Utfordrende jobbhverdag i mange yrker

Hvordan har folk det den tiden de er på jobb? Ved å bruke data fra levekårsundersøkelsen (se tekstboks) kan vi se nærmere på både den psykiske og fysiske siden av arbeidsmiljøet. Den psykiske siden av arbeidsmiljøet handler om psykososialt arbeidsmiljø, jobbkrav, konflikter og forventninger i jobben, og den fysiske siden handler om ergonomiske, fysiske og kjemiske arbeidsmiljøforhold samt arbeidsrelaterte helseplager. Hovedsakelig ser vi på året 2009, men vi skal også kaste noen blikk bakover i tid.

For å se nærmere på disse temaene har vi valgt ut fem yrkesgrupper: sykepleieryrket, akademikeryrker, salgs- og serviceyrker, bønder og fiskere og håndverkere. Disse yrkene er valgt ut fordi de har ulik arbeidshverdag, og de er ulikt sammensatt med hensyn til kjønn, alder og utdanning. Her skal vi se på om de også har ulike utfordringer når det gjelder arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseplager.

Om yrkesgruppene

Sykepleieryrket er kvinnedominert, og i levekårsundersøkelsen er 87 prosent av syke- og vernepleierne kvinner. De som jobber i akademikeryrkene, er jevnere fordelt når det gjelder kjønn, selv om det er en overvekt (58 prosent) av menn. Både sykepleiere (14 prosent) og akademikere (12 prosent) er underrepresentert i aldersgruppen 16-29 år i forhold til sysselsatte generelt (20 prosent). Dette har sammenheng med at yrkene har krav til formell utdanning av en viss lengde, noe som medfører en noe senere inntreden i yrkeslivet.

Bønder og fiskere har også en relativt høy alder. Personer i alderen 40-66 år er overrepresentert, og langt de fleste bønder og fiskere er menn (fire av fem). I motsetning til de andre yrkesgruppene vi ser på her, er flertallet av bøndene og fiskerne selvstendig næringsdrivende, 76 prosent (se tekstboks om sysselsatte og ansatte).

Sysselsatte i salgs- og serviceyrker er i all hovedsak kvinner. Sysselsatte innenfor denne yrkesgruppen er yngre enn sysselsatte generelt, 35 prosent er under 30 år. Blant sysselsatte generelt er 20 prosent under 30 år. De yngre aldersgruppene er også til dels overrepresentert blant håndverkerne (28 prosent), sammenlignet med sysselsatte generelt, og har en klar overvekt av menn (93 prosent).

Sykepleiere jobber oftere i arbeidsmiljø med konflikter …

Hvordan folk samhandler, og i hvilken grad det finnes konflikter på arbeidsplassen, påvirker folks arbeidshverdag, enten de selv er en del av konfliktene eller ikke. I 2009 opplevde 32 prosent av ansatte ofte eller av og til dårlige forhold mellom ansatte og ledelse (se figur 1). Denne andelen har holdt seg forholdsvis stabil fra 2000 og frem til 2009. Dårlig forhold ansatte imellom ser imidlertid ut til å ha blitt noe vanligere i perioden (se figur 2). I alt 18 prosent hadde opplevd dette i 2000, mens det var 24 prosent i 2009. Særlig blant sykepleiere finner vi en økning i denne perioden.

Selv om man opplever dårlige forhold og konflikter på arbeidsplassen, betyr ikke det at man selv er involvert i konflikter. Sykepleiere er den yrkesgruppen som i størst grad opplever konflikter mellom ansatte, og ansatte og ledelse, på arbeidsplassen. Likevel opplever ikke sykepleierne å selv være involvert i slike konflikter i større grad enn andre yrkesgrupper (se tekstboks om yrkesgrupper).

Ansatte i akademiske yrker og i salgs- og serviceyrker opplever konflikter mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen på linje med gjennomsnittet for alle ansatte. Figur 2 viser at konfliktnivået blant bønder og fiskere er lavere enn for andre grupper. De er i liten grad ansatt av andre, de fleste driver for seg selv. Blant de få bøndene og fiskerne som er ansatt av andre, er det få som opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelse.

… og en av fem sykepleiere har vært utsatt for vold på jobben

Fornærmelser kan komme både i fysisk og verbal form. I alt 4 prosent av sysselsatte har vært utsatt for fysiske fornærmelser i form av vold på arbeidsplassen de siste tolv månedene. Forekomsten har holdt seg relativt stabil de siste ti årene. Det er sykepleierne som er mest utsatt av yrkesgruppene. Blant sykepleierne har 19 prosent vært utsatt for vold det siste året, mannlige sykepleiere i noe større grad enn kvinnelige.

Av kvinnelige helsearbeidere generelt er sykepleiere og hjelpepleiere mer utsatt for vold og trusler om vold enn leger og ufaglærte ( Rønning 2010 ). Det at sykepleiere og vernepleiere med kort utdanning (1-3 år) i relativt stor grad utsettes for vold, kan settes i sammenheng med at sysselsatte i disse yrkene har utstrakt kontakt med spesielle pasient- og brukergrupper ( Rønning og Normann 2007 ).

I tallene fra 2009 finner vi at både sykepleiere og sysselsatte i salgs- og serviceyrker forholder seg til klienter eller kunder i stor grad. Henholdsvis 91 prosent av sykepleierne og 86 prosent av sysselsatte i salgs- og serviceyrker arbeider ansikt til ansikt eller har telefonkontakt med kunder halvparten av tiden de er på jobb.

Ansatte i salgs- og serviceyrker er også i større grad utsatt for vold enn andre yrkesgrupper, 9 prosent. Innenfor denne yrkesgruppen er det fengselsbetjenter, barne- og ungdomsarbeidere og annet pleie- og omsorgspersonale som skiller seg ut som de yrkene der flest opplever å bli utsatt for vold eller trusler om vold ( Rønning og Normann 2007 ). Ansatte i akademiske yrker, bønder og fiskere og håndverkere er i mindre grad utsatt for vold.

Enkelte opplever også å bli plaget eller ertet av arbeidskamerater. Det er relativt få som opplever dette. I levekårsundersøkelsene er andelen som har blitt plaget eller ertet, tilnærmet uendret i perioden 2000-2009. Om lag 2 prosent svarte at de ble plaget eller ertet et par ganger i måneden eller oftere av arbeidskamerater alle år. Det er liten variasjon innenfor yrkesgruppene vi ser på her når det gjelder erting og plaging.

Støyende hverdag for håndverkere

Det er knyttet ulike typer fysiske belastninger til ulike yrker. Noen har utfordrende omgivelser, med dårlig luft eller støy, mens andre har kroppslige belastninger i form av tunge løft eller ensidige bevegelser. Fra 2000 og frem til 2009 har det ikke skjedd de store endringene i det fysiske arbeidsmiljøet for de sysselsatte som helhet.

Unntaket gjelder inneklima. Blant de sysselsatte som helhet har det vært en stabil nedgang fra 34 prosent i 2000 til 24 prosent i 2009 i andelen som sier de opplever dårlig inneklima, og fra 6 prosent til 2 prosent som er utsatt for passiv røyking. Dårlig inneklima er den fysiske påkjenningen i arbeidsmiljøet som plager en størst andel av alle sysselsatte. 20 prosent av akademikerne og 48 prosent av sykepleierne gir uttrykk for at de jobber i et dårlig inneklima.

Blant alle sysselsatte er 6 prosent utsatt for sterk støy det meste av tiden (se figur 3). Mellom de ulike yrkesgruppene er det imidlertid stor variasjon i andelene som utsettes for støy. I alt 15 prosent av håndverkerne sier at de utsettes for sterk støy. Også bønder og fiskere utsettes i større grad for sterk støy enn andre, mens ansatte i akademiske yrker i svært liten grad utsettes for dette. Over tid ser det ut til at det blant håndverkerne har vært en liten og jevn nedgang i andelen som utsettes for sterk støy, fra 21 prosent i 2000 til 15 prosent i 2009. Også når det gjelder andre fysiske påkjenninger, som sterk kulde eller støv, gass eller damp, er håndverkere, fiskere og bønder utsatt. Sykepleiere er i størst grad utsatt for fysiske påkjenninger som å få vann på huden flere ganger i timen (53 prosent opplever dette).

Hvem tar de tyngste løftene?

I alt er det 12 prosent som sier de løfter tungt, eller minst 20 kilo, fem eller flere ganger daglig (se figur 4). Det er størst andel bønder og fiskere som oppgir at de løfter tungt flere ganger om dagen, men også en relativt stor andel håndverkere og sykepleiere. Det siste tiåret ser det imidlertid ut til at det har blitt færre som utfører tunge løft flere ganger om dagen blant bønder, fiskere og håndverkere. Innenfor disse fysisk krevende yrkene er det en høyere andel enn andre som oppgir at de arbeider så hardt at de puster raskere det meste av tiden (henholdsvis 17 prosent av bønder og fiskere og 18 prosent av håndverkere).

Det er få akademikere som sier at de løfter tungt, men desto flere som sier de arbeider med gjentatte og ensidige bevegelser (se figur 5). 43 prosent arbeider med monotone bevegelser mesteparten av tiden, og dette har holdt seg forholdsvis stabilt fra 2000 til 2009. Innenfor denne yrkesgruppen oppgir nærmest alle at de arbeider med tastatur og mus og ved en dataskjerm.

Sykepleie er den yrkesgruppen som i minst grad rapporterer om ensidig arbeid fysisk sett. Imidlertid er det mange i denne yrkesgruppen som står mye av arbeidsdagen. Det har de til felles med bønder, fiskere, håndverkere og sysselsatte i salgs- og serviceyrker.

En av ti med høyt arbeidspress

Frem til nå har vi sett på relasjoner og fysiske utfordringer i arbeidshverdagen, nå skal vi gå over til arbeidspress og selvbestemmelse. Selvbestemmelse handler om å kunne bestemme over eget arbeidstempo og hvor stor frihet man har til å utforme egen arbeidshverdag.

For noen kan arbeidspress handle om å holde et høyt tempo den tiden man er på jobb, for andre kan det innebære å måtte arbeide mye overtid. Blant de sysselsatte generelt er det 8 prosent som sier de har så mye å gjøre at de daglig må sløyfe lunsj, jobbe overtid eller ta med arbeid hjem (se figur 6).

Høyest andel som svarer bekreftende på spørsmålet om at de ikke har tid til å spise lunsj, som jobber overtid, eller som må ta med arbeid hjem, finner vi blant bønder og fiskere (17 prosent). Imidlertid gir ikke bøndene og fiskerne oftere uttrykk for at de ofte eller alltid har for mye å gjøre (om lag halvparten) eller at det ofte eller alltid er nødvendig å arbeide i et høyt tempo (43 prosent) sammenlignet med sysselsatte generelt (60 prosent). Dette resultatet handler ikke nødvendigvis om arbeidspress, men kan til en viss grad handle om at grensene mellom hjem og arbeid, og mellom arbeidstid og fritid, kan være mindre klare innenfor bonde- og fiskeyrker enn i de fleste andre yrker.

Minst arbeidspress blant håndverkere

Sysselsatte i salgs- og serviceyrker, sykepleiere og håndverkere svarer i mindre grad at de har så mye å gjøre at de tar med arbeid hjem, sløyfer lunsj eller jobber overtid. Når de er på jobb, har derimot en relativt stor andel av sykepleierne mye å gjøre. 71 prosent sier det er nødvendig å arbeide i et høyt tempo, ofte eller alltid. Det er også en noe høyere andel (55 prosent) som sier at de har for mye å gjøre, enn blant de sysselsatte generelt (49 prosent). Flertallet av akademikerne sier både at de har så mye å gjøre at det ofte eller alltid er nødvendig å arbeide i et høyt tempo (67 prosent), og at de har for mye å gjøre (57 prosent).

Håndverkere ser ikke ut til å kjenne arbeidspresset like sterkt. De sier i mindre grad enn de sysselsatte som helhet at det er nødvendig å arbeide i et høyt tempo (55 prosent) og å ha for mye å gjøre (47 prosent). De gir i mindre grad uttrykk for at de har så mye å gjøre at de daglig må sløyfe lunsjpause, jobbe overtid eller ta med arbeid hjem (4 prosent).

Blant de yrkene vi ser på her, ser det ut til at det er en omvendt sammenheng mellom andel som oppgir at det er nødvendig å arbeide i et høyt tempo på jobb, og andelen som oppgir at de i høy grad kan bestemme arbeidstempo selv. Blant sykepleiere, som er de som i størst grad oppgir at de må arbeide i et høyt tempo, er det relativt få, 28 prosent, som oppgir at de kan bestemme arbeidstempo selv. Blant bønder og fiskere, som i mange tilfeller er sin egen sjef, er bildet omvendt.

Stor grad av selvbestemmelse blant akademikere

Generelt bestemmer flertallet av ansatte i høy grad selv over hvordan de skal utføre jobben sin, 64 prosent. Det er særlig ansatte i akademiske yrker (69 prosent), bønder og fiskere (66 prosent) og håndverkere (64 prosent) som har denne friheten. Akademikerne har også kontroll over jobbhverdagen på andre måter. Langt de fleste (93 prosent) innenfor akademikeryrkene bestemmer når de skal ta pauser, og i alt 36 prosent av disse bestemmer også i høy grad hvilke arbeidsoppgaver de skal ha.

Sykepleiere og ansatte i salgs- og serviceyrker er de som i minst grad gir uttrykk for at de kan bestemme over hvordan de skal utføre jobben sin, og når de skal ta pauser. En av fem sykepleiere bestemmer i høy grad hvilke arbeidsoppgaver de skal ha.

Både sykepleiere og akademikere sier de har mye å gjøre på jobb, men akademikere kan i større grad bestemme over arbeidet sitt selv. Ifølge Karasek (1979) fører høye krav i arbeidet kombinert med lav kontroll til større grad av mentalt stress og psykosomatiske plager, høyere sykefravær og generelt mer misnøye. Dersom man har høye krav kombinert med høy grad av kontroll, uteblir disse negative effektene.

Yrkesrelaterte helseplager

Fysiske og psykiske helseproblemer kan være relatert til forhold på arbeidsplassen. I levekårsundersøkelsen finner vi at de yrkesrelaterte helseplagene som er mest utbredt blant norske arbeidstakere, er psykisk utmattelse (17 prosent) og smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen (11 prosent). De sistnevnte plager forbindes blant annet med ensidige belastninger ved utstrakt PC-bruk (Strøm mfl. 2009). Blant akademikere, som i stor grad bruker PC i arbeidet sitt, er det særlig slike plager de sysselsatte sliter med (7 prosent).

Statens arbeidsmiljøinstitutt har spurt norske arbeidstakere om hvilke forhold ved deres arbeidssituasjon de mener kan ha konsekvenser for deres psykiske og fysiske helse. Løft og ubekvemme arbeidsstillinger er de forhold som i størst grad nevnes av arbeidstakere som kan påvirke den fysiske helsen. Særlig sykepleiere, bønder og fiskere påpeker dette som arbeidsforhold som har betydning for den fysiske helsen (STAMI 2010).

I levekårsundersøkelsen finner vi at det i de samme yrkesgruppene er utbredt med smerter i skuldre, nakke og øvre deler av ryggen. Håndverkerne sliter i større grad med smerter i armer, håndledd eller hender. Bønder og fiskere har også smerter ellers i kroppen, enten det er i nedre deler av ryggen, i armene eller i hofter, bein, kne eller føtter. Få sysselsatte opplever øresus og nedsatt hørsel som følge av jobb. De få det gjelder, er sysselsatt i yrker der de sysselsatte er utsatt for sterk støy - bønder, fiskere og håndverkere (3 prosent).

Blant sykepleierne er imidlertid også psykiske plager relativt utbredt. I alt 5 prosent sier de sliter med hodepine eller migrene som skyldes jobben, og 19 prosent sier de ukentlig føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra jobb. Når sykepleiere spørres om hvilke forhold på arbeidsplassen som påvirker deres psykiske helse, nevnes både tidspress og stor arbeidsbelastning og vold og trusler om vold (STAMI 2010).

Referanser

Dalsgaard-Rørvik, Therese Dorothea (2007): Samordnet levekårsundersøkelse 2006 - tverrsnitt. Tema: Arbeidsmiljø. Dokumentasjonsrapport, Notater 47/2007 , Statistisk sentralbyrå.

Eurostat (2010): Health and safety at work in Europe (1999-2007): A statistical portrait. Eurostat statistical books, 2010 edition.

Karasek, Robert A., Jr. (1979): «Job demands, job decision latitude, and mental strain: Implications for job redesign», i Administrative Science Quarterly, 24(2), 285-308.

Normann, Tor Morten (2007): Arbeidsmiljøundersøkelsen 2006: Stor satsing på arbeidsmiljødata, Samfunnsspeilet , Statistisk sentralbyrå.

Normann, Tor Morten og Elisabeth Rønning (2007): Konflikter, mobbing, trakassering og vold i arbeidslivet: Få utsatt, noen yrker mer utsatt enn andre, Samfunnsspeilet , Statistisk sentralbyrå.

Rønning, Elisabeth (2010): Kvinner i helse- og sosial-yrker: «Helsearbeidere» - tøffe kvinner i deltidsjobber, Samfunnsspeilet , Statistisk sentralbyrå.

Wilhelmsen, Marit (2010): Samordnet levekårsundersøkelse 2009 - Tverrsnitt. Tema: Arbeidsmiljø. Dokumentasjonsrapport, Notater 2010/16 , Statistisk sentralbyrå.

STAMI (2010): Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer, STAMI-rapport, 2010, Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Strøm, Vegard, Cecilie Røe og Stein Knardahl (2009): Work-induced pain, trapezius blood flux, and muscle activity in workers with chronic shoulder and neck pain, PAIN, 144 (2009) 147-155. Pubmed.

Tabeller:

• Sosiale indikatorer - 5. Arbeid og arbeidsmiljø