2260_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/aar
2260
Samme andel funksjonshemmede i arbeid
statistikk
2008-09-01T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
akutu, Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, arbeidsmarked, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte, arbeidsledige, tilretteleggingFunksjonsevne , Sysselsetting, Helse, Arbeid og lønn
false

Personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidskraftundersøkelsen, 2008, 2. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Samme andel funksjonshemmede i arbeid

Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede var 45,3 prosent i 2. kvartal 2008, samme nivå som ett år tidligere. I hele befolkningen 15-66 år var i alt 77,3 prosent sysselsatt, en økning på over ett prosentpoeng fra året før.

Arbeidskraftundersøkelsen. Tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede, 2. kvartal 2008. Revidert 15. september 2008

Til sammen 251 000 funksjonshemmede var i arbeid i 2. kvartal 2008. Blant menn med funksjonshemning var 47,9 prosent sysselsatt. Tilsvarende tall for kvinner var 43,2 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 80,2 og 74,4 prosent.

30 prosent ønsket arbeid

Av de 304 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det 92 000, eller 30 prosent, som oppga at de ønsket arbeid. 16 000 av dem ble klassifisert som arbeidsledig ut fra kriteriene om aktiv søking og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet. Sammenlignet med tidligere år innebærer dette at flere funksjonshemmede ønsker et inntektsgivende arbeid. I 2. kvartal 2007 oppga 63 000, eller 21 prosent av de ikke-sysselsatte at de ønsket arbeid.

Minst forskjeller blant de yngste

Forskjellen i andel sysselsatte mellom funksjonshemmede og befolkningen totalt er klart mindre blant de yngste enn blant de eldre. I alderen 15-24 år er differansen 11 prosentpoeng, mens den ligger på nær 35 prosentpoeng i aldersgruppene over dette. Blant de eldste mellom 60 og 66 år er imidlertid differansen redusert til 25 prosentpoeng.

Nesten halvparten på deltid

47 prosent av de sysselsatte funksjonshemmede var deltidsarbeidende i 2. kvartal 2008, sammenlignet med 26 prosent av de sysselsatte i alt. Dette er på nivå med tallene for i fjor.

De funksjonshemmede er noe overrepresentert blant de sysselsatte i helse- og sosialtjenester og i primærnæringene, men utover dette er næringsfordelingen nokså sammenfallende med den som gjelder for de sysselsatte i alt.

64 prosent mottar stønad

64 prosent av dem med funksjonshemning mottok én eller flere stønader som følge av funksjonshemningen i 2. kvartal 2008. Av de sysselsatte med funksjonshemning var 40 prosent stønadsmottakere. I denne gruppen stønadsmottakere var 54 prosent mottakere av uførepensjon. Blant funksjonshemmede stønadsmottakere i alt mottok 69 prosent uførepensjon.

Flere kvinner enn menn mottok stønad. Blant funksjonshemmede i alt lå andelen stønadsmottakere på 68 prosent for kvinner og 58 prosent for menn. Blant de sysselsatte funksjonshemmede var andelen stønadsmottakere henholdsvis 45 og 35 prosent.

Begrensninger i arbeidsevnen

Av de funksjonshemmede som var i arbeid, oppga 67 prosent at funksjonshemningen begrenser hva slags type arbeidsoppgaver de kan utføre, tatt i betraktning de hjelpemidler de eventuelt har til rådighet. 58 prosent oppga at funksjonshemningen begrenser hvor mye de kan arbeide, det vil si den daglige eller ukentlige arbeidstiden. Dette er stort sett i samsvar med resultatene for tidligere år.

Tilrettelegging av arbeidet

55 prosent av de ansatte hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen ifølge tallene for 2. kvartal 2008, omtrent som i 2. kvartal året før. Tilrettelegging av arbeidet dreier seg i hovedsak om endringer i arbeidsoppgaver eller i arbeidstid og eventuelt fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Ofte kan det være snakk om kombinasjoner av disse tiltakene.

Av de som ikke hadde fått arbeidssituasjonen tilpasset funksjonshemningen, framholdt 24 prosent at det er behov for slik tilpasning, som i fjorårets undersøkelse. Av dem som allerede hadde fått noe tilrettelegging, var det 19 prosent som hadde behov for enda mer, også på linje med resultatet fra året før.

Endringer i datagrunnlaget

Undersøkelsen er basert på tilleggsspørsmål til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2008, da alle personer i alderen 15-66 år ble spurt om de mener å ha en funksjonshemning. Det er foretatt en del endringer i beregningsopplegget, så tallene for 2008 kan derfor ikke direkte sammenliknes med tall for tidligere år. Det er laget nye og sammenliknbare tall for 2006 og 2007 basert på det nye beregningsopplegget.

 

Det nye opplegget gir vesentlig høyere tall for personer med funksjonshemning i alt, og deres andel av befolkningen 15-66 år øker fra 15 til 17 prosent. Også tallet på sysselsatte og arbeidsledige med funksjonshemning blir dermed en del høyere, men ikke sysselsettings- og ledighetsprosenten.

 

Den ene endringen i beregningsopplegget er en tilpasning til endringer som ble innført i AKU generelt fra 2006. Nedre aldersgrense for å være med i undersøkelsen er satt ned fra 16 til 15 år, og alder regnes nå på intervjutidspunktet og ikke ved utgangen av året som tidligere. Det gir i seg selv litt andre nivåtall, og utslagene av dette ble presentert i forrige publisering (for 2007).

 

Utover dette er det også gjort noen endringer i selve estimeringsmetoden. Det er hovedårsaken til at tallet på personer med funksjonshemning blir klart høyere enn tidligere publisert. Spørsmålet i undersøkelsen hvor man klassifiserer seg som funksjonshemmet eller ikke, stilles bare til personer det er et direkte intervju med (altså ikke via andre familiemedlemmer). Dette gir en skjevhet i utvalget som den nye estimeringsmetoden retter bedre opp enn den gamle. Som nevnt betyr likevel ikke dette at sysselsettings- og ledighetsandelene påvirkes i særlig grad, og det er disse målene som er de klart viktigste for undersøkelsen.