Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, februar 2004

Nasjonalt

Frekvens: Månadsvise tal. Aktualitet: Det blir gjort kontinuerlege undersøkingar i AKU, dvs. at alle årets veker blir kartlagde. Dei sesongjusterte AKU-tala blir normalt publiserte 4 veker etter utløpet av den aktuelle månaden. Sidan det blir gjort ei glatting av tidsserien (tremånaders glidande sentrerte gjennomsnitt), vil tala i praksis bli presenterte med ein månads tidslag. Oversikt over publiseringsdatoar for dei næraste 4 månadene finst i statistikkalenderen.

Ved kvar publisering blir tal for arbeidsløyse og sysselsetting sende til Eurostat (ujusterte og sesongjusterte tal, i tillegg til trendtal, fordelte på aldersgrupper og kjønn)

Grunnfiler blir lagra permanent.

Formålet med dei sesongjusterte AKU-tala er å gi informasjon om utviklinga i sysselsetting og arbeidsløyse på kort og lang sikt.

I tillegg til å gi styresmaktene og andre interesserte informasjon om situasjonen og utviklinga på arbeidsmarknaden, skal AKU tene som grunnlag for prognosar og utgreiingar, og gi arbeidsmarknadsforskinga statistisk materiale. Viktige brukarar er Finansdepartementet og dei ulike fagdepartementa, Noregs Bank, NAV, forskings- og utgreiingsinstitusjonar, fag- og næringsorganisasjonar, internasjonale organisasjonar, i tillegg til media.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter førehandsvarsling seinast tre månader før i Statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre likebehandling av brukarane.

Sjå Prinsipper for likebehandling for meir informasjon.

SSB publiserer ein statistikk over registrerte arbeidslause og personar på arbeidsmarknadstiltak som blir utarbeida på grunnlag av NAV sitt arbeidssøkjarregister (ARENA). Arbeidslause, slik AKU måler dei, må ikkje forvekslast med dei registrerte arbeidslause. Tala frå AKU inkluderer også arbeidslause som ikkje registrerer seg hos NAV, og nokre av dei som går på arbeidsmarknadstiltak. På den andre sida blir ein del av dei registrerte arbeidslause ikkje klassifiserte som arbeidslause i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjenge til arbeidsmarknaden). Dette gjeld særleg eldre personar med lange arbeidsløyseperiodar.

AKU dekkjer berre dei som er registrerte som busette i folkeregisteret. Personar som til dømes arbeider i Noreg utan å vere busette her, eller som reknar med å vere busette mindre enn seks månader, er derfor ikkje med i talet på sysselsette i AKU. Om desse mister arbeidet, vil AKU derfor ikkje vise fall i sysselsettinga eller auke i arbeidsløysa. I nasjonalrekneskapstala (NR) vert derimot sysselsette som ikkje er busette, rekna med i talet på sysselsette, så lenge dei arbeider ved ei verksemd i Noreg. I tillegg blir tal for sysselsette og arbeidslause som ikkje er busette i Noreg, årleg publisert i ein eigen statistikk, sjå sysselsette og arbeidslause på korttidsopphald .

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå §§ 10 og 20.

Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, og dessutan Kommisjonsforordning nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

AKU skal dekkje personar i alderen 15-74 år busette i Noreg. Alder er definert på referansetidspunktet for undersøkinga. Busett er definert som å ha opphald i landet på minst eit halvt år.

Utvalet blir trekt frå Det sentrale folkeregisteret, som er det offisielle registeret for busette i Noreg. Andre personar som oppheld seg i landet, kan derfor ikkje bli trekt ut i AKU. Undersøkinga dekkjer difor ikkje sysselsette i Noreg som pendlar inn frå utlandet, eller som har opphald i landet på mindre enn eit halvt år.

Hovudkjelda for AKU er data frå kontinuerlige intervjuundersøkingar kopla til registerdata. Dei sesongjusterte tala over registrerte arbeidslause og ordinære tiltaksdeltakarar blir lagde på bakgrunn av datamateriale innhenta frå NAV sitt saksbehandlarsystem, ARENA.

På grunnlag av Det sentrale folkeregisteret blir det gjort ei tilfeldig trekking av familieeiningar som til saman utgjer 24 000 personar (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Kvart familiemedlem i alderen 15-74 år blir intervjua om si tilknyting til arbeidsmarknaden i ei nærare spesifisert referanseveke. intervjuobjekta deltar i alt 8 gonger i løpet av 8 påfølgjande kvartal.

Alle intervju skjer per telefon. Ein del opplysningar gitt ved tidlegare intervju blir nytta ved etterfølgjande intervju. Demografiske data blir innhenta frå Befolkningsregisteret i SSB. Personar som er trekte ut til å delta, skal helst svare sjølv, men om lag 15 prosent er indirekte intervju, dvs. ved svar frå nære familiemedlemmer. Det er oppgåveplikt, men tvangsmulkt blir ikkje praktisert.

Under sjølve intervjuet, som skjer ved bruk av PC-basert spørjeskjema, er det lagt inn fleire maskinelle rutinar for å førebyggje feil svar og/eller feil registrering av svar, t.d. når det gjeld talet på arbeidstimar i løpet av veka. I nokre tilfeller får intervjuaren "åtvaringar" ved registrering av svar, medan det i andre tilfelle er lagt inn maksimums- eller minimumsverdiar.

Statistikken frå AKU blir berekna slik at tala skal tilsvare heile befolkninga i alderen 15-74 år. Estimeringa byggjer på at kvar person i utvalet representerer fleire personar. Kor mange varierer, men for kvartalstal i 2017 er det om lag 195.

Estimeringsmetoden bruker fleire demografiske data og registeropplysningar relevante for tilknytinga til arbeidsmarknaden for å minimere standardfeil og rette opp mest mogleg av effekten av skeive svarutval i AKU, sidan fråfallet ikkje er tilfeldig. Ny metode blei lansert april 2018, men blir brukt også på data tilbake til 2006 for å få mest mogleg samanliknbare tidsseriar.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i fleire steg, og kallast multippel modell-kalibrering (MMK). Innleiingsvis blir hovudarbeidsmarknadsstatus i AKU modellert, det vil seie sysselsett, arbeidslaus og utanfor arbeidsstyrken, konsistent med ein multinomisk logit-modell[1] forklart med ei rekke registervariablar kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte heilt ledige, på tiltak og personar med nedsett arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonistar, utdanningsnivå, sivilstand, familiestorleik og innvandrarkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bustadfylke, og informasjon fra A-ordninga og Skattemeldingsregisteret. Modellen gir predikerte sannsynlegheiter for dei ulike hovudstatusane i AKU for einkvar i populasjonen. Månadsvektene i AKU blir kalibrerte ved hjelp av dei predikerte sannsynlegheitane og fleire registervariablar direkte[2]. Dette gjer at vektene også blir konsistente med populasjonen for tala i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og landsdel, i tillegg til konsistente vekter for talet på heil/deltids-lønstakarar etter kjønn og registersysselsette innvandrarar etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noko variansreduksjon, ved å utnytte meir effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen frå ulike register som SSB har kopla saman.

Utgangsvektene, før kalibreringa, er forholdet mellom talet på personar i populasjonen og bruttoutvalet pr. fylke, og tar omsyn til at personar i ulike fylke har ulik sjanse for å bli trekte ut i AKU.

For meir detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, sjå Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

For å gjera tolkinga av endringar mellom dei siste månadsvise tala enklare, blir tala sesongjusterte ved bruk av X12-ARIMA.

Justeringa skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer seriar for alder over/under 24 år kvar for seg for tala på sysselsette og arbeidslause. For utførte vekeverk sesongjusterer vi følgjande 3 seriar kvar for seg: personar 24 år og under, menn over 24 år og kvinner over 24 år. For registrerte heilt ledige hos NAV og registrerte heilt ledige hos NAV + personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak sesongjusterer vi fire seriar fordelt på kjønn kryssa med alder over/under 24 år kvar for seg. Totalane får vi ved å summere dei sesongjusterte delseriane i ettertid. Vi konstruerer kjønnsfordelte sesongjusterte tal for sysselsette, arbeidsledige og utførte vekeverk for personar 24 år og under ved at sesongjusterte seriar fordelte på alder blir brotne ned på kjønn ved hjelp av månadlege fordelingsnøklar. Fordelingsnøklane er laga av uoffisielle trendtal frå ekstrakjøringar av X12-ARIMA basert på AKU. Vi overlet til sesongjusteringsprogrammet å avgjere om additiv eller multiplikativ dekomponering av seriane gir best resultat, i tillegg til val av ARIMA-modell, og sesong- og trend. Desse optimale vala blir vanlegvis låste for eit år av gongen. Vi lar X12-ARIMA berekne sesongkomponentane og parametrane i prekorrigerings-regresjonane på nytt kvar månad. Dette er beste praksis for innstillingar av sesongjusteringsprogrammet, i følgje EUROSTAT, og blir gjort for å få lite revisjon av dei sesongjusterte tidsseriane gjennom året.

Vi lar sesongjusteringsprogrammet prekorrigere tidsseriane ved bruk av regresjonsanalyse. Vi har spesifisert høgresidevariablar for å ta omsyn til ekstreme verdiar og effektar av fridagar som ikkje plasserer seg på kvardagar i same månad i AKU kvart år. Dei sesongjusterte seriane for sysselsetting og arbeidsløyse for dei over 24 år og tala for utførte vekeverk blir prekorrigerte dersom påska er i mars. Tala for utførte vekeverk er dessutan sensitive for meir enkeltståande fridagar, og vert difor i tillegg prekorrigerte for effektar av: 2. påskedag i mars, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag. I tillegg korrigerer vi for talet på offentlege fridagar på vekedagar i desember og talet på normalarbeidsdagar i romjula og talet på vekedagar i juni som i AKU kjem i juli, fordi ein i AKU aldri deler referanseveker (måndag-søndag) mellom månader, slik kalenderen gjer (vi tar også høgde for at to av desse fridagane kan hamne på ein og same dato, f. eks. Kristi Himmelfartsdag på 17. mai i 2007 og 2012 og på 1. mai 2008). Alle høgresidevariablane er rekna som avvik får respektive månadsgjennomsnitt. I tillegg er variablane justert med ein vekemultiplikator for betre å justere for at nokre månader i AKU har 5 referanseveker, medan andre har 4.

Sjå punktet Om sesongjustering lenger ned for meir informasjon om sesongjusteringa.

Ikkje relevant.

Ny estimeringsmetode publisert i april 2018 tar i bruk fleire register som vil redusere statistisk usikkerheit og effekten av skeive utval. Dette fører til litt lågare nivå på sysselsette og nesten tilsvarende høgare nivå for personar utanfor arbeidsstyrken enn førre metode. Talet på arbeidslause endrer seg lite totalt sett. For å få mest mogleg samanliknbare tal, er tidsseriane reviderte tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringane varierer litt mellom grupper og over tid. For meir informasjon om endringane, sjå eigen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

AKU gjekk gjennom ei større omlegging frå januar 2006 , mest for å kome i samsvar med endringar som også er gjort i EU-landa i tråd med nye ILO-tilrådingar. Endringane gjaldt nokre mindre definisjonsendringar og justeringar av spørjeskjemaet. Samstundes blei utvalet utvida til å omfatte alle 15-åringar, og frå då blei alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkinga, i tråd med opplegget i andre land. Før 2006 var alder definert som fylte år ved utgangen av året. Frå og med publiseringa av tala for 1. kvartal 2012 handterer vi omlegginga i 2006 ved å starte tidsseriane i 2006. Fram til mars 2012 blei det gjort ved å halde 15-åringane utanfor talgrunnlaget som vart sesongjustert, for å unngå brot i tidsseriane.

Også i 1996 var det ei større omlegging. Frå april 1988 t.o.m. 1995 hadde vi berre ei veke i månaden som referanseperiode i AKU, medan vi frå og med 1996 gjekk over til kontinuerlege referanseveker, dvs. at alle vekene i året blir kartlagde. Før 1996 prøvde ein å unngå innslag av rørlege heilagdagar og fridagar i referansevekene (bortsett frå juli), for å gjera tala mest mogeleg samanliknbare frå år til år.

Brot i tidsseriane før 2006 blir nærare forklart i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C 748).

Internasjonale standardar blir brukte ved definisjonar og grupperingar, jfr. pkt 4.1, slik at tal frå AKU kan samanliknast med tal frå andre land med denne typen undersøkingar som kjelde.