunn når det gjelder aktivitetsnivået blant dem over 19 år. Når vi sammenlikner de på samme utdanningsnivå, blir forskjellene mellom majoriteten og de to gruppene med innvandrerbakgrunn atskillig mindre enn når vi betrakter gruppene under ett. Det er personer med kun obligatorisk utdanning som gjennomgående har lavest aktivitetsnivå, og unge med minoritetsbakgrunn kommer her ikke så mye dårligere ut med hensyn til andel aktive enn det majoriteten gjør. Da gruppene med innvandringsbakgrunn har høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten blant dem over 19 år, er dette en viktig bakenforliggende årsak til forskjellene i aktivitetsnivået mellom befolkningsgruppene. I særlig grad gjelder dette innvandrere, men det må presiseres at vi kun har utdanningsopplysninger for omkring halvparten i denne gruppen. Disse omfatter de som innvandret før 2000, og de som har tatt utdanningen i Norge.

Som en følge av utdanningsnivåets betydning, ser vi også at andel aktive blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som har utdanning utover obligatorisk nivå, ligger et godt stykke over aktivitetsnivået blant de i majoritetsbefolkningen som kun har obligatorisk utdanning. Dessuten kan vi konstatere at forskjellen i aktivitetsnivået mellom lavt kontra middels/høyere utdannede innad i de to gruppene med innvandrerbakgrunn er større enn den ulikheten vi kan se i forhold til majoriteten blant dem på samme utdanningsnivå. Det vil for eksempel si at det er større forskjell mellom innvandrere med lav kontra de med middels/høyere utdanning enn det er mellom majoriteten og innvandrere som ligger på samme utdanningsnivå når det gjelder andel aktive.

Finanskrisen mest utslagsgivende for de lavest utdannede

Konjunkturomslaget fra 2008 til 2009 ga sterkest nedgang i andel aktive blant innvandrere, på 3,5 prosentpoeng. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var reduksjonen mer moderat, på 1,7 prosentpoeng, mens majoritetsbefolkningen hadde minst nedgang, med 1,1 prosentpoeng. Av dette går det fram at avstanden mellom norskfødte med innvandrerforeldre og majoritetsbefolkningen ikke er blitt særlig mye større som følge av konjunkturnedgangen på arbeidsmarkedet. Differansen i andel aktive har ikke økt mer enn 0,6 prosentpoeng. Innvandrerne har derimot økt avstanden til majoriteten noe mer, med 2,4 prosentpoeng, men dette utgjør likevel ikke noen betydelig utvidelse av den ulikheten som allerede har eksistert.

Det var blant de sysselsatte at nedgangen gjorde seg gjeldende, og den var sterkest blant menn i alle tre befolkningsgrupper. Dette samsvarer med tendensene i hele befolkningen og blant innvandrere totalt. Når det gjelder prosentandelen under utdanning, var den derimot økende i alle de tre befolkningsgruppene vi ser på her, hvilket kompenserer noe for nedgangen i sysselsettingen. Denne tendensen var sterkest blant de norskfødte med innvandrerforeldre, noe som må ses på bakgrunn av den høye andelen under 25 år, over 70 prosent, i denne gruppen.