Vikarjobb – veien til fast jobb?

Fra 2015 til 2018 har antallet vikarjobber økt kraftig fra 47 000 til 63 000 – en vekst som tilsvarer 34 prosent. Til sammenligning var veksten i antall jobber i alle andre næringer 4 prosent i samme periode.

Totalt utgjorde vikarjobbene 14 prosent av økningen i antall jobber i denne perioden. Bruken av vikarbyråer er en omdiskutert del av arbeidsmarkedet i Norge. Det er ofte snakk om fleksibilitet og inngangsport til arbeidsmarkedet på den ene siden og om usikkerhet og midlertidige jobber på den andre. Vi har ikke informasjon om hvorfor personer velger å arbeide i vikarbyråer, men ved å følge populasjonen som jobbet i vikarbyråer i 2016, vil vi undersøke om nyere tall bekrefter oppfatningen av næringen som et springbrett til fast jobb.

Flest menn i vikarbyråene

De sysselsatte i vikarbyråene skiller seg fra sysselsatte i resten av arbeidsmarkedet på flere områder. Blant annet er rundt 70 prosent av dem menn. Til sammenligning utgjør menn litt over halvparten av de sysselsatte i andre næringer. Større er også andelen på korttidsopphold, det vil si de som ikke bosetter seg i Norge, og innvandrere med henholdsvis 27 og 32 prosent, sammenlignet med 3 og 16 prosent i alle andre næringer.  

Nesten halvparten med vikarjobb er yngre enn 35 år

De sysselsatte i vikarbyråene er betraktelig yngre enn i andre næringer. Figur 1 viser sysselsettingsandelene fordelt på aldersgrupper for vikarbyråer sammenlignet med andre næringer. 48 prosent av de sysselsatte i vikarbyråene er under 35 år gamle.

Vikarjobbene består i all hovedsak av hovedarbeidsforhold. Når vi begrenser oss til ett arbeidsforhold per person i utleienæringen er kun 6 prosent biarbeidsforhold. Disse personene har med andre ord et hovedarbeidsforhold i en annen næring.  

Lavere utdanningsnivå i vikarbyråene

En sammenligning av utdanningsnivå mellom vikarbyråene og andre næringer er noe vanskelig å tolke fordi det er mange med ukjent utdanning i vikarbyråene. Dette skyldes den store andelen ikke-bosatte som det er manglende utdanningsinformasjon om; Over 99 prosent av de ikke-bosatte i vikarbyråene har ukjent utdanning.

For innvandrere er det også mangler om utdanning, men for disse har man i denne artikkelen tatt i bruk imputert utdanningsnivå. Denne imputeringen gjøres ikke for de ikke-bosatte, så for illustrasjonens skyld fjerner vi disse og ser på fordelingen på utdanningsnivå blant de bosatte, vist i figur 2.

Det er et tydelig mønster her; i vikarbyråene er det en høyere andel med utdanning på lavere nivå (barne- og ungdomsskole, og videregående) og en lavere andel med høyere utdanning på universitets- og høgskole nivå.

…men flere under utdanning

Det er ikke urimelig å anta at en jobb i et vikarbyrå kan være mer utbredt blant personer under utdanning, som ikke har jobberfaring og som er ute etter en fleksibel jobb.

Tall for 2018 støtter denne antagelsen – i vikarbyråene var det en større andel som var i gang med utdanning på universitets- og høgskolenivå enn blant andre næringer, med andeler på henholdsvis 10 og 7 prosent, når vi kun ser på bosatte personer.

Innvandrerne og ikke-bosatte trekker opp gjennomsnittsalderen

Så langt er det klart at sysselsatte i vikarbyråene skiller seg fra alle andre næringer – men hvor sammensatt er vikarbyråene selv?

Når vi sammenligner aldersfordelingen i vikarbyråene fordelt på bosettings- og innvandrerstatus, ser vi at innvandrerne og de ikke-bosatte drar opp gjennomsnittsalderen. Resten av befolkningen i vikarbyråene er betydelig yngre – 60 prosent er yngre enn 35 år.

Dette kan tyde på at det er en todeling i populasjonen i vikarbyråene som kan ha ulik motivasjon for å jobbe der. Utdanningsnivået for disse to gruppene er også ulikt, og følger til dels fra den ulike aldersfordelingen. Igjen bruker vi imputert utdanningsnivå, og fjerner de ikke-bosatte.

Det er flere med videregående skole og lavere høyere utdanning blant resten av befolkningen, mens innvandrerne skiller seg ut med en høyere andel som har utdanning på barne- og ungdomsskole nivå, men også med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå.

«Det var den jobben jeg fikk»

For personer uten jobb kan mangel på arbeidserfaring være en faktor som gjør det tyngre å komme inn på arbeidsmarkedet. Det kan for eksempel dreie seg om nyutdannete personer eller personer som kommer til Norge for å arbeide i en kortere periode.

Det kan være enklere å få seg en vikarjobb fordi det er mindre risiko for firmaet å ansette personer fra vikarbyråer da de ikke forplikter seg til fast ansettelse med det første.

Dette blir i stor grad bekreftet i artikkelen «Arbeid gjennom bemanningsbyrå i Norge: En mangfoldig typologi av arbeidstakere» fra 2018. Artikkelen baserte seg på en spørreundersøkelse blant ansatte i norsk bemanningsbransje, og den fant at ufrivillig motivasjon for jobben totalt sett kommer høyere opp enn frivillig motivasjon – flest sier at «det var den jobben jeg fikk» etterfulgt av «greieste måte å komme seg inn i arbeidslivet» og «trenger ekstrainntekter». Langt færre rapporterte at de «liker jobbvariasjon» eller «liker variasjon av arbeidsplasser». 

Mer enn én av tre i samme virksomhet i 2017

I den samme artikkelen er omtrent halvparten fornøyd med ansettelsestypen i dag, men nær to av tre ønsker seg en annen situasjon fram i tid. Vi følger populasjonen som var sysselsatt i et vikarbyrå i 2016 til 2017, og ser at 38 prosent jobber i den samme virksomheten året etter. Gruppen som blir skiller seg litt fra resten av de sysselsatte i vikarbyråene, da de er noe eldre og en litt større andel er innvandrere.

Figur 4 viser fordelingen på status på arbeidsmarkedet i 2017 for de som ikke jobbet i samme virksomhet dette året. Nesten to av tre er sysselsatte, men i annen virksomhet. Blant disse har 20 prosent fått seg jobb i et annet vikarbyrå, men de aller fleste jobber i andre næringer der de største er:

• Bygge- og anleggsvirksomhet (13 prosent)
• Varehandel, reparasjon av motorvogner (12 prosent)
• Helse- og sosialtjenester (11 prosent)

At så mange har fått jobb i en annen næring kan tyde på at når man først har fått en fot innenfor arbeidsmarkedet, kan det være enklere å skaffe seg jobb andre steder. 

Hvis vi følger de sysselsatte i vikarbyråene i 2016 videre til 2018 finner vi at 21 prosent fortsatt jobber i samme vikarbyrå. Sammenlignet med 2017 er det enda flere med ukjent status og som er utenfor arbeidsstyrken, færre som er registrert helt arbeidsledig og flere sysselsatt i andre virksomheter.

Større andel fra arbeidsledighet til vikarbyrå

Når vi ser på hvor populasjonen kom fra i 2015 finner vi de samme tendensene som fra 2016 til 2018. Men det var flere som kom fra utenfor arbeidsstyrken, ukjent status og arbeidsledighet fra 2015 til 2016 (34 prosent), enn som beveget seg fra sysselsetting til disse statusene fra 2016 til 2017 (23 prosent).

Disse tallene kan tyde på at det er vanligere å bevege seg fra arbeidsledighet og utenfor arbeidsstyrken til vikarbyråer enn å bevege seg motsatt vei – altså vikarbyråer brukes som et slags springbrett. Vi finner også at 44 prosent av de utenfor arbeidsstyrken i 2015 var i gang med en utdanning dette året, før de beveget seg over i en vikarjobb året etter.

 

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).